12 / 40
12
som likebehandling. Likebehandling av ulike mennesker
gir sjelden likt resultat. Dette innebærer et krav til
tjenesteapparatet om å foreta individuelle vurderinger
og tilby spesielle tjenester der dette er nødvendig for å
oppnå et likeverdig tilbud.
Språk er en viktig forutsetning for å kunne formidle be-
hov og for å tilby gode og likeverdige tjenester. Innenfor
velferdsapparatet vil bruk av tolk være et nødvendig
hjelpemiddel når ansatte og brukere ikke snakker
samme språk. I de fleste hverdagssammenhenger vil det
være vanskelig å se for seg at det er tolker tilgjengelig.
Dette gjør utvikling av språklige ferdigheter uhyre viktig.
Utdanningssystemet har en sentral rolle i språkopplæ-
ringen. Barn og unge har rett på grunn- og videregående
skolegang og vil gjennom dette også få språkopplæring.
For voksne er det ikke en like klar rettighet. Hvis du
kommer som flyktning, har du rett til et introduksjonstil-
bud (norsk og samfunnskunnskap) etter Introduksjonslo-
ven. Kommer du derimot til Norge som arbeidsinnvandrer
eller via familiegjenforening, har du ikke på samme måte
rett og plikt til norskopplæring. Dette gjør at mange ikke
fanges opp godt nok av utdanningssystemet. Andre har
kanskje gått på norskkurs, men har i liten grad prakti-
sert sine norskkunnskaper. Dette får konsekvenser for
deltakelsen i både storsamfunn og nærmiljø.
BIBLIOTEKET SOM MØTEPLASS
OG INTEGRERINGSARENA
Biblioteket verken kan eller skal overta utdanningssys-
temets ansvar for norskopplæring. Tvert imot er utdan-
ningsinstitusjonene i svært mange tilfeller viktige og gode
samarbeidspartnere for biblioteket. På den andre siden
er det også slik det er beskrevet over, en del voksne som
trenger språkopplæring, men som enten ikke har krav
på formell språkopplæring, eller som har gjennomført
introduksjonstilbud med norsk og samfunnsfag, men som
trenger ytterligere opplæring. For disse gruppene kan det
uformelle kurstilbudet et bibliotek kan tilby være av stor
betydning. Biblioteket har en unik posisjon som møteplass.
For mange minoritetsspråklige er biblioteket noe de
kjenner fra hjemlandet. For andre representerer dette et
møte med noe helt nytt. For Amal Aden, som vi omtalte
innledningsvis, var hennes møte med biblioteket en
erfaring som fikk store følger for hennes språkutvikling.
Da hun oppsøkte biblioteket for første gang, kunne hun
verken lese eller skrive. Biblioteket ble hennes fristed og
bibliotekarene ble hennes «lærere» og inspiratorer.
Amal Adens historie er unik i den forstand at hun, mer
og mindre på egen hånd, gikk fra å være analfabet til å
bli forfatter. Men – historien om bibliotekets betydning
for minoritetsspråklige deler hun med mange. «Avis- og
tidsskriftkroken» på folkebibliotekene har i en årrekke
bidratt med informasjon hjemmefra og vært en mø-
teplass for mennesker på tvers av kultur og språklig
bakgrunn. Den norske pensjonisten leser kanskje lokal-
avisa fra hjemplassen, mens den iranske innvandreren
leser nyheter fra sitt eget hjemland. Og selv om internett
har overtatt mye av nyhetsformidlingen, er biblioteket
fortsatt en viktig fysisk møteplass.
I det digitale samfunnet spiller også folkebibliotekene
en viktig rolle når det gjelder å gi befolkningen tilgang til
gode digitale tjenester. Et eksempel på en slik elektro-
nisk tjeneste som er spesielt viktig for innvandrerbefolk-