Last ned teksten som lydfil (mp3)

Det er funnet mange skjeer i Trondheims bygrunn, men de aller fleste er av tre og er dekorert i en av vikingtidens dyrestiltradisjoner. Stor var derfor overraskelsen da en annerledes skje dukket opp i de dype, fuktige kulturlagene øverst i Søndre gate en maidag i 1971. Skjeen lå i gjørma blant utgåtte sko, dyrebein og annet husholdningsavfall som folk i nabolaget hadde kastet ut i veien. Hva var dette for en fremmedartet skje, og hvordan hadde den havnet her en gang på 1500-tallet?

Skjeen er laget av et stort stykke reinsdyrgevir, skjebladet er uvanlig stort og pæreformet, og skaftet er påfallende kort, men fint utskåret. Men det mest iøynefallende var skjeens presise, geometriske ornamentikk. Ornamentikken er sørsamisk og skjeen er samisk håndverk. Dette er ikke den eneste hornskjeen i sitt slag. Det er funnet minst fire andre tilsvarende skjeer i det middelalderske bylandskapet. Slike hornskjeer har spilt en rolle i samspillet mellom samer og nordmenn i førindustriell tid. Skjeene var nemlig populære, særlig blant den nord- norske bondebefolkningen.

 Det er nærliggende å tenke at disse skjeene er kommet med samer som hadde et ærend i byen. Men det er ikke eneste mulighet, for skjeene kan ha kommet til byen på andre måter også: Vi vet at hornskjeer ble brakt med mellommenn som handlet med nordmenn, fra samiske boplassområder til finsmeder både i Bergen, Trondheim og andre byer for å bli støpt i sølv. Stemplet på en del samiske sølvskjeer avslører at gullsmeder i Trondheim også har støpt slike sølvskjeer med samiske hornskjeer som mal.