Kapittel 6 Læring og læringsvinduer
81
kjenner på objektet
kongle
. Det er noen fellestrekk ved denne situasjonen som
blant annet pedagogikken bør ta hensyn til.
6.3.1 Det visuelle læringsvinduet
Det er ingen sans som er så innholdsrik som synet, og det ligger mye sann-
het i påstanden at «et blikk sier mer enn tusen ord». Dette utsagnet har noen
pedagogiske konsekvenser: Det kan for eksempel være lettere å knekke lese-
koden ved hjelp av synet enn ved taktil læring. Det er lettere å etablere driften
selvstendighet når barnet ser, når barnet kan imitere visuelt, og når barnet kan
sammenligne seg med andre.
Det er viktig å huske på at elever med diagnosen JNCL vil være preget av
at de en gang har sett. Tross blindheten vil barna i stor grad tenke visuelt. I en
pedagogisk sammenheng er dette faktisk en styrke. Eleven vil kunne assosiere
ved hjelp av visuelle erfaringer når han/hun kjenner på et objekt, og eleven
har lettere for å forstå helheten sammenlignet med en elev som er født blind. I
tillegg vil eleven kunne være mer opptatt av farger og utseende sammenlignet
med barn som er født blinde.
For elever med JNCL er det naturlig å bruke ordet «se», selv om han/hun er
helt blind. Eleven vil for eksempel be om å få se på en film eller gå ut og se på
skolens nye buss.
Som pedagog betyr dette at man bør legge til rette for visuell læring så lenge
dette er funksjonelt og mulig, blant annet gjennom visuelle hjelpemidler som
lese-TV, fysisk tilrettelegging som lyssetting, markeringer i gode kontrastfar-
ger, eller gjennom å plassere eleven lengst frem i rommet slik at eleven sitter
nær hendelsenes sentrum.
Det er for eksempel lettere å lære kompliserte ferdigheter som å knyte skolisser,
bruke kniv og gaffel, smøre på en brødskive, håndtere glidelåsen på jakken, danse,
sage en trefjøl osv. når eleven har synet i behold.
Selv om elever med JNCL mister synet, vil de beholde mange visuelle minner.
Dette kan resultere i at eleven opplever å ha sett noe, men at stimuleringen fak-
tisk var auditiv eller taktil. Dette kommer av at eleven får visuelle assosiasjoner
til opplevelsen, men ikke er seg bevisst hvilke sanser som har gitt opplevelsen.
Som lærer bør man ikke gjøre et nummer ut av slike episoder. Videre bør man
bruke ordet «se» på en naturlig måte til tross for at eleven er blind.