7 / 508
GUNNERIA 80, 2016
5
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
SAMMENDRAG
Jørgensen, P.M., Weidemann, E. & Fremstad, E. 2016.
Flora Norvegica
av
J.E. Gunnerus. På norsk og med kommentarer. Gunneria 80. 505 s.
Dette er den første oversettelsen til norsk av Norges første flora, som ble utgitt på
latin i to bind i 1766 og 1776 (andre del posthumt, ved nevøen N.D. Gunnerus)
av biskop Johan Ernst Gunnerus (1718–73) i Nidaros bispedømme. Han var en
skolert mann (fra København, Halle og Jena), men han studerte aldri botanikk.
Likevel følte han en religiøs og patriotisk plikt til å skrive en flora. Han ble sterkt
inspirert og støttet av den samtidige Carl von Linné, som beundret Gunnerus’
arbeid. Floraen omfatter 1118 numre, hvorav noen arter (deriblant en svamp, nå
klassifisert som dyr) var nye for vitenskapen. Gunnerus er fremdeles anerkjent
som autor for noen plantenavn. Floraen er ikke bygd opp systematisk, men med
artene i tilfeldig ordning, tilsynelatende etter som Gunnerus ble kjent med dem.
Dette er ganske tungvint, etter som han dekker grupper fra mugg til skogstrær,
i blanding. Trass i tittelen dekker floraen hovedsakelig hans bispedømme, som
ved Gunnerus’ tid omfattet alle regioner fra Romsdal i Møre og Romsdal til Øst-
Finnmark, like til grensen mot Russland. Fra 1759 til sin død brukte han mye tid
og krefter på visitasreiser. Under disse samlet han ofte planter.
Gunnerus bruker Linnés nye binære nomenklatur uten videre diskusjon, men
inkluderer mange frasenavn fra eldre forfattere. Hans botaniske observasjoner
er ujevne og ikke alltid relevant ut fra våre synspunkt. Der er mange feil-
bestemmelser. Disse blir særlig avslørt når floratekstene sammenlignes med
Gunnerus’ herbarium, som nå tilhører herbarium TRH. Noen ganger, når han
hadde anledning til å sitte ved mikroskopet, kunne han bli svært detaljert, som
når han beskriver hvordan annulus i bregnesporangier fungerer. I utgangspunktet
inkluderer han i floraen hovedsakelig arter som han selv har studert, et prinsipp
som ikke er fulgt i floraens del 2. Blant kryptogamene var han særlig interessert i
alger, som han imidlertid ikke forsto særlig godt. Mer enn én gang beskriver han
samme arten under flere ulike navn. Herbariet viser at han ofte feilbestemte arter,
og til og med tok med arter som ikke vokser i Norge. De mange notene til teksten
tar bl.a. sikte på å klargjøre Gunnerus’ feil og misforståelser. I det siste kapitlet