83 / 180
Kapittel 6 Læring og læringsvinduer
79
lydkilden, for eksempel gjennom å rette opp kroppen i kombinasjon med små
hodebevegelser. Oppmerksomhetsrettingen kan i tillegg registreres av elevens
mimikk. Lytteren får så å si en egen karakter. Den «
berørende
» eleven er lettere
å identifisere. Her legger ikke bare eleven hånden på objektet, han/hun under-
søker objektet med fingrene, bruker bevegelse, kanskje til og med munnen som
redskap. I en tredje modus, bruk av synet, vil barnet visuelt fokusere på objektet
og kanskje bøye seg frem mot det. Ofte vil en se et skifte i modi, der en elev går
fra å være lyttende, til berørende eller seende. I noen tilfeller er det ikke samsvar
mellom arbeidsoppgave og elevens modus. Dette ser en når en elev burde være
lyttende, men i stedet har oppmerksomheten rettet mot medelever eller andre
stimuli i omgivelsene. Et tydelig tegn på feil oppmerksomhetsretting er således
at eleven snakker om noe som ikke er relevant for den aktuelle oppgaven.
Kari er sterkt synshemmet, men kan fortsatt bruke sitt syn i mange sammenhenger.
Bildet er et godt eksempel på læringsmoduset «aktiv oppmerksomhetsretting».