Last ned teksten som lydfil (mp3)

Denne røde bygningen i Bispegata 9b ble bygget i 1855 for å huse Norges eldste døveskole. Fra skolen ble grunnlagt i 1825 foregikk undervisningen i lånte lokaler, men med denne bygningen fikk skolen sin faste holdepunkt i byen.

Det kom mange samiske døve barn til skolen. I 1943 reiste Kirsten Sara Ørsnes fra Kautokeino til Trondheim for å gå på skolen. Da var hun 10 år gammel. Hun ble intervjuet av datteren sin i 2009. I intervjuet forteller hun om tiden før hun dro til skolen, oppvekst i Kautokeino, opplevelser under krigen og minner fra skoledagene ved døveskolen.

Hvordan var det å være samisk elev på skolen? Kirsten husker ikke at det var mye prat om det på skolen. Hun hadde med seg kofta fra Kautokeino og husker at husmor der hun bodde likte å vise henne fram til vennene sine. Barna fra skolen kunne bli tatt på “kaffebesøk” til rike borgere i byen for å få donasjoner til skolen:

Ellers så husker jeg godt husmor, fordi hun likte å ta på meg kofta og dra på besøk til sine venner når hun hadde fri. Da gikk vi i gata slik at hun kunne vise meg frem og så på besøk til noen. Det kunne bli sene kvelder og jeg var ofte trøtt og sliten når vi kom tilbake. Neste morgen var jeg trøtt på skolen. Dette varte helt til jeg kom i 3. eller 4. klasse.

Da krigen var over, kunne alle elevene reiste hjem. Jeg reiste til Kvænangen og mor og far kom og hentet meg. Der sa jeg til mor at jeg ikke ville ha samiske klær på skolen. Jeg ville hun skulle gjemme dem hjemme. Eller gi dem til Ellen, min slektning. Jeg var så lei av at husmor og andre lærere tok meg med ut på kaffebesøk for å vise meg fram. Jeg ville jo leke med barna på døveskolen. Det var et slit å bli vist frem på det viset. Men det siste sa jeg ikke til mor.

Så da høsten kom og jeg var tilbake på døveskolen spurte husmor etter mine sameklær. Hun sa jeg var dum som hadde lagt dem igjen hjemme. Jeg svarte ikke. Jeg orket ikke. Rektor mente også at jeg skulle ha tatt med meg sameklærne.

Takk til Kristin Sara for informasjon og tillatelse å publisere sin mors historie.