33 / 64
33
ZEB
annual report 2014
on these findings, there is a need for further
discussions and research on how to present
and calculate the “costs” and benefits of future
ZEB buildings.
|
Diskusjoner om hva nye bærekraftige
bygninger koster er et sentralt trekk ved
norsk offentlig diskusjon om oppføring
av bygninger med høye miljøambisjoner.
Økonomiske beregninger spiller en nøkkelrolle
i kontroverser rundt nye bygninger. Disse
beregningene vil alltid inkludere og ekskludere
visse faktorer, men nøyaktig hvordan disse
bestemmes for eksempel av arkitekter, av
rådgivende ingeniører, i forskernes kontorer
eller på byggeplassen er avgjørende når det
gjelder muligheten for å bygge med høye
miljøambisjoner.
En analyse er gjennomført som bygger
på perspektiver utviklet i vitenskaps- og
teknologistudier (STS), mer spesifikt i studier
av hvordan økonomi og økonomiske verktøy
bidrar til formingen av samfunnet. I tillegg til
å beskrive vidt forskjellige måter for hvordan
“merkostnader” er begrunnet, diskuteres
hvordan “merkostnader” virker retorisk ved at
det legger rammer for hva som blir relevant å
legge vekt på. Den underliggende ideen for
en slik analyse er at detaljerte beskrivelser av
ulike innramminger vil gi kunnskap som kan
bidra til en mer produktiv dialog mellom de
ulike gruppene som er involvert i bygging med
høye miljøambisjoner og å definere bærekraft
i det byggede miljøet.
Basert på analyse av norske trykte medier og
ekspertrapporter beskrives fire ulike måter å
ramme inn kostnader ved nye bygninger med
høye miljøambisjoner. Avhengig av om det er
et fokus på innovasjon, miljøkostnader, ENØK
eller direkte lønnsomhet for entreprenørfirma
påvirker det hvordan de tallene som
presenteres som “merkostnader” er produsert,
presentert og vurdert. Mens et fokus på
innovasjon, for eksempel, ville avskrive
merkostnader for on-site produktutvikling
som produktive investeringer, kan et fokus
på direkte lønnsomhet ikke gjøre det. Og det
å beregne miljøkostnader (f.eks bidraget til
klimaendringer) er svært forskjellig fra fokus
på kostnadseffektivitet i et ENØK-perspektiv.
Forskjellene mellom disse fire tilnærmingene
er umulig å samle i ett tall som representerer
den “ekte” merkostnaden siden alle fire
er basert på ulike tolkninger av begrepet
“kostnader” og hva det skal inkludere eller
ekskludere. For å bidra til et gjennombrudd i
markedet for nullutslippsbygninger er alle fire
typer motivasjon (innovasjon, miljø, ENØK,
privat profitt) nyttige drivere, og å fokusere
bare på en av dem ville bety å gå glipp av tre
ekstra muligheter. Basert på disse funnene, er
det behov for videre diskusjoner og forskning
på presentasjon og beregning av “kostnader”
og fordelene ved fremtidige ZEB bygninger.
References
|
Referanser
:
Solli, J., Berker, T. Economic feasability and
zero emissions buildings - a state of the
art report. ZEB Project Report nr 19:2014.
SINTEF Academic Press, ISBN 978-82-536-
1419-9.
Experts visiting Multikomfort. Photo: Anne G. Lien
|
Eksperter besøker Multikomfort. Foto: Anne G. Lien