64
I denne sammenhengen bes eleven angi berøringspunkter på ulike deler av kroppen.
Hudsensibiliteten varierer sterkt mellom forskjellige punkter, - størst på fingrene og
adskillig dårligere på ryggen. Derfor anbefales prøver som omfatter flere kategorier,
f.eks. håndflata, håndryggen, skulderen, ryggen, baksida av leggen og tærne.
Undersøker kan anvende hendene ved berøring (uten å bevege) og stryke forsiktig
med et papirark. De to berøringsformene aktiviserer ulike prosesser i det taktile
persepsjonsapparatet. Eleven må være avkledd på områdene som prøves.
Håndflata Grei
angivelse
Vansker med å
angi område
Store
vansker
Sideforskjell
v/h?
Forskjell
mellom de to
berøringsformene?
Håndryggen Grei
angivelse
Vansker med å
angi område
Store
vansker
Sideforskjell
v/h?
Forskjell
mellom de to
berøringsformene?
Skulderen Grei
angivelse
Vansker med å
angi område
Store
vansker
Sideforskjell
v/h?
Forskjell
mellom de to
berøringsformene?
Ryggen
Grei
angivelse
Vansker med å
angi område
Store
vansker
Sideforskjell
v/h?
Forskjell
mellom de to
berøringsformene?
Baksida av
leggen
Grei
angivelse
Vansker med å
angi område
Store
vansker
Sideforskjell
v/h?
Forskjell
mellom de to
berøringsformene?
Tærne
Grei
angivelse
Vansker med å
angi område
Store
vansker
Sideforskjell
v/h?
Forskjell
mellom de to
berøringsformene?
Resultatet av utprøvingen av spesielt stereognostisk sans og hudsensibilitet (s. 66-
67) bør ha konsekvenser for hvordan man legger opp enhver situasjon hvor hendene
benyttes. Når synet begynner å svikte er hendene i hovedsak det redskapet som
skaffer informasjon om omgivelsene. De brukes også til å lese med.