24 / 58
22
Del 2 | metode
På bakgrunn av Bufetats oversikt fra 2010 over
godkjente og foreløpige godkjente statlige, private
og kommunale institusjoner i regionene Øst, Sør,
Vest, Midt og Nord, ble det laget en database. Akutte
institusjoner, MultifunC institusjoner og institusjoner
for enslig mindreårige asylsøkere ble ikke inkludert.
Totalt var det 163 institusjoner med 1600 godkjente
plasser som utgjorde databasen. Som vist i Figur 1
var det på kontakttidspunktet 65 institusjoner som
av ulike årsaker ble ekskludert. Det var dermed 98
tilgjengelig institusjoner, der 12 institusjoner ikke
ønsket å delta. Dette gir et institusjonelt frafall på 12
%. Av de 12 institusjonene som ikke ønsket å delta
oppga 2 av lederne at ungdommene var for syke/
dårlige, mens 10 ledere oppga at det var for stor
belastning for institusjonen å delta. Det var ingen
signifikante forskjeller mellom deltakende og ikke-
deltakende institusjoner med hensyn til eierform
eller geografisk beliggenhet. Av de 98 institusjonene
med 731 tilgjengelige plasser, ble 70 ungdommer
ekskludert i henhold til eksklusjonskriteriene
på individuelt nivå. Av disse oppga lederne at
ungdommene ikke snakket godt nok norsk (n
=13), ikke hadde norsk statsborgerskap (n=7), at
ungdommene var for syke til å delta (n=4) eller for
unge til å delta (n=6), at de falt utenfor målgruppen
(n=24), at de ikke var tilstede fordi de var på rømmen
eller innlagt til akutt psykiatrisk behandling
(n=12), eller at de hadde diagnosen psykisk
utviklingshemming med svak fungering (n=4). Vi ble
da sittende igjen med 86 tilgjengelige («eligible»)
institusjoner med 601 tilgjengelig ungdommer. Av
disse var det 400 som deltok i studien, som gir et
frafall på 33 %.
2.2 FREMGANGSMÅTE
Tilgjengelige avdelinger/institusjoner ble tilfeldig
rangert og institusjonene ble kontaktet i denne
tilfeldige rekkefølgen. Leder ved institusjonen ble
informert om prosjektet både muntlig og skriftlig, og
rekrutteringen av ungdommene ble gjort via ansatte
på institusjonen. De ansatte på institusjonen innhentet
også informerte samtykker fra ungdommene. Dersom
ungdommen var under 16 år sørget institusjonen for
at det også ble innhentet samtykke fra den som hadde
omsorgen for ungdommen, i tillegg til samtykke fra
ungdommen selv.
Når informert samtykke var blitt innhentet ble det
avtalt besøk av en forskningsassistent på avdelingen/
institusjonen. Totalt var det 4 forskningsassistenter
som reiste ut til ungdommene der de bodde. For å få
kvalitativt gode data ble hver enkelt ungdom intervjuet
personlig (i motsetning til kun spørreskjema- og
registerdata). Gjennomsnittlig ble det brukt 2.5 timer
per ungdom, maksimalt 4 timer. For at belastningen
ikke skulle bli for stor for ungdommene ble det tatt
pauser hver time og man hadde muligheten til å
dele opp datainnsamlingen over 2 dager. I tillegg til
ungdommene, ble hovedkontaktene(særkontaktene/
primærkontaktene) til hver ungdom intervjuet og
bedt om å besvare et spørreskjema om ungdommen.
Leder ved institusjonen ble bedt om å fylle ut et
spørreskjema om forholdene ved institusjonen.