Prosjektleder: Egil G. Gjølme

Skole: Charlottenlund ungdomsskole

Video om water competence ved Charlottenlund ungdomsskole

Video om «Utendørs svømme- og livredningsopplæring»

• Les mer om forskningsprosjektet Water Competence
• Følg Water Competence på Facebook

Prosjektleder: Georgios Neokleous

Skole: Huseby barneskole

Video om «Bruk av morsmål i engelskundervisning»

Bruken av morsmål i engelskopplæringen må i større grad undersøkes grundigere for å skape bevissthet rundt fordelene som kan knyttes til dette, samt hvordan dette kan nyttes effektivt i et flerspråklig klasserom. Dette er særlig aktuelt ettersom de fleste studier analyserer problemstillingen fra lærerens perspektiv, kun med minimal diskusjon rundt hva elevene mener (Neokleous, 2017). Ingen studier i norske engelskundervisningsklasserom har blitt gjennomført for å få fram elevenes syn (Krulatz et al., 2016). Videre fremstår definisjonen rundt fornuftig/optimal bruk av morsmål fremdeles vag og lite utforsket i litteraturen (Hall & Cook, 2012; Neokleous, 2017). For å fylle dette tomrommet, er hensikten med dette prosjektet å utvide forskningsblikket gjennom et fokus på praktiserende engelsklærere og elevenes oppfatning av bruken av morsmål, og den viktige rollen de kan ha i avgrensingen av fornuftig/optimal bruk av morsmål. Gjennom et forsøk på å fremkalle lærernes og elevenes perspektiver, er hensikten med dette prosjektet å besvare følgende spørsmål:

1. Hva mener elevene om den generelle tilstedeværelsen og bruk av morsmål i klasserommet?
2. Hva er deltakerne i prosjektet sine syn på verdien av å bruke morsmål som en ressurs for å lære engelsk?
3. Mener praktiserende engelsklærere at læreplanen for engelsk burde tilby tydeligere føringer angående bruken av morsmål i klasserommet? d) Hvordan forholder praktiserende engelsklærere seg til tilstedeværelsen av forskjellige morsmål i et flerspråklig miljø? Bruker de elevenes morsmål? I så fall, når?

Langtidsmålet for prosjektet er å utvikle en fornuftig/optimal morsmålsbruksmodell, noe som har blitt identifisert som et manglende forskningsområde i litteraturen (Hall & Cook, 2012), med læringsaktiviteter og klasseromsstrategier som kan bli implementert i barneskolen og fremmedspråksundervisningen for lærerstudenter i Norge og i utlandet.

References:

Hall, G., & Cook, G. (2012). Own-language use in language teaching and learning. Language Teaching, 45(3), 271-308. 

Krulatz, A., Neokleous, G., & Henningsen, F. V. (2016). Towards an understanding of target language use in the EFL classroom: A report from Norway. International Journal for 21st Century Education, 3(Special), 137-152.

Neokleous, G. (2017). Closing the gap: Student attitudes toward first language use in monolingual EFL classrooms. TESOL Journal, 8(2), 314-341

Prosjektleder: Alex Strømme

Skole: Charlottenlund ungdomsskole og Charlottenlund videregående skole

PLUSS (Praksis – Lærerutdanning – Skole – Samarbeid) er et prosjekt som har i sitt utspring i «Skolebasert kompetanseutvikling i vurdering (SKUV)», som er en regional satsning der skolene utvikler sine vurderingspraksiser i et nettverk av skoler og sammen med Institutt for lærerutdanning, NTNU. Et sentralt mål er å bidra til å utvikle vurderingskompetanse gjennom praktisk handling i de enkelte fag/fagområder. Skoleledelsens nærvær i dette arbeidet støtter en profesjonell vurderingskultur blant lærerne, og at vurderingskompetansen utvikles i et lærende fellesskap. Charlottenlund vgs. en av de involverte skolene.

Den langsiktige målsettingen med prosjektet PLUSS er å etablere samarbeid og systematisk utvikle samarbeidspraksiser mellom skolebaserte veiledere og universitets lærere i lærerutdanningen, som fører til nærmere kontakt eller integrering mellom skoler og universitet i lærerutdanningen. Vi utvikler profesjonelle læringsfellesskap, der veiledere i skolen og universitetslærerne har felles forståelse for rammeplanen, bruker samme språk om undervisning av lærerstudenter, og deler informasjon om studentenes læring som utgangspunkt for å undersøke og utvikle undervisningspraksis av lærerstudenter. Vi vil planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning/veiledning både på Institutt for lærerutdanning og i skolene til det beste for lærerstudentene, gjennom å gjøre både erfarings- og forskningsbaserte valg i utdanningen.

Det er etablert tre delprosjekter der ulike faggrupper på Institutt for lærerutdanning og på skolen samarbeider:

• Biologi/naturfag: Bidra til utvikling av vurderingspraksis av praktisk arbeid i skolen. En lærer prøver ut nye praksiser på bakgrunn av erfaringer fra yrkesfaglærere på skolen. Disse erfaringene bringer hun tilbake til lærerstudentene gjennom et samarbeid med en fagdidaktiker.
• Norsk og engelsk: Veiledningsdokumentet som et verktøy for å utvikle lærerstudentenes kompetanse i undervisningsplanlegging i norsk og engelsk. Gjennom spørreskjemaer og intervju undersøkes 1) hvordan lærerstudenter, praksislærere og fagdidaktikere/oppfølgingslærere i norsk og engelsk forstår veiledningsdokumentets målsetting, funksjon og bruk, og 2) hvordan veiledningsdokumentet brukes som et verktøy for å utvikle lærerstudentenes kompetanse i undervisningsplanlegging i norsk og engelsk.
• Praksis og pedagogikk: Utvikle studentenes forståelse av kontaktlærerrollen gjennom systematisk samarbeid mellom universitet og praksisskole om undervisning av «skolens indre liv».

Prosjektleder: Anders Sanne

Skole: Charlottenlund videregående skole

Vi ønsker å heve kvaliteten på kommunikasjonen i klasserommet slik at elevenes matematikkforståelse kommer fram og styrkes. Målet er å lære mer om hvordan vi kan utvikle og understøtte tenkende klasserom der elevene er aktive både kognitiv og verbalt.

Initiativet til prosjektet kommer fra matematikklærere på Charlottenlund VGS. De bruker mye tid på å legge planer for hva elevene skal gjøre i timene. Lærerne ønsker å rette fokus mot selve kommunikasjonen i sin planlegging. Ved NTNU, Institutt for lærerutdanning, erfarer vi at studentene synes det er vanskelig å omsette teori til god praksis i klasserommet. Et samarbeid med erfarne matematikklærere om å videreutvikle deres undervisningspraksis vil gi oss økt innsikt i hva som oppleves som vanskelig, og vi vil lære mer om hvilke grep lærerne kan gjøre for å lykkes bedre med å omsette teori til god praksis.

Peter Liljedahl (Liljedahl, 2014, 2018) har gjennom en årrekke forsket på og utviklet strategier for «Building Thinking Classrooms». Ved Institutt for lærerutdanning har vi prøvd ut noen av Liljedahls ideer i vår undervisning og i samarbeid med lærerstudenter. Liljedahl (2018, s. 314–315) tilbyr elleve verktøy/teknikker som man kan ta i bruk for å bygge et tenkende klasserom. God kommunikasjon er en helt sentral del av dette, og matematikklærerne på Charlottenlund VGS uttrykker et klart ønske om å lære mer om og prøve ut Liljedahls ideer, verktøy og teknikker sammen med Institutt for lærerutdanning.

For lærerne ved Charlottenlund er det viktig å fasilitere en forsiktig utprøving av og skaffe seg noen første erfaringer med noen av de verktøyene/teknikkene Liljedahl foreslår. I løpet av skoleåret 2020-2021 vil vi gjøre systematiske forsøk med teknikker og verktøy knyttet til kommunikasjonen i klasserommet. Det meste av vår datainnsamling vil gjøre i løpet av dette skoleåret, og vi vil starte arbeidet med analyse og skriving. Prosjektet avsluttes høsten 2021.

Referanser

Liljedahl, P. (2014). The Affordances of Using Visibly Random Groups in a Mathematics Classroom - Transforming Mathematics Instruction: Multiple Approaches and Practices. I Y. Li, E. A. Silver, & S. Li (Red.), Transforming Mathematics Instruction. Advances in Mathematics Education. (s. 127–144). Cham: Springer International Publishing.

Liljedahl, P. (2018). Building Thinking Classrooms - Teaching and Learning Secondary School Mathematics: Canadian Perspectives in an International Context. I A. Kajander, J. Holm, & E. J. Chernoff (Red.), Teaching and Learning Secondary School Mathematics. Advances in Mathematics Education. (s. 307–316). Cham: Springer International Publishing.

Prosjektleder: Marit Uthus

Skole: Huseby barneskole

Huseby – en skole for elevmangfold

Elevmangfold er selve «varemerket» for Huseby barneskole, og inkludering har derfor også en helt naturlig og sterk forankring i skolens pedagogiske plattform. Med dette som bakteppe har skolens ansatte lang erfaring med å imøtekomme elever med ulike språk og ulik kulturell kapital, så vel som elever med store variasjoner i behov og læreforutsetninger.

Universitetsskolesamarbeidet – inkludering som felles paraply

Også ved lærerutdanningen er mangfold og inkludering særskilt vektlagte satsningsområder. På den måten har prosjektet stor felles verdi for både elever og ansatte ved Huseby skole, samt forskere, lærerutdannere og lærerstudenter ved Institutt for lærerutdanning.

Behov for forskningsbasert kunnskap

Til tross for at idealet om en inkluderende skole har stått sterkt i norsk skole over lang tid, foreligger det lite forskningsbasert kunnskap om hvordan lykkes med praksisendring i retning inkludering. Behovet for ny praksisrelevant kunnskap på feltet synes derfor stort.

Samarbeid og samskapning

Ideen bak dette prosjektet er at inkludering i skolen ikke må forstås som noe en oppnår en gang for alle, men tvert imot som en prosess som må skapes og omskapes i møte med elevmangfold. Det er elevene selv som vet best om en skole oppleves inkluderende eller ikke, og med det ønsker vi å sette elevenes egne stemmer og medvirkning i sentrum i prosjektet. Gjennom tett samarbeid og samskapning søker partene å vinne ny forskningsbasert innsikt i inkludering som prosess. Vårt felles langsiktige mål er intet mindre enn å bidra til et større løft, for skoler her i landet og verden over: «Sammen for inkludering i en mangfoldig skole».

Inkludering som del av fagfornyelsen

I forbindelse med innflytting i nytt skolebygg sommeren 2021, vektlegger skolen arbeidet med fysisk læringsmiljø. Mål og evalueringspunkt knyttet til dette tar utgangspunkt i de pedagogiske prinsippene formidling, fordypning og samarbeid, og utprøving foregår i alle klasserom og SFO. Tanken er at en delt forståelse for det fysiske og praktiske rommet både kan gi en dypere forståelse for Fagfornyelsen, samt bygge opp om et felles verdigrunnlag hva angår inkludering. Mer informasjon om prosjekt med fokus på skolens Mock-up rom finner du lenger ned på siden i prosjektet "Differensiert undervisning i mock-up rom".

Prosjektleder: Klara Rokkones

Skole: Charlottenlund ungdomsskole og Charlottenlund videregående skole

Video om prosjektet

Behov for stadig flere fagarbeidere

Utdanning av fagarbeidere er svært viktig for Norsk økonomi, og arbeidslivet trenger i stadig økende grad medarbeidere med fag-/svennebrev (NOU 2019: 25, 2019). Det er gjort forskjellige tiltak for å øke rekrutteringen til yrkesfag, men på grunn av diversiteten til yrkesfagene vil det ikke nødvendigvis være slik at enhver strategi virker positivt på alle fagretninger (NOU 2019: 25, 2019) (Olsen, 2012). Et eksempel på dette er yrkesfagenes år som ble arrangert i 2018 for å øke interessen for yrkesfag, dette var et samarbeid mellom blant annet LO, NHO, KS, opplæringskontorer og fylkeskommuner (WorldSkills Norway, 2019). Resultatet i rene søkertall ble en oppgang i antall søkere til yrkesfag med 1200 søkere, men en nedgang i antall søkere til TIP på 400 søkere (Kunnskapsdepartementet, 2018). Rekruttering til TIP-fagene er det lite og til dels mangelfull forskning på, men det finnes en del undersøkelser som viser til at det i fremtiden vil kunne bli stor mangel på fagarbeidere om dagens rekrutteringsnivå opprettholdes (Dapi, Gjefsen, Sparrman, & Stølen, 2016, ss. 54-56).

Å anvende fremtidsrettede teknologier ved undervisning av ungdomsskoleelever – et samarbeid

Dette prosjektet startet skoleåret 2017-18 som en del av USSIT, og det hadde vært svært vanskelig å gjennomføre uten det formelle samarbeidet mellom Charlottenlund ungdomsskole og Charlottenlund videregående skole. Prosjektets hovedformål er forske på hvordan man kan anvende fremtidsrettede teknologier for å skape interesse for TIP blant ungdomsskoleelever. For å gjennomføre denne forskningen har vi som har deltatt i prosjektet gjennomført utprøving med hospitering på Vg1 TIP av en gruppe ungdomsskoleelever gjennom tre år. Denne hospiteringen har blitt brukt til datainnsamling til blant annet en bachelorstudie som kunne fortelle at elevene oppfattet hospiteringen som positiv, men at en bachelorstudie gir for lite rom til å finne gode svar på spørsmålene.

Større datainnsamling

For å kunne utføre en større studie av utprøvingen blir det gjennomført en masterstudie hvor både student og veileder har tilknytning til prosjektet. Denne masterstudien vil dra nytte av all datainnsamling som har vært gjort gjennom utprøvingen, men i tillegg til dette gjennomføres det intervju av forskjellige deltakere. Da ungdomsskoleelevene startet deltakelsen i 2017 hadde de nettopp startet på 8. trinn, noe som medfører at de høsten 2020 startet videregående utdanning. Dette medfører at alle undersøkelser som er gjort i forhold til interesseendring hos ungdomsskoleelevene nå faktisk kan måles. Masterstudien ble påbegynt høsten 2019 og er planlagt fullført våren 2021, og vi håper denne gir oss ny og større innsikt i hvordan lærere kan samarbeide på tvers av trinn og skoler for å hjelpe ungdommer til å velge rett utdanning.

Bibliografi

Dapi, B., Gjefsen, H. M., Sparrman, V., & Stølen, N. M. (2016). Education-specific labour force and demand. Statistisk Sentralbyrå.

Kunnskapsdepartementet. (2018, 03 15). Flere velger yrkesfag. Hentet 05 18, 2020 fra Regjeringen.no.

NOU 2019: 25. (2019). Med rett til å mestre — Struktur og innhold i videregående opplæring. Hentet 04 24, 2020

Olsen, O. J. (2012, 04). Yrkesfagenes status – et spørsmål om innbyrdes forhold mellom arbeid og utdanning. En kommentar med en komparativ og historisk tilnærming. Søkelys på arbeidslivet, 29(4), ss. 369-381.

WorldSkills Norway. (2019, 04 30). Rapport fra Yrkesfagenes år 2018. Hentet 05 18, 2020 fra LO Norge.

Prosjektleder: Ole Enge

Skole: Huseby barneskole

Mål og hensikt for prosjektet

I dette prosjektet vil vi jobbe sammen med lærerne på trinnet for å utvikle en produktiv samtalekultur. Hensikten er både å støtte elevenes faglige utvikling, men like viktig – å hjelpe elevene til å ta en mer aktiv rolle i klassefellesskapet, til støtte for egen sosial og faglig utvikling.

Målet for oss ved Huseby skole er økt kompetanse i forhold til å skape en diskurs i klasserommet som inkluderer og engasjerer alle elever. Dette er særlig viktig for oss med tanke på at en stor andel flerspråklige elever med lave norskferdigheter. Hensikten er at denne kompetansen skal gjøre oss i bedre stand til å hjelpe elevene i å sine faglige og sosiale mål. I tillegg ser vi for oss at denne kompetansen kan spres videre på skolen og skape en ny undervisningskultur til nytte for alle skolens elever.

For Institutt for lærerutdanning vil prosjektet bidra med nyttig erfaring og kunnskap om det å utvikle en god samtalekultur i flerspråklige klasserom. En studie som utføres i samarbeid med lærere er i tillegg svært nyttig for å utvikle metodikk som kan brukes blant annet i lærerspesialist-studiet. 

Matre, S. & Fottland, H. (2011). Text, talk and thinking together – Using action research to improve third grade children’s talking, reading and identity construction. Nordic Studies in Education, 31(04), 258–274.

Mercer, N. & Hodgkinson, S. (2008). Exploring Talk in School: Inspired By The Work Of Douglas Barnes (1 edition; N. M. Mercer, Ed.). Los Angeles: SAGE Publications Ltd.

Mercer, N. & Sams, C. (2006). Teaching Children How to Use Language to Solve Maths Problems. Language and Education, 20(6), 507–528. https://doi.org/10.2167/le678.0

Prosjektleder: Oddrun Marie H. Bråten

Skole: Charlottenlund ungdomsskole

I prosjektet Menneske og Verden, MOVe, tok Bjarte Mongstad og Gunvor Wendel utgangspunkt i egne erfaringer som lærere ved Charlottenlund Ungdomsskole og Meld. St. 28 / fornyingen av kunnskapsløftet, og tok et initiativ til å jobbe tverrfaglig med samfunnsfag og KRLE med mål om å få til dybdelæring. Med seg fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU fikk de Yngve Skjæveland, samfunnsfag og Oddrun M. H. Bråten, KRLE.

Les nyhetsartikkel i Utdanningsnytt

Etter samorganiseringen av de to fagene i MOVe, ønsket vi som neste «aksjon» å utforske den engelske metodikken RE-searchers. Metodikken er ny og innovativ og utviklet i samarbeid mellom skolelærere og forskere. Dette er en metodikk som er utforskende («Inquery based») og setter eleven i sentrum for egen læring. Vi jobber ut fra en teori om at elever kan skape sin egen kunnskap, i likhet med hvordan forskere jobber. Dette krever en nivåtilpasset metodebevissthet, som metodikken representerer gjennom 4 ulike karakterer med 4 metoder og tilhørende verdier og verktøy for læring. Lærerne forklarer hvordan de bruker metodikken i en episode av KRLE-podden. Originalt i vårt prosjekt er at vi bruker dette tverrfaglig, og både i KRLE og samfunnsfag, og utforsker dens egnethet i forhold til mål i nye norske læreplaner.

Aktiviteter som studietur til England, utprøving i egen skole samt parallelt i KRLE undervisning ved Institutt for lærerutdanning, la grunnlag for et nytt og større samskapt prosjekt: «Innovation in Deep learning with Social, Religion and Worldviews Studies (InDeep SRW)».  Dette prosjektet inkluderer flere partnere fra samfunnsfag og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, samt partnere i Universitetsskolen Lunde Skole i Stavanger og ved Universitetet i Stavanger, samt i andre norske universiteter og høyskoler (OsloMet, Universitetet i Agder, NLA Høgskolen). Vi samarbeider tett med forskerne Rob Freathy og Jonathan Doney, samt læreren Giles Freathy ved Universitetet i Exeter som originalt utviklet metodikken og etablerer også et veiledende råd med representanter fra norske og utenlandske universiteter.

Prosjektleder: Eli Raanes

Skole: Huseby barneskole

Prosjektet har som mål å skaffe kunnskap om tegnspråklige elevers tekstskaping, og hvordan videreutvikle og bedre denne.

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU og lærere ved Huseby skole med ansvar for å undervise tegnspråklige elever som følger undervisning ut fra opplæringsloven om tegnspråklig/tospråklig opplæring - paragraf 2.4. Forskerne fra Institutt for lærerutdanning har bakgrunn fra tegnspråkforskning, pedagogikk og norsk.

Prosjektet er klasseromsdrevet og knytte an til aktiviteter som et klassetrinn uansett skal gjennomføre. Prosjektet involverer utviklingsdiskusjoner, undervisningsprosesser og datainnsamling. Forskerne fra ILU vil planlegge opplegget sammen med lærerne, og vi vil følge hele prosessen fra planlegging til evaluering. Fokuset vil være på elevenes tekstskaping i to ulike modaliteter, dvs. når de lager tekster på tegnspråk samt når de skriver på norsk bokmål.

For at elevene skal lære mest mulig om overgangen fra en modalitet til en annen, krever samarbeid, og vi vil derfor også se noe på samarbeidslæring.

Bakgrunn for prosjektet og kunnskapsstatus på feltet

Oppbyggingen av tilbudet for tegnspråklige elever organisert innen Huseby skole gir erfaringer og utfordringer som dette prosjektet skal bidra til å løfte fram. Dagens elevgrupper inkluderer hørselshemmede elever som kommer fra familier som ikke har norsk som sitt førstespråk. Dette gir ytterligere utfordringer i innlæringsprosesser der flere språk er involvert.

I innledende diskusjoner fra fagmiljøet ved Huseby universitetsskole kom det fram at det var utfordringer med tekstskaping innen norskfaget. Skriftlige tekster som de tegnspråklige elevene utarbeidet ble korte, og lærerne rapportert at elevene hadde stort behov for støtte ved tekstutforming. Tekstskaping var også en utfordring for skriving i flere fag. Dette var utgangspunktet for dette prosjektsamarbeidet. Med innspill fra teori og ny forskning på område ønsker vi å bidra til å videreutvikle tilnærminger som kan bedre elevenes språkferdighet i flere modaliteter – både tegnspråklig, på norsk skriftlig og i deres videotekster (digitale multimodale tekster med tegnspråklig innhold). Sjangerpedagogikk er faglig tilnærming i prosjektet som skal bidra til et område der både grunnskolen og lærerutdanningen ved NTNU søker mer kunnskap.

Prosjektleder: Sigrid S. Berge

Skole: Huseby barneskole

Målet med dette prosjektet er å utforske hvilke muligheter Mock-up rom kan gi for å differensiere undervisningen med tanke på å imøtekomme elevmangfoldet og etablere et inkluderende læringsfellesskap.

Nye Huseby skole skal innredes ved bruk av «mock-up møbler». For å forberede lærerne har de innredet noen klasserom med denne type møblement. Det vil si at der skapes soner som er tilpasset ulike læringsaktiviteter. Det kan for eksempel være båser som inviterer til individuell fordypning, gruppebord som inviterer til samarbeid og utprøving, sofaer som inviterer til arbeid i par, mens tribunen inviterer klassen til å samles i lærerstyrte presentasjoner. Det vil si at rommet er organisert slik at flere læringsaktiviteter kan pågå samtidig. Det er dog ikke møblene som skaper læring hos elevene: Det er lærerens undervisningspraksis og hvordan han/hun leder elevene inn og ut av ulike aktiviteter som bestemmer om læringspotensialet i Mock-up rommet tas ut eller ikke.

Mange skoler prøver i dag ut nye former for å organisere læringsmiljøet, men vi vet lite om hvordan lærere organiserer og leder elevaktivitetene i slike rom. Det man kan anta er at lærerne må arbeide annerledes enn tidligere hvis de skal ta ut potensialet som ligger i denne type læringsmiljø. Vi ønsker derfor å erverve kunnskap om hvordan lærerne anvender denne type læringsareal med tanke på mulighetene for å differensiere undervisningen slik at undervisningen imøtekommer et mangfold av elever med ulike ståsted for læring og utvikling.

Dette er en video-etnografisk studie der data samles inn gjennom observasjon, videoopptak og intervjuer med elever og lærere. Analysene knytter seg til sosiokulturell læringsteori og ser de ulike læringsarealet i Mock-up rommet som medierende redskap lærerne kan bruke for å tilpasse undervisningen og fremme et inkluderende læringsmiljø. 

- Et samarbeid mellom lærere, lærerutdanning og fagdisiplin

Prosjektleder: Yvonne Albrigtsen

Skole: Charlottenlund ungdomsskole og Charlottenlund videregående skole

Video om «Noveller som inngang til tverrfaglige temaer i fagfornyelsen»

Formål

Med utgangspunkt i Fagfornyelsen og en norskfaglig problemstilling, ønsker vi å utvikle ny modell for samarbeid mellom fagseksjoner på ungdomsskole, videregående skole og universitet. Dette samarbeidet vil knytte masterstudenter, lærere og fagmiljø tettere sammen, bidra til kompetanseheving, og utvikle universitetsskolesamarbeidet. Videre vil vi også utvikle kompetanse og arbeidsformer for å gjennomføre den tverrfaglige dimensjonen i Fagfornyelsen i norskfaget, med særlig vekt på arbeid med noveller. Prosjektdeltagerne vil styrke kunnskapen om novellesjangeren og gjennomføre forsøk for å oppnå læringsmålene i norskfaget og samtidig ta bidra til elevenes kunnskapsutvikling i de tre temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.

Gjennomføring

Prosjektet vil blir gjennomført i løpet av kalenderåret 2020. Vårsemesteret vil blir brukt til kompetansebygging i prosjektgruppa gjennom jevnlige seminarer. Deltakerne vil i seminarene sette seg inn i ny norsk novellediktning, finne fram til egnede tekster og drøfte gode litteraturdidaktiske arbeidsformer. I høstsemesteret vil vi teste ut de nye undervisningsformene i skolen. Lærerne vil i høstsemesteret gjennomføre et opplegg med nye tekster og nye arbeidsformer i egen klasse. Læreren vil velge et av de tre tverrfaglige temaene og gjennomføre et lite forskningsprosjekt. Vi vil gjennomføre en kunnskapsinnhenting i denne fasen, både refleksjoner fra lærerne og elevene, for å vurdere hvilke tekster og arbeidsformer som fungerer best. Masterstudentene vil delta i seminarer, praksis og samle empiri til egne masteroppgaver. De vil dermed få erfaring med pedagogisk utviklingsarbeid i praksis. 

Spredning/ formidling

Lærerne vil utforme hver sin prosjektrapport/presentasjon. Det vil bli utarbeidet og publisert en vitenskapelig artikkel i etterkant. Lærerne vil bli ressurspersoner i tverrfaglig novellearbeid som kolleger og andre skoler kan dra nytte av. Resultatene og oppleggene vil også bli formidlet på fagdager og på enkeltskoler i Trondheim/Trøndelag, dersom det er ønskelig.

Les mer om forskningsprosjektet Noveller som inngang til tverrfaglige temaer i fagfornyelsen

Prosjektleder: Yngve Skjæveland

Skole: Charlottenlund videregående skole

Din mikrohistorie, et didaktisk utviklingsprosjekt for universitetsskole og lærerutdanning
Prosjektet tar utgangspunkt i mikrohistorie som metode. Mikrohistorie fokuserer på enkeltmennesket og historien – ofte med et begrenset kildetilfang og en analytisk nærlesing av det historiske kildematerialet. Målsetninger er å motivere og fange elevenes interesse gjennom nærhet til fagstoffet. Elevene kan få oppleve verdien av egne bidrag og historier de selv har tilknytning til. Dette er relevant for historieforståelse og refleksjon omkring historiebruk, evne til å se sammenhenger, kritisk kompetanse og dømmekraft. Det er et konkret svar på fagfornyelsens krav til dybdelæring med forståelse på tvers av fag.

Arbeid med mikrohistorie gir prosjektet både et spisset fokus på metode samtidig som det åpner opp for å arbeide med mange tverrfaglige temaer og perspektiv. Det kan fokuseres på f.eks. demokrati, krig og konflikt, levekår før og nå, migrasjon, utdanning og arbeidsliv. Mikrohistorien kan også kobles til det narrative aspektet, å finne, analysere og drøfte variasjoner i fortellinger om det samme historiske innholdet. Dette kan gi grunnlag for utarbeiding av opplegg som kan tas i bruk i flere fag, også i ungdomsskolen og barneskolen.

Det finnes lite forskning om historiefaget i norsk skole. Mye tyder likevel på at innlæring av faktakunnskap fra læreboken er mer vanlig enn en utforskende og reflekterende tilnærming. Ifølge Hammar & Holmberg (2017) er den offentlige samtalen preget av misforståelser om hvordan kunnskap blir til og med synkende respekt for forskning og vitenskap. Vi trenger derfor økt tydelighet om hva en forskningsprosess innebærer. Med sin nærgående tilnærming tilbyr mikrohistorie en mulighet for å bli mer konkret uten å ende i kunnskapsrelativisme. Mikrohistorie kan bli en metode å manøvrere i en verden som på samme tid både er flyktig, motsetningsfull og bestandig. Den kan være en metode for selvrefleksjon og en pedagogisk hjelp for å forklare elevene hva forskere egentlig gjør og hvorfor.

I følge Levi (2012) har mikrohistorien to kjennetegn. For det første er det en detaljert og empirinær redegjørelse for kilder om individer som ellers blir utydelige av makrohistoriske generaliseringer. For det andre inkluder fortelleren seg selv i forskningsprosessen. Dette er metoder som elevene vil få bruk for også utenfor skolefaget historie. Mikrohistorie kan øke elevenes forståelse av kildegransking, hva kilder er, hva de kan gi oss svar på og ikke. Mikrohistorien og makrohistorien kan belyse hverandre gjensidig. Når makrohistorien er kjent, kan mikrohistorien her framstå som et eksempel på det typiske - eller det som er avvikende i historien.

Prosjektet gjennomføres som aksjonsforskning med intervensjoner i historieklasser på Vg3 på Charlottenlund videregående skole. Lars Busterud, ILU, gjennomførte i 2020 en pilot-test med et konkret eksempel på en mikrohistorisk fortelling. I 2021 vil det bli satt i gang en mer omfattende utprøving av metoden.
 

Prosjektleder: Gro Marte Strand

Formål

Formålet med denne studien er å bidra til forskningsbasert kunnskap om hvordan elever, foresatte og skoleansatte over tid erfarer overgangen til ungdomstrinn og videregående skole. Ifølge Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning trinn 1–7 og 5–10 skal lærerkandidaten ha inngående kunnskap om overganger i skolen etter fullført lærerutdanning, og denne kunnskapen skal være forskningsbasert. Litteraturen viser imidlertid at den forskningsbaserte kunnskapen om hvordan overgangene til ungdomsskolen og videregående erfares i den norske skolekonteksten er mangelfull. Videre etterlyses longitudinelle studier som undersøker overgangene til ungdomstrinn og videregående skole fra ulike aktørers perspektiver både nasjonalt og internasjonalt. Dette er kunnskap det er viktig å få tak på for at dagens skole og fremtidige lærerkandidater skal kunne utvikle gode rutiner og prosesser for å sikre at alle elever opplever trivsel, motivasjon og faglig framgang ved overgangene.

Gjennomføring

Prosjektet tar utgangspunkt i og viderefører en doktorgradsstudie som startet i 2016.  Det samme elevkullet følges i overgangene til ungdomsskole og videregående skole, og data samles i form av elevbrev, intervju og åpne observasjoner. Prosjektet avsluttes senest 2023.

Formidling

Funn fra studien publiseres som vitenskapelige artikler og bokkapittel. Resultatene kan også formidles på fagdager og enkeltskoler om det er ønskelig. Følgende artikler er så langt publisert:

Strand, G. M. (2019). Experiencing the Transition to Lower Secondary School: Students’ Voices. International Journal of Educational Research 97, 13–21.

Strand, G. M. (2020). Experiencing the Transition to Lower Secondary School: Parents’ Voices. In K. Smith (Ed.), Validity and Value of Teacher Education Research, (73–90). Bergen: Fagbokforlaget.

Strand, G. M. (2020). Supporting the transition to secondary school: The voices of lower secondary leaders and teachers. Educational research.