Background Image
Previous Page  90 / 180 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 90 / 180 Next Page
Page Background

86

Lære for livet

undervisningsmetode kan man bygge opp elevens forståelse for mellommen-

neskelige relasjoner.

6.4 Gjørefagene mobilitet og ADL: opplæring i selvstendighet

Skolen er en viktig aktør for å fremme barns selvstendighet og mestring.

Prosessen skjer vanligvis mer eller mindre automatisk. Organiseringen, inn-

holdet og måten det undervises på i skolen fremmer utviklingen av selvsten-

dige elever. Slike prosesser er ikke like selvfølgelige for elever med JNCL. Uten

kunnskap om behovene til barn og ungdommer med JNCL kan man som lærer

fort havne i en situasjon der skolen fokuserer mye på omsorg og mindre på

mestring og selvstendighet.

Barn har rett til å utvikle seg ut fra sitt potensial uansett diagnose. Det å

være i stand til å velge, å påvirke, å handle eller å yte etter evne og kapasitet er

livskvalitet, og det er kognitivt stimulerende. Det er derfor viktig at elever med

JNCL blir stimulert til å lære å mestre situasjoner istedenfor at situasjonen blir

håndtert av andre.

Begrepene mestring og selvstendighet må imidlertid gis ulik mening av-

hengig av elevens aktuelle ståsted. Det er for eksempel forskjell på det å kunne

forsyne seg selv med saft og det å formidle at man ønsker saft. Begge variantene

inkluderer kvalitetselementet å kunne påvirke egen situasjon, men er eksem-

pler på to ulike typer selvstendighet. Den dagen noen fyller i glasset for eleven

uten at eleven involveres, har man fra en pedagogisk synsvinkel mistet noe.

6.4.1 Å fremme «sjåførrollen»

Mobilitet og ADL er viktige selvstendighetsfag for synshemmede elever.

Hvorfor skal barn og unge med JNCL lære mobilitet og ADL? Opplæringen

tar tid og ressurser, opplæringsformen kan oppfattes som lite inkluderende, og

opplæringsmålene kan oppfattes som svært kortsiktige og meningsløse med

tanke på JNCL-sykdommens forløp.

Mobilitet og ADL er likevel viktige fag for elever med JNCL. Helst skal fa-

gene nesten betraktes som en kultur som gjennomsyrer hverdagen fra tidlig

morgen til sen kveld. Gjørefagene kan betraktes som limet i hverdagen som

medfører at dagen får flyt og henger sammen. Om man for eksempel som mu-

sikkelsker ikke finner CD-spilleren sin, så forstyrres flyten, og man får fort et

unødvendig avhengighetsforhold til andre.

Hovedhensikten med opplæringen i gjørefagene er å fremme at eleven

blir sin egen sjåfør og ikke den evige passasjeren. Å være sin egen sjåfør er