- På førsteåret nå er det kun én jente på spillteknologi, i tillegg til to jenter som er utvekslingsstudenter. Til sammenligning har vi 25 gutter. På tredjeåret har vi også kun fire jenter, og over 20 gutter. På andreåret er det forholdsvis mange jenter, men årsaken er nok at det er et relativt lite kull. Kjønnsfordelingen er skeiv også på de andre studieløpene. Og det handler ikke om at bransjen ikke vil få inn flere kvinner. Vi utdanner rett og slett ikke nok, forklarer førsteamanuensis ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Helga Dís Ísfold Sigurðardóttir.

Starter tidlig

Sigurðardóttir har lenge engasjert seg i å få flere kvinner til å satse på studier innen IT. Hun forteller at barn helt fra barneskolenivå blir kulturelt indoktrinert til å tro at IT er en guttegreie.

- Jeg har selv intervjuet åtteåringer, og i den alderen er jentene like interesserte som guttene. Men da jeg intervjuet dem igjen som 11/12-åringer har jentene mistet all selvtilliten sin når det gjelder teknologi.

Dette er ifølge Sigurðardóttir kulturelt forankret. I enkelte land, som for eksempel Malaysia, er IT sett på som en typisk kvinneyrke, da det ikke krever fysisk anstrengelse. I Europa, er derimot tendensen det motsatte, og det skyldes en slags selvoppfyllende profeti.

- Det er nok sammensatt, men mye forskning viser at allerede på grunnskolen får jenter dårligere selvtillit når det kommer til IT, samtidig som at guttene får bedre, og i noen tilfeller, litt for bra selvtillit. Det er rett og slett fordi guttene selv tror at de er flinke på IT og data, nettopp fordi de har vokst opp med en forestilling om at teknologi er en gutte-, og ikke jentegreie, forteller hun.

De viktige forbildene

For å gjøre noe med denne forestillingen, har NORD Universitet, i samarbeid med flere andre universiteter, satt i gang flere tiltak rettet mot potensielle søkere på ungdomsskole-, og videregåendenivå. En fellesnevner for flere av disse prosjektene er bruken av forbilder.

- Vi fikk veldig positive reaksjoner da vi introduserte studentene for kvinnelige rollemodeller. Jeg visste at det var viktig, men ikke at det var så viktig. Studentene lyste opp da de hørte om kvinnene som var med å grunnlegge mye av det vi bruker i teknologien i dag. Som f.eks. Ada Lovelace og Hedy Lamarr.

Ada Lovelace var en britisk kvinne som levde i London i første halvdel av 1800-tallet, og blir ansett som verdens første dataprogrammerer. Hedy Lamarr var en Østerrisk-Ungarsk skuespiller og oppfinner, som blant annet var med på å forme bruken av frekvenshopping for å kryptere radiokommunikasjon. Det er likevel bare ikke disse historiske skikkelsene som fungerer som forbilder. Også kvinnelige studenter, og kvinner som har lyktes innen teknologisektoren, blir eksponert for potensielle studenter gjennom disse tiltakene.

Nord bruker aktivt sosiale medier for å rekkrutere til sine linjer, også gjennom for eksempel appen Snapchat. Det er aktive studenter som er ansiktet utad i disse kampanjene. Sigurðardóttir står selv bak rekrutteringen, oger hun svært bevisst på å vise fram de kvinnelige studentene.

- Det er jo slik at vi presenterer en uproporsjonal mengde jenter i sosiale medier, i forhold til hva vi faktisk har akkurat nå. Men det er jo noe vi gjør bevisst. Jeg tror det er veldig viktig for dem som kanskje skal søke seg hit, at de ser at det er jenter som trives og lykkes her, forteller hun.

Tre tiltak

Hittil jobber NORD universitet med tre konkrete tiltak for å få opp kvinneandelen: “Jenter og teknologi” som er et samarbeid med NTNU og NHO, det Excited-støttede "Nord Girl Network", og et prosjekt finansiert av Nordplus med den fengende tittelen “Girls just wanna have fun-damental IT-skills”.

Prosjektet “Jenter og teknologi” hadde sitt første arrangement i februar.

- Da fikk vi rundt 400 jenter fra Steinkjer og omegn på Dampsaga Kulturhus, og introduserte dem for forbilder fra bransjen. Blant annet noen av våre tidligere studenter. I foajeen var det også stands hvor studentene viste fram hva de jobbet med. Jentene fikk forsøke modellering, og de fikk spille spillene studentene hadde laget. Det var selvsagt noen som var veldig innstilt på at dette ikke var noe for seg, men de fleste koste seg, forteller Sigurðardóttir.

Likevel ser hun for seg å gjøre små justeringer før de kjører på med en ny runde.

- Lærdommen fra det er kanskje at vi skal gjøre slik som NTNU har gjort: få jentene til å skrive et motivasjonsbrev for hvorfor de vil delta på teknologidagen. Jeg tror effekten kan bli bedre hvis det bare er jenter som virkelig ønsker å være der som er der. Selv om det ikke var noe obligatorisk, er det klart at noen dro utelukkende fordi venninnene dro, fordi det var gratis pizza, eller fordi det var et alternativ til skolen.

Nordisk samarbeid

Det Nordplus-støttede prosjektet “Girls just wanna have fun-damental IT-skills” er i samarbeid med universiteter i Danmark, Finland og Island.

- Vi samarbeider med andre universiteter som også driver med det vi kaller “kreativ IT”, og det går også utover bare spillutvikling, og bare film- og tv-produksjon, som er det vi tilbyr her, forklarer Sigurðardóttir.

I tillegg til arrangementene med potensielle søkere, fokuserer de også gjennom dette prosjektet på å følge opp lærerne deres. I de andre landene er de allerede i gang, og her i Norge har Sigurdardottir vært i kontakt med skolene på Steinkjer, og skal starte opp over nyttår.

- Hovedformålet er først og fremst å åpne muligheter for jentene. Vi har ingen illusjon om at alle disse jentene kommer til å strømme til oss, men det er viktig at vi viser dem at teknologi er mer enn å hamre inn tørre koder, eller å fikle med ledninger, forteller hun.

Da workshoppene som regel går over et noe begrenset tidsrom er fokuset ofte på at det de jobber med skal være lekent og kreativt.

- En av tingene som ble forsøkt på Island var et verktøy som heter Sonic Pi. Der lages musikk ved hjelp av koder. Ikke drag and drop, men ekte koding.

Selv om de ikke holdt på så alt for lenge, var det stor suksess. De som prøvde koste seg, og opplevde mestring, uten at det ble barnslig og fordummende.

- Det er nettopp det vi ønsker å oppnå: at det blir litt lekent. Hvis det gir dem en mestringsfølelse, og de derfor vurderer alternativer innen teknologi, har vi oppnådd noe, forteller hun.

En kjempesuksess

Det siste tiltaket ble startet i samarbeid med Excited, kalles “Nord Girl Network” og er et kvinnenettverk.

- Vi var jo litt usikre, og visste ikke om jentene kom til å bli med. Men det har de altså gjort. De er veldig aktive og ivrige, forteller Sigurðardóttir.

De har arrangert foredragskvelder, og invitert forelesere.

- De inviterte forelserene er for det meste damer som selv har lyktes innen teknologisektoren. Det er deltakerne selv som har valgt ut hvem de ønsker skal komme. Jentene i dette nettverket er også opptatt av at det ikke skal bli et nettverk som begrenser seg til å kun gjelde disse studiene, som en slags linjeforening. De ønsker derfor å også inkludere kvinner som er ferdig på studiet sitt, eller som på andre måter jobber eller interesserer seg for teknologi.

Og foredragskveldene er også åpne for menn.

- Det er jo folk fra bransjen som kommer og har noe å si, og det er selvfølgelig også relevant for menn. Så de er veldig støttende, og dukker opp på møtene, forteller Sigurðardóttir, og legger til:

- Gutter kan jo også ha veldig godt av å møte disse forbildene, for de er jo også deres forbilder. De jobber jo innen bransjen guttene utdanner seg til også.

I tillegg til foredragene, bidrar Nord Girl Network også til andre prosjekter.

- Vi er nå i en litt kjedelig overgangsfase her på Steinkjer. Det bygges ny campus, og vi må nøye oss med midlertidige løsninger. Det er forsket på, og konkludert med, at slike miljømessige faktorer har større effekt på kvinnelige studenter enn på mannlige. Støy, bråk, og stygge omgivelser gjør at kvinner trives dårligere enn menn, forteller Sigurðardóttir.

De har derfor fått støtte til å bedre de midlertidige arbeidslokalene. Både praktisk og estetisk.

- Det snakk om ting som for eksempel å kjøpe lamper for å bedre lysforholdene på lesesalen, og pynte veggene med kunstverk laget av studenter, forklarer hun.

Tiltak funker

Fordelingen mellom menn og kvinner er ganske lik i alle samarbeidslandene. Og erfaring viser at slike tiltak fungerer svært godt.

- På Island har de hatt ekstra mye fokus på dette de siste årene, så de har faktisk kommet opp mot 40% jenter i noen av datafagene sine. Det tror jeg skyldes at de har lagt hardt arbeid i det.

Lokal erfaring tilsier også det samme.

- For rundt 20 år siden, på daværende HiNT, hadde vi en slik satsing hvor målet var å øke mengden jenter, i et studie som senere ble spilldesign. Da fikk vi faktisk en 50/50-fordeling. Etter vi var ferdig med den satsingen tok det bare et par år før vi igjen var nede i kun 10% jenter. Så vi vet at det hjelper å ha fokus på det, men det for å få det til å vare er vi avhengige av mer langvarige tiltak, forklarer Sigurðardóttir.