Kommunikasjon med barn via tolk

Kommunikasjon med barn via tolk

Kapittel 1

Innledning

I februar 2010 startet et 4-årig prosjekt knyttet til

språktolking

for barn i en flerfaglig prosjektgruppe i

Trondheim.

Prosjektgruppen har vært bestående av fagpersoner

fra Dronning Mauds Minne Høgskole for

barnehagelærerutdanning, Tolk Midt-Norge (Den

kommunale tolke- og oversettelsestjenesten i Trondheim)

og Ressurssenter om Vold og Traumatisk stress og

Selvmordsforebygging Region Midt, RVTS Midt.

Prosjektet har foregått i perioden 2010-2014. Prosjektet

har handlet om kommunikasjon med barn den første

tiden i Norge når språket og kulturen er ukjent for barnet.

Bakgrunn

Kliniske og praktiske erfaringer fra profesjonelt arbeid

Bakgrunn for prosjektet var blant annet

prosjektgruppemedlemmenes egne erfaringer i feltet. Vi

har alle erfaringer med barn som ikke deler norsk språk

fra ulike settinger, som barnehage, skole, helsetjeneste,

andre kommunale tjenester og i behandling og terapi.

Vi har i klinisk praksis og i samhandling med barna

og personale i barnehager og skoler observert at barn

og unge har kommet i dårlige utviklingssirkler og

risikofylt utenforskap pga. kommunikasjonsvansker

og misforståelser

. I vår region er bruk av

morsmålsassistenter, noe som tidligere kan ha sikret en

bedre kommunikasjon med barn som har lite utviklet

norsk språk, ikke lenger generell praksis

I teksten brukes hovedsakelig begrepet tolk synonymt med begrepet

språktolk

Vi vil poengtere at ikke alle barn som ikke deler språk med omgivelsene

vil komme inn i uheldige utviklingssirkler og utenforskap. Vi har likervel

bred erfaring på at

små utfordringer grunnet språkvansker

kan vokse seg

uforholdsmessig store.

Mer om dette i kap. 6

Vi har i mange tilfeller erfart at kommunikasjon med

barn som ikke deler eller har et lite utviklet norsk språk

ofte blir søkt lettet med kroppsspråk, tegn og fingerspråk,

bruk av konkreter og bilder, elementer fra teknikken

tegn til tale, eller å snakke tydelig, langsomt og høyt

på norsk, og evt. med støtte i et tredjespråk som fransk

eller engelsk. Vi har sett barn som hadde vansker med å

etablere trygghet og tillit, og barn som ikke ble trygge.

Vi har sett barn som har hatt vansker med å tilpasse seg,

å forstå forventinger og sin plass i barnehagen og på

skolen. Vi har opplevd vonde misforståelser, frustrerte

barn, utagerende barn, utrygge og redde barn. Det kan i

utgangspunktet være små ting som over tid med haltende

kommunikasjon vokste seg store, og som utviklet seg til

atferdsproblemer, emosjonelle vansker og en vedvarende

negativ utvikling.

Vi har registrert at barns stemme er fraværende i mange

sammenhenger. Vi har sett barn som ikke ble snakket

med, trolig pga. at man ikke delte et velutviklet felles

språk. Dette er erfaringer som har berørt oss sterkt

både som mennesker og fagpersoner. Vi har i mange

situasjoner kjent på et sterkt ubehag og følelser av å

komme til kort. Dette er erfaringer vi deler med mange

andre fagpersoner som arbeider med barn vi ikke deler

språk med.

Forekomst av kommunikasjon via tolk med barn

Ut fra det vi kjenner til fra den kommunale tolketjenesten

i Trondheim er generelt etterspørselen av språktolk til

kommunikasjon med barn lav. Trondheim er en av de

større bykommunene i landet, med en relativt stor andel

innbyggere med et annet morsmål enn norsk. Vi er

klar over at forhold i Trondheim ikke nødvendigvis sier

noe om forholdene ellers i landet, men de kan være en

indikator.

Vi har søkt å finne tall på anvendelsen av språktolk

i kommunikasjon med barn. Men vi har ikke funnet

noen lett tilgjengelig statistikk. Samtaler med foreldre

registreres på barnets navn. Ofte er det også slik at

navn på hvem det skal tolkes for ikke registreres i

tolketjenestene, kun hvem som er bestiller av tjenesten.