8 / 40
8
Vi har valgt å kalle dette for et inspirasjonshefte. Heftet
gir ingen fasit, men formidler erfaringer som har fungert
der de er prøvd ut. Noen av ideene er prøvd ut mange
steder. Dette gjelder for eksempel språkkaféene, som
etter hvert ble gjennomført i alle de fem kommunene.
Folkebiblioteket i Trondheim var først ute med å lage
språkkafé for minoritetsspråklige i Norge, men etter
hvert er konseptet videreutviklet og har funnet sin lokale
form i de andre bibliotekene. Dette er prosjektjobbing på
sitt beste! Noen utvikler et opplegg, andre lar seg inspi-
rerer til å gjøre noe lignende, og i dette «noe lignende»
skjer det noe kreativt. Språkkaféen finner sin lokale
form. På samme måte ønsker vi at dette heftet skal bli
brukt. La deg inspirere, men ikke tenk «blåkopi».
Inspirasjonsheftet skal tjene litt ulike formål. Det skal
formidle prosjekterfaringer, men det skal også bidra til
økt kunnskap om flerkulturelle bibliotekstjenester. Dette
var også noe av formålet da Nasjonalbiblioteket i 2013 ga
ut temanummeret «Kultur, inkludering og bibliotek» - om
bibliotekenes rolle i et mangfoldig samfunn. I innlednin-
gen gjengis forfatteren og samfunnsdebattanten Amal
Adens møte med bøkenes verden:
Jeg kjente på bøkene. Bladde i dem. Luktet på dem. Så
uendelig mange bøker. Jeg hadde aldri sett så mange
bøker før. Det var overveldende. Jeg kunne verken lese
eller skrive, men synet av alle bøkene gjorde meg nys-
gjerrige. Det var litteraturen som reddet meg. Biblioteket
ble mitt fristed. (Gjengitt i Bibliotecha Nova 1-2013)
Amal Aden er ikke den eneste som har beskrevet biblio-
teket som et slags fristed. Da byrådet i Oslo ville legge
ned bibliotekfilialen på Tøyen, reagerte ungdommene
spontant. I en rekke avisopplag om saken kom det fram
hvilken betydning biblioteket hadde hatt for dem og hva
en slik nedleggelse ville bety både for den enkelte og
for miljøet. Bibliotekets integreringsfunksjon ble særlig
vektlagt, men også den rollen biblioteket spiller som
fristed og møteplass. Dette gjelder enten du er etnisk
norsk eller har annen etnisk bakgrunn, og det gjelder
enten du er ung eller gammel, mann eller kvinne, rik el-
ler fattig. Bibliotekets rolle som formidler av det frie ord
må heller ikke undervurderes. I en tid der ytringsfriheten
er truet i store deler av verden, representerer biblioteket
som institusjon en viktig motvekt.
Et hefte som dette skal gi rom for både de små tankene
og de store refleksjonene, og det skal inneholde stoff
om både biblioteket og bibliotekets brukere. I denne
sammenhengen er fokus særlig rettet mot minoritets-
språklige. Det kan være asylsøkeren fra Afghanistan,
arbeidsinnvandreren fra Polen, hun eller han som er gift
med en etnisk nordmann eller har kommet gjennom
familieinnvandring med slekt som har bodd her lenge.
Minoritetsbefolkningen er mangfoldig, noe vi skal se
nærmere på i neste kapittel.