Barnevernrapport

del 1 | bakgrunn for studien

barnevernet. Forfatteren sammenlignet forskjeller i

livskvalitet hos 30 israelske barn og unge i alderen 10-

17 år, der livskvalitet ble evaluert av en saksbehandler

i barnevernet, en profesjonell som ikke var involvert i

saken, barnet selv og dets foreldre. Foreldrene skåret

gjennomgående sitt barns livskvalitet som høyere enn

de to profesjonelle informantene.

Manglende forskning, metodologiske

begrensninger og motstridende resultater i de få

eksisterende livskvalitetsstudiene som er utført i

barneverninstitusjoner gjør det vanskelig å generere

hypoteser om hvordan de opplever at de har det på

ulike livsområder. Det er dokumentert høye nivåer

av emosjonelle og atferdsmessige vansker hos unge

i barneverninstitusjoner (Kjelsberg & Nygren, 2004),

som man antar vil påvirke beboernes livskvalitet i

en negativ retning. Det har tidligere blitt påvist at

barn og unge i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP)

har dårlig livskvalitet (Bastiaansen et al., 2005;

Jozefiak et al., 2010), men det finnes ingen studier

som sammenligner livskvalitet hos ungdommer i

barneverninstitusjoner med pasienter i BUP.

Det er bekymringsfullt at det er gjort så lite forskning

på livskvalitet hos barn i barneverninstitusjoner.

Denne undersøkelsen er den første, store

undersøkelsen som ser på livskvalitet hos ungdom

i norske barneverninstitusjoner både med selv- og

sekundær rapport. Resultater fra vår studie vil bli

presentert i kapittel 3.4 Livskvalitet hos ungdommer i

barneverninstitusjon.