7 / 40
7
INNLEDNING
Bibliotekene står i en særstilling når det gjelder å nå ut
til hele befolkningen. Det fins bibliotek i alle kommuner,
og bibliotekene har et tilbud som appellerer til de aller
fleste – barn og voksne, menn og kvinner, og mennesker
med ulik kulturell og språklig bakgrunn. Gratisprinsippet
gjør at alle, uansett økonomi, kan låne – enten det dreier
seg om bøker, musikk eller filmer. Biblioteket er også et
sted du kan lese aviser, gjøre lekser, gjøre gruppearbeid,
låne PC, få hjelp til å finne informasjon eller delta i små
og store arrangementer.
I flere år har bibliotekene jobbet med å videreutvikle det
de omtaler som flerkulturelle bibliotekstjenester. Med
prosjektet «Leselyst, språk og IKT» har folkebibliotekene
i de største byene tatt tjenestetilbudet et skritt videre.
Prosjektarbeidsformen har bidratt til større bevissthet
rundt egen praksis – på hva som fungerer, hvorfor det
fungerer, og hva som skal til for å videreutvikle arbei-
det. Å utvikle god praksis har vært et viktig stikkord.
God praksis kan handle om alt fra å sette i gang en ny
aktivitet til å utvikle bevisstheten om hvilke brukergrup-
per bibliotekene har. Det kan også handle om å nå ut med
informasjon om hva biblioteket er. Dette er særlig viktig
overfor grupper som ikke kjenner biblioteket fra eget
hjemland.
Målsettingen med prosjektet har vært å bidra til at
personer med minoritetsbakgrunn skal utvikle bedre
språkforståelse, få økt leselyst, få bedre digital kom-
petanse og gjennom dette bidra til økt deltakelse og
inkludering i samfunnet. Gjennom prosjektsamarbeidet
har de fem folkebibliotekene utvekslet erfaringer og
inspirert hverandre til å prøve ut nye tiltak. Sammen med
seg har bibliotekene hatt forskere som har fulgt prosjek-
tet hele veien – stilt spørsmål, kommet med innspill og
bidratt til refleksjon rundt egen praksis. Vi har kalt oss
selv følgeforskere.
Følgeforskning er en evalueringsform der prosess og
resultat blir sett i sammenheng og der forskerne er
dialogpartnere – ikke distanserte betraktere. Denne
forskningsformen forutsetter et likeverdig samarbeid hvor
forskeren er én blant flere aktører. Metoden egner seg
godt i prosjekter hvor man følger en konkret endrings-
prosess, høster erfaringer underveis og tar nye erfaringer
med videre i arbeidet. På denne måten blir forskningen
en læringsprosess – ikke bare kunnskapsinnhenting. Mot
slutten av prosjektet har forskernes rolle vært å skriftlig-
gjøre erfaringer som er gjort gjennom prosjektperioden.
Prosessen fra prosjekt til tekst er en prosess som
innebærer sortering, prioritering og til slutt utvelging.
For dem som har deltatt aktivt i prosjektet, kan det være
viktig å få fram så mye som mulig av det som har skjedd
lokalt. For dem som skal lese om erfaringene etterpå,
kan det være viktigere å få fram noen hovedtrekk – belyst
gjennom eksempler. Denne utvelgelsesprosessen kan til
tider være vanskelig. Hva er viktig? Hvor mye må med for
å gjøre teksten konkret og nær? Hvordan balansere mel-
lom eksempler og analyse? Alt kan ikke få plass mellom
to permer, men vår ambisjon har vært å få fram de store
linjene samtidig som vi greier å få fram dynamikken i
prosjektet. Gjennom språkkaféer, lesegrupper, skrive-
verksteder med mye mer får vi små gløtt inn i levende
møter mellom mennesker med ulike livshistorier. Dette er
erfaringer vi ønsker å dele.