117 / 180
Kapittel 7 Sentrale pedagogiske områder
113
Et eksempel på livslang interesse for fysisk aktivitet: Ole, som er 20 år gammel, gjen-
nomfører på eget initiativ sitt treningsprogramhver kveld før han går og legger seg. Han
har identifisert seg som en idrettsmann, og interessen har bidratt til god fysisk form.
Med økende alder vil mer målrettet kondisjonstrening og styrketrening av de
store muskelgruppene være nyttig. Sykdomsforløpet gjør at motorikken foran-
dres. Grovmotorikken påvirkes gjerne først. Ungdommed JNCL utvikler avvik
i kroppsholdning, med dreining og sammenfall av overkroppen, tendenser til
innoverdreining i hoftene og bøyning i hofter og knær. Dette er relativt tidlige
symptomer i sykdomsutviklingen. I tillegg til endringer i kroppsholdning inn-
trer også vansker med å kontrollere bevegelsene. Det oppstår økt reflektorisk
aktivitet, såkalt rigiditet, som arbeider imot barnets egne bevegelser. Resultatet
blir redusert evne til full leddbevegelse og redusert koordinasjons- og balanse-
evne. En slik utvikling kan kreve fysioterapi og mer spesialisert trening. Viktige
muskelgrupper å fokusere på er de musklene som strekker i nakke, rygg, arm
og ben og motvirker sammenfall av kroppen. Et annet fokus kan være tempo.
Løping på tredemølle kan også gi positiv effekt på motorikk i gange og løp.
Tempovariasjoner er her lettere å gjennomføre (Jeremiassen, 2010).
Barn og unge med JNCL bør være fysisk aktive både i fritiden og på skolen.
Treningen bør være allsidig i starten og gjerne inkludere en fysisk økt pr. dag.
Å trene dans til skoleballet
kan være et godt eksempel
på en motiverende fysisk
aktivitet.