133 / 180
Kapittel 8 Livslang læring
129
8.2.4 Symptomspesifikke hensyn
Dagsformen til en person med JNCL må alltid vurderes når det gjelder valg
av hvilke aktiviteter personen skal delta i. En aktivitet kan gjøres interessant
og spennende ved å trekke målpersonen med i en samtale om den kommende
aktiviteten. På denne måten legger en et godt grunnlag for at målpersonen blir
delaktig i aktiviteten og at hun/han føler engasjement og glede under gjen-
nomføringen. Noen ganger, for eksempel i etterkant av et epilepsianfall, vil det
likevel være best å la personen få sove eller bare slappe av til formen kommer
tilbake. Agitasjon er et vanlig demenssymptom som innebærer at personen blir
urolig, oppskaket og hissig. Adferdsproblemer hos unge voksne med JNCL be-
høver ikke alltid ha psykiske årsaker. Av og til kan de rett og slett skyldes smer-
ter. Når målpersonen ikke greier å forklare at han/hun har vondt, kan aggresjon
og agitasjon bli en måte å uttrykke smerten på. Ved mistanke om smerter bør
personale med medisinsk kompetanse konsulteres med tanke på smertevurde-
ring og behandling.
Et eksempel fra virkeligheten: I lengre tid viste Vigdis rar adferd i forbindelse med
toalettbesøk. Situasjonen ble først drøftet etter at moren reagerte på adferden. Det
viste seg at Vigdis hadde en alvorlig skade i ryggraden, noe som gav smerter når
hun satt på toalettet.
Enkelte personer med JNCL vil kunne utvikle oversensitivitet mot lyd eller be-
røring. Dette kan tolkes som manglende evne til å maskere stimuli. Lydstøy,
mye lyd eller spesielle lydfrekvenser kan være forferdelig dersom individet ikke
er stand til å ignorere lyden. Spesielt vanskelig blir det om man ikke er i stand
til å uttrykke sitt problem eller fjerne seg fra lydkilden. Som nærperson bør
man være oppmerksom på dette, slik at omgivelsene tilrettelegges i henhold til
målpersonens behov. Å vise ubehag ved berøring kan enten bety at personen
ble overrasket eller at berøringen var svært ubehagelig.
Det kan være viktig å forberede en JNCL-person på kommende stimuli slik at
målpersonen er forberedt. For eksempel å si «nå skal jeg holde deg i hånden» innen
man berører målpersonen.