198 / 222
198
aktiviteter som barnet/ungdommen finner innholdsrike, og hvor de kan utfolde
seg fritt på egne premisser. I begynnelsen, når synet enda er tilfredsstillende
mht. å orientere seg, vil oftest barnet aktivere seg uten mye tilrettelegging.
Man bør imidlertid være oppmerksom på at spenningene i muskulaturen med
koordinasjonsvansker allerede er til stede, selv om de ikke synes godt på et tidlig
tidspunkt. Dessuten er det anstrengende å holde nakken og overkroppen i en stilling
som medfører visuell oversikt, dvs. litt dreid. Til sammen utgjør dette en belastning
på kroppen som virker trettbart, og som øker pausebehov. Derfor anbefales å være
oppmerksom på tegn til trettbarhet og regulere intensiteten i aktiviteten deretter.
Likeså anbefales å legge inn små pauser med avspenningsøvelser. Det anbefales
regelmessig sjekk av status innenfor testprosedyrene i kap. 4, f.eks. et par ganger
årlig i tillegg til mer spesifikk nevromotorisk status utført av fysioterapeut. Dette
kan utføres av alle som står for aktivisering, både de som har mest kontakt med
brukeren til daglig, men også av fysioterapeut. Alle funksjonsendringer og justering
av aktivitetsbildet som fremkommer på bakgrunn av dette må kommuniseres til alle
ansvarlige, så tiltakene samkjøres.
Romorientering/spatial forståelse
Med JNCL følger nedsatt ledd- og muskelsans. Når det i tillegg er synsnedsettelse,
eller mangel på syn, påvirkes både balansefunksjonen og evnen til å orientere
seg i rommet. Dette har konsekvenser for spatial oversikt, som svekkes, og det
påvirker også evnen til å bedømme forholdet mellom objekter i definerte rom,
eller flater. En god ide for å imøtekomme denne utviklingen vil være å vektlegge
flere gjøremål som har karakter av spatial organisering. Det kan være hvordan man
plasserer ting på bordet, kler av og på seg eller setter sammen apparater for øvelser.
Henled ungdommens oppmerksomhet på plasseringen av gjenstander og få dem
til å bidra med delaktighet. Ved plassering av apparater og definering av stasjoner
ved stasjonstrening er det viktig at barnet selv er delaktig. I f.eks. fysioterapi- og
kroppsøvingstimer har min erfaring vært at ungdommene har vært mer nærværende
i forhold til timens innhold når de har vært med på å organisere arealet de senere har
anvendt til aktivitet. Dette er med på å forsterke hukommelsen omkring og holde
fokus på timens innhold. At det spatiale konseptet, altså gjenstandenes innbyrdes
plassering, er likt fra gang til gang, er en viktig læringsmessig forutsetning. Derved
kan energien fokuseres mer mot innholdet i aktivitetene og de fysiske og mentale
prosessene omkring disse, mens det spatiale konseptet overlates til langtidsminnet.
Eventuelle forandringer av konseptet bør alltid gjøres sammen med barnet/
ungdommen og vedlikeholdes over et visst tidsperspektiv for å etableres i minnet, jfr.
kap. 5 «Rammestruktur og organiseringsformer».