Background Image
Previous Page  31 / 64 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 31 / 64 Next Page
Page Background

31

ZEB

annual report 2014

publikum i media. Gjennom en kvalitativ og

kvantitativ analyse av 1774 nyhetsartikler i

trykte media i Norge mellom 2005 og 2012,

har vi studert interaksjonen mellom media og

bygningseksperter og beskrevet nøkkelrollen

ekspertene har spilt i formidlingen av denne

“nyheten”.

Som teoretisk tilnærming har vi brukt

mediatisering, en term fra mediestudier

som beskriver hva som skjer når prosesser

og strukturer utspilles i tekniske media

snarere enn i direkte mellommenneskelig

kommunikasjon. Det er tydelig at norsk

media støtter seg på ekspertenes kunnskaper

i formidlingen av lavenergikonsepter og

informasjon om nye, mer miljøvennlige

byggemåter. I de analyserte avisartiklene,

refererer media til en rekke ulike personer

med relevant kunnskap om bygningsteknikk;

både forskere, ingeniører, arkitekter, fysikere,

planleggere og utbyggere.

Vi fant to hovedtyper av ekspertinvolvering

i media. Den første typen er “fiktiv

implementering” av lavenergibygg, der

ekspertene fremstår som pionerbrukere av

lavenergibygg gjennom en “hjemme-hos

historie”. Ekspertene bor sammen med

sine familier i pilotbyggene og fremstår som

privatpersoner som er svært fornøyde med

de nye tekniske løsningene som de mestrer

helt fint. Media normaliserer det nye hjemmet

og tar ekspertene ned fra “elfenbenstårnet”

slik at de fremstår som folk flest. Den

potensielle motsetningen mellom ekspertens

“vanlige hjem” og den “banebrytende

innovasjonen” blir visket ut. Hensikten er

å endre den offentlige oppfatningen til en

økende akseptering av det “nye hjemmet”.

Ekspertene blir ledet til å snakke til for folk

flest og formidler resultatene fra sin forskning

og praksis slik at det blir forståelig for leserne.

En gjensidig læringsprosess oppstår mellom

leserne, media og ekspertene.

Den andre typen ekspertinvolvering

er gjennom nye byggeprosjekter.

Bygningsekspertene kommuniserer

med publikum og formidler resultatene

sine via media gjennom høyt profilerte

prosjekter som Brøset og Powerhouse.

Forskningsinstitusjoner som NTNU og

SINTEF, prestisjefylte arkitektkontorer,

offentlige institusjoner og miljøorganisasjoner

spiller en viktig rolle i disse prosjektene. I

disse tilfellene er ekspertene hovedpersoner

i media, enten gjennom intervjuer eller (som

oftest) gjennom en “kronikk”. Analysen viser

tydelig at ekspertene unngår å involvere

seg i media som skriver om mislykkede

prosjekter. Fravær av engasjement i

fiaskoprosjekter og forekomsten av direkte

engasjement i kronikker viser at ekspertene

velger nøye og strategisk hvor de vil delta.

Bygningsekspertene involverer seg i media på

sine egne premisser.

For å konkludere, mediatiseringen av

lavenergibygninger i Norge viser at media

spiller en støttende rolle. Vi så muligheter

for gjensidig læring for publikum, media

og eksperter. I tillegg, ved å normalisere

pilotbyggene og koble hverdagsliv med

teknologisk innovasjon, har mediatiseringen

av lavenergibygninger bidratt positiv til et

inntrykk av at det nye og det kjente kan

forenes.

References

|

Referanser

:

Forthcoming article in Building Research and

Information by Liana Müller & Thomas Berker.

Multikomfort Exterior, Photo: Paal A. Schwital/

Metro

|

Multikomfort utomhus. Foto: Paal A.

Schwital/Metro