84
Lære for livet
tilbakemeldinger som «ja, du holder i saltkaret». Auditiv læring omfatter også
at læreren forklarer og tolker hendelser i omgivelsene som eleven ikke kan opp-
fatte visuelt eller taktilt. Stimulering av auditiv læring gjøres blant annet gjen-
nom å gjøre lydbøker tilgjengelig for eleven så tidlig som mulig. Hjelpemidler
som PC bør tidlig ha funksjoner som talesyntese (digital tale).
Det finnes også en annen form for auditiv læring som bør nevnes i denne sam-
menhengen, nemlig ekkolokalisering. Dette er et relativt ukjent fenomen for
de fleste av oss. Ekkolokalisering betyr at en blind person sender ut lydsignaler,
gjerne høyfrekvente, og oppfatter ekkoet fra objekter i omgivelsen. Eksempler
på at en elev ekkolokaliserer, er at eleven smatter med munnen, skraper med
føttene eller har uvanlige former for prating og hoiing. Ferdigheten kan bli så
god at noen lærer å høre forskjellen på en trevegg eller murvegg. De dyktigste
kan oppfatte et objekt på 50 x 20 cm på ti meters avstand. Fenomenet er mest
kjent i dyreverdenen, for eksempel hos delfiner og flaggermus. Noen elever
med JNCL utvikler denne ferdigheten, som læres gjennom en kombinasjon
av at eleven er aktiv og selvstendig. Den aktive og selvstendige eleven vil søke
etter informasjon fra omgivelsene, og eleven vil etter hvert lære å oppfatte mer
lydinformasjon fra en og samme situasjon. Eleven blir altså en ekspert på å lytte
(Elmerskog, 2008).
Man underviser ikke barn med JNCL i ekkolokalisering. Man tilrettelegger
derimot for ekkolokalisering gjennom å lære barnet selvstendighet, spesielt i
forbindelse med forflytning og motoriske handlinger. Noen ganger bør man
unngå å drøfte ferdigheten med eleven, ettersom ferdigheten vil fungere uten
Figur 6: Ekkolokalisering
Bildet viser en mann som
skaper lyder ved hjelp av
føttene. Lydbølgene, som
treffer et hus og et tre, ska
per ekkoer som mannen
har lært å oppfatte.