13
ningen er tjenesten PressDisplay, der den enkelte kan få
tilgang til aviser på 58 ulike språk både hjemmefra via
sitt lånekort eller via PC på biblioteket. I tillegg repre-
senterer biblioteket noe trygt. Foreldre tør å la sønner og
døtre være på biblioteket – enten det er for å gjøre lekser,
bruke PC’en, låne bøker eller lese aviser. Det fins ingen
nøyaktig oversikt over bakgrunnen til bibliotekets bruke-
re, men med det blotte øye er det lett å se at biblioteket
fungerer som et flerkulturelt samfunn i miniatyr.
Terskelen for å oppsøke biblioteket er lav, noe som gjør
biblioteket til en unik arena for nye tiltak. De fleste vet
hvor de finner biblioteket, og de forbinder noe positivt
med det. Det er sannsynligvis noe av hemmeligheten bak
suksessen «språkkafé». Da folkebiblioteket i Stavanger
inviterte til sin første språkkafé i 2014 kom det 88.
Etterhvert kommer det fast 100-120 deltakere og 13-15
frivillige fra Røde kors. Dette var flere hundre prosent
mer enn de mest optimistiske anslagene og sier mye om
både behov og interesse. Språkkaféene i prosjektet er
jevnt over svært godt besøkt, og i Oslo på Gamle Tøyen
filial, setter møtelokalets areal begrensninger for antall
deltakere. Her snakker vi om et tilbud som er så populært
at det gir bibliotekene både bemanningsmessige og areal-
messige utfordringer.
Vi skal nå se nærmere på hva prosjektet «Leselyst, språk
og IKT» har utviklet i løpet av prosjektperioden. Her er det
mange språkkaféer, men det er også veldig mye annet!