Kommunikasjon med barn via tolk

Kommunikasjon med barn via tolk

Sammendrag

Kommunikasjon med barn via tolk

– et flerfaglig samarbeidsprosjekt

Studien hadde som hensikt å undersøke hva som er

spesielt ved å kommunisere med små barn via tolk og om

det kreves særskilt kompetanse i tolkesituasjoner med

små barn. Hva kan være utfordringer og muligheter i

tolkemedierte samtaler med utgangspunkt i henholdsvis

barnets, barnehagelærerens og tolkens opplevelser?

Denne kvalitative studien er delvis utviklet i samarbeid

med språktolker og barnehageansatte og bygger på teori

om aksjonsforskning. Den handler om kommunikasjon

mellom barnehagelærere og barn i alderen 3-6 år via

tolk i barnehagen. Barna var nye i barnehagen og hadde

ikke tilegnet seg et funksjonelt norsk språk. Åtte

barn, seks barnehagelærere og tretten tolker har deltatt

i prosjektet. Barnehagen har hatt tolk tre timer hver

dag i to uker i barnets oppstartsfase. Tolkene tolket

i tre situasjoner som ble filmet (informasjonssamtale

med barnet, samlingsstund og måltid) og ut over

dette så mye som mulig mellom barnet og de andre i

barnehagen i denne tiden. I etterkant ble barnet, tolken

og barnehagelærer intervjuet. Barns rettigheter har

stått sentralt i prosjektets begrunnelser. Likedan har

teori om tolkefaglighet, om tilknytning mellom barn

og voksne, barnehagens organisering, arbeidsformer og

oppstartrutiner stått sentralt som grunnlag for drøfting

av funn. Vi fant at tolkingen var svært krevende, spesielt

for tolkene, særlig i lek og andre uformelle situasjoner.

Tolkene opplevde utfordringer i tolkerollen, i samspillet

med barnet og i situasjoner hvor barnet ønsket hjelp

med ulike oppgaver. Vår valgte organisering av tolking

i tre sammenhengende timer gav utfordringer, men

også muligheter for barn og barnehage. Fordelene ved

kommunikasjon via tolk var mange: Barna i studien var

svært ulike og hvordan de møtte og samhandlet med

tolken var svært forskjellig, men alle viste at de satte pris

på at det var tolk i barnehagen, og på selve tolkingen. De

ble mer vitale og fikk økte muligheter til sosialt samspill

og deltakelse. Barnehagelærerne opplevde det som nyttig

med tolk, de fikk bedre kontakt med barna og syntes

de ble raskere og bedre kjent med hverandre. Men også

de pekte på at barna var ulike og hadde ulike behov for

tolking. Tolkene opplevde oppgaven som meningsfull

og viktig, men utfordrende. Spesielt opplevde de at

det var viktig at barnet fikk tillit til dem. For å oppnå

dette måtte de ofte gå ut over sine retningslinjer for

tolkefaglighet. Barnehagelærerne sa de ville foretrukket

morsmålsassistent framfor tolk som språkstøtte til barn

om de måtte velge, men vi argumenterer for at de to ulike

yrkesrollene heller vil utfylle hverandre. Vår undersøkelse

har vist at språktolking kan være et viktig tilbud for

å ivareta barns rettigheter for ytring og deltakelse, og

forebygge utenforskap når barn ikke deler språk med

andre i barnehagen.

Søkeord

tolk, språktolk, barn, barnehage, barns rettigheter,

utenforskap, kommunikasjon med barn, oppstart i

barnehage, tilknytning, tolkefaglighet.