Last ned teksten som lydfil (mp3)

Denne bygningen i Søndre gate 22b sto ferdig i 1909 og ble to år etter kjøpt av Det norske bondeungdomslaget som foreningslokale, bondeheim og kaffistove. I 1947 var hotellet ramme for et samisk landsmøte, 30 år etter det første ble arrangert i Metodistkirken som ligger et steinkast unna.

En av de største stridstemaene i 1917 handlet om hvilken retning man skulle utvikle reindriften mot. Lederne Elsa Laula Renberg og Daniel Mortenson har med rette blitt kalt den samiske rettighetskampens motpoler, og sto for to forskjellige syn i dette spørsmålet. Renberg argumenterte med at reindriftens daværende egenart, med små flokker og hvor reinen ble gjetet til selvhushold og brukt som ressurs for melkeproduksjon, måtte bevares. Den samiske rettighetskampen handlet, ifølge Renberg, om å lære det norske storsamfunnet å akseptere den samiske kulturens egenart. Mortenson var som Arbeiderpartimann mer reformorientert og argumenterte for at reindriften kunne spille en nøkkelrolle i å løse en av det norske samfunnets selvforsyningsproblemer, ved å legge om til kjøttproduksjon. For å oppnå dette måtte hele reindriften legges om. Dette gjaldt størrelsen på flokkene, avlsstrategi og organisasjonsformer.

Dette stridsspørsmålet ble først landet her i Hotell Gildevangen 30 år etter. Under landsmøtet i Trondheim dette året ble organisasjonen Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) stiftet som landsdekkende interesseorganisasjon, og med den da avdøde Daniel Mortensons reformplan som fundament. Hans sønn Lars Danielsen ble på møtet i 1947 valgt som organisasjonens første leder, og formannsvervet gikk i 1949 videre til hans andre sønn Paul som ledet NRL fram til 1957. Mens Elsa Laula Renberg er den samiske rettighetskampens ubestridte ikon, har ingen etterlatt seg et større fotavtrykk i reindriften enn Daniel Mortenson og hans familie.