![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0081.png)
77
Kapittel 6 Læring og læringsvinduer
6.1 Begrepet læring
Skolen er en institusjon som avspeiler samfunnet. Alle mennesker, uansett for-
utsetninger, skal gå mange år i skolen. Skolehistorien i Norge har vært gjennom
segregering, integrering, inkludering og differensiering.
I utgangspunktet skal alle elever gjennomden samme skolen, uansett hvilken
bagasje de har med seg. Kunnskapsløftets generelle del sier noe om tankesettet
man legger til grunn for opplæringen (Utdanningsdirektoratet, 2012). Å la et
menneske utvikle seg som meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenn-
dannende, samarbeidende, miljøbevisst og integrert gir mange utfordringer.
I skolen bruker man en pedagogikk og en metodikk som bygger sten på
sten. Å ha en elev med JNCL snur hele den tradisjonelle pedagogiske tenkemå-
ten på hodet. I barnet som har fått diagnosen JNCL ligger en personlighet man
må ta vare på. Et lite menneske er født normalt og tilegner seg tidlig ferdigheter
på lik linje med andre. Noe i menneskekroppen begynner plutselig å forandre
seg, slik at funksjoner blir svekket og brutt ned. Det lille mennesket har følelser
og erfaringer, opplevelser og erindringer. Det er nysgjerrig på livet som oss
andre. Barnet har sett verden med former, farger og bevegelser.
En elev med JNCL-diagnose vil ha behov for et utvidet lærebegrep. Læring
må ses i et helhetlig perspektiv, som en totalprosess. Men hva slags kunnskap
skal verdsettes? Hva vil man oppnå med utdanningen til det enkelte barnet?
Hva finner barnet mening i? Man må ta ansvar for balansegangen mellom me-
ning i nået og behovene i fremtiden.