Klar nedgang i norske elevers kunnskap om demokrati og medborgerskap
Den internasjonale demokrati- og medborgerskapsundersøkelsen ICCS 2022 viser at norske elever på 9. trinn har betydelig svakere kunnskaper om og forståelse for demokrati og medborgerskap enn i 2016.
Nedgangen på ICCS-kunnskapsskalaen for de norske elevene er 35 skalapoeng fra 2016 til 2022.
Norge har deltatt i samtlige gjennomføringer av demokratiundersøkelsen ICCS. Først i 2009, deretter i 2016. Datainnsamlingen for ICCS 2022 ble gjennomført våren 2022. Fra 2009 til 2016 økte norske elevers kompetansenivå betydelig, men med nedgangen i 2022 skårer norske 14-åringer lavere enn de gjorde i 2009.
Norge har størst nedgang av samtlige 15 land som deltok både i ICCS 2016 og 2022. I Danmark er nedgangen i kunnskap tilnærmet på samme nivå som i Norge (- 30 skalapoeng), mens nedgangen i Sverige er betydelig mindre (- 14 skalapoeng).
Elevenes demokratiske kompetanse inndeles fra det konkrete og enkle (nivå D) til det komplekse og analytiske (nivå A). Elevsvarene danner grunnlag for kunnskapsskalaen ut fra oppgavenes vanskelighetsgrad og andel riktige svar. Elever med skår under nivå D har for få riktige svar til at kunnskapsnivået kan sikkert beregnes.
Andelen norske elever som skårer på laveste kunnskapsnivå (nivå D eller under), har økt fra 4,5 prosent i 2016 til 11,9 prosent i 2022. Det vil si at mer enn hver tiende elev på 9. trinn har så lav demokratisk kompetanse at de står i fare for å ikke kunne orientere seg og delta i samfunnet på en måte som verken gagner dem selv eller demokratiet. I Sverige er andelen som skårer på samme nivå 7,6 prosent, mens den er 7,4 prosent i Danmark.
Kunnskapsforskjeller mellom ulike grupper av elever [kap. 4]
Jenter skårer 36 poeng bedre enn guttene på kunnskapstesten. Dette er en økning på to skalapoeng siden 2016, men økningen er ikke signifikant. Det er derfor ikke dekning for å hevde at kjønnsforskjellen har økt fra 2016 til 2022. I 2009 var forskjellen mellom jenter og gutter på 25 skalapoeng. Kompetansegapet i jentenes favør er relativt likt i de skandinaviske landene – i Sverige er forskjellen på 37 skalapoeng, i Danmark 33 skalapoeng.
Elever med foreldre med høyere utdanning, skårer 50 poeng bedre enn elever med foreldre uten høyere utdanning. I Sverige er tilsvarende forskjell 53 skalapoeng, mens den er 40 skalapoeng i Danmark. Fra 2009 til 2016 ble forskjellen mellom elever med foreldre med og uten høyere utdanning redusert med 12 skalapoeng, mens den økte med 15 skalapoeng fra 2016 til 2022.
Elever uten innvandrerbakgrunn skårer 52 skalapoeng bedre enn elever med innvandrerbakgrunn, og dette er en nedgang på åtte skalapoeng fra 2016. I 2009 var forskjellen mellom elever med og uten innvandrerbakgrunn 52 skalapoeng. Mellom de tre ICCS-syklusene finner vi altså at kompetanseforskjellen etter innvandrerstatus er preget av stabilitet. Det er også situasjonen i Danmark, mens Sverige har hatt en betydelig økning i forskjell (+21 poeng) mellom elever med og uten innvandrerbakgrunn fra 2009 til 2022. Bare fra 2016 til 2022 økte forskjellen mellom svenske elever uten og med innvandrerbakgrunn med 17 skalapoeng. Forskjellen mellom elever med og uten innvandrerbakgrunn er lavere i Norge (52 skalapoeng) enn i Danmark (63 poeng) og Sverige (77 poeng).
Våre analyser viser at nedgangen i kunnskap fra 2016 til 2022 har sammenheng med svekket skolemotivasjon i samme periode.
Andelen 14-åringer som oppgir at de ikke ønsker skolegang ut over ungdomsskolen har økt betydelig fra 2016 til 2022. Mens 5,3 prosent av norske 14-åringer i 2016 oppga at «det holder med ungdomsskole» er tilsvarende andel 13,9 prosent i 2022. Dette er en betydelig økning på seks år og må tolkes som uttrykk for svekket skolemotivasjon.
Siden ICCS ble gjennomført i 2016 har flere undersøkelser – blant andre Elevundersøkelsen og Ungdata - vist tegn på svekket skolemotivasjon. En større andel ungdomsskoleelever rapporterer at de kjeder seg på skolen, trivselen går ned, de bruker mindre tid på skolearbeid, skulker mer og fraværet øker. Når vi finner at andelen som ikke ønsker skolegang ut over ungdomsskolen har økt med 8,6 prosentpoeng siden 2016, er det altså noe som føyer seg inn i et mønster som kan oppsummeres som svekket skolemotivasjon blant norske ungdomsskoleelever siden midten av 2010-tallet.
Våre analyser gir ikke svar på hvorfor skolemotivasjon er svekket de siste årene, men vi ser altså at dette kan forklare noe av nedgangen i kunnskapsnivå i samme periode. Det er derfor behov for kunnskap om og innsikt i hvilke forhold og prosesser, både i skolen og i samfunnet ellers, som ligger bak nedgangen i skolemotivasjon. I videre arbeid med ICCS 2022-dataene vil analyser av sammenhenger mellom skolemotivasjon og prestasjoner prioriteres, for å få en mer utfyllende forståelse av det som synes å være en betydelig utfordring for læring i norsk skole.
Økt støtte til likebehandling av innvandrere – gutters oppslutning om likestilling redusert [kap. 5]
Å skape forståelse for grunnleggende demokratiske verdier som likestilling og innvandreres og etniske gruppers rettigheter, er et viktig formål med demokrati- og medborgerskapsopplæringen og inngår derfor i et mer helhetlig bilde av elevenes demokratiske forståelse. Støtten til likebehandling av innvandrere og etniske grupper/folkegrupper har økt fra 2009 til 2022, men vi ser en liten tilbakegang for oppslutning om likestilling mellom kvinner og menn.
Det er guttene som står for hele tilbakegangen i oppslutning om likestilling mellom kvinner og menn – blant jentene er det ingen holdningsendring fra 2016 til 2022. Guttene tar ikke avstand fra likestilling mellom kvinner og menn, men reserverer seg i større grad og støtter ikke like helhjertet opp om likestilling i 2022 som i 2016.
Det er også viktig å merke seg at vi ikke finner nedgang i samme periode for gutters oppslutning om like rettigheter for innvandrere og for folkegrupper/etniske grupper. Det forteller oss at holdningsendringen er «isolert» til syn på likestilling mellom kvinner og menn. Dette tyder på at guttene ikke har blitt mindre tolerante eller har endret syn på likebehandling mer generelt.
Våre analyser viser videre at elevenes støtte til likebehandling av ulike grupper øker med økt demokratisk kunnskap, og at kunnskap har en sosialt utjevnende effekt. Det vil si at betydningen av foreldres utdanningsnivå og elevenes innvandrestatus reduseres eller mister betydning når vi kontrollerer for elevenes kunnskapsnivå.
Mens tilliten øker i Norge, går den ned i andre land [kap. 6]
Norske 14-åringers tillit, både til politiske institusjoner og folk flest, har økt betydelig siden 2016. Her skiller norske elever seg fra elevene i de andre landene hvor tilliten generelt er redusert. Sammenlignet med 2009 er tillitsnivåene og forholdene mellom de skandinaviske landene betydelig endret. Mens tillitsnivået var lavest i Norge i de tidligere studiene uttrykker norske elever i 2022 høyere tillit enn elevene i Sverige og Danmark. Det vil altså si at redusert demokratisk kompetanse ikke har ført til redusert tillit i Norge. Samtidig viser våre analyser at kunnskap har stor betydning for tillitsnivået - tillit øker med økt kunnskap.
Evne til å se hvilke situasjoner som truer demokratiet [kap. 7]
Norske elever ser i mindre grad enn elever i Sverige, og delvis også elever i Danmark, hvilke situasjoner som truer demokratiet. Det er grunn til å tro at det skyldes at svenske og danske elever skårer høyere på demokratisk kompetanse enn det norske elever gjør.
Å vurdere i hvilken grad ulike situasjoner knyttet til habilitet, ytrings- og pressefrihet, og korrupsjon representerer en trussel mot demokratiet krever kunnskap om de verdier og prinsipper som demokratier bygger på. Det er derfor ikke overraskende at elevenes kunnskapsnivå i stor grad forklarer forskjeller mellom elevenes evne til å se trusler mot demokratiet. Jo høyere demokratisk kompetanse elevene har, desto bedre evner de å vurdere mulige trusselsituasjoner. Kunnskap er derfor en viktig faktor i et lands demokratiske beredskap.
I likhet med de to tidligere ICCS-syklusene, skårer norske elever høyt på elevdeltakelse, og over nivåene i både Sverige og Danmark. Våre analyser viser at elevdeltakelsen øker med elevenes skåre på ICCS-kunnskapskalaen. Vi finner imidlertid at elever med lav demokratisk kompetanse har større tro på at de kan påvirke beslutninger på skolen, men likevel deltar i mindre grad i aktiviteter som kan påvirke de beslutninger som tas på skolen. Og motsatt – elever med høy demokratikompetanse deltar i større grad i aktiviteter som gir mulighet til å påvirke beslutninger, men har mindre tro på at de kan påvirke de beslutninger som tas.
At klasserommet oppleves som et trygt rom for å ytre seg vet vi at påvirker kunnskapsnivået positivt, og norske elever opplever i stor grad at klasserommet er en trygg arena for debatt og ytringer. På dette området finner ikke endringer siden 2009. Danske og norske elever opplever at ytringsrommet i klassen er tryggere, og dermed også større, enn hva svenske elever opplever at det er.
Elevenes forventninger til framtidig samfunnsdeltakelse [kap. 10]
Sammenlignet med 2009 er det en nedgang i interessen for å delta i lovlige politiske aktiviteter som voksen, men det er ingen endring mellom 2016 og 2022. Norske elever rapporterer imidlertid i økende grad at de ser for seg å delta i ulovlige politiske deltakelsesformer. Mens forventet framtidig deltakelse i lovlige politiske aktiviteter øker med elevenes kunnskapsnivå, er sammenhengen motsatt når det gjelder forventet framtidig deltakelse i ulovlige protestaktiviteter.
Elevene ser i noe mindre grad for seg at de skal delta i politiske valg som voksen sammenlignet med 2016, og nivået er nå det samme som i 2009. Elevenes forventninger om at de skal delta i politiske valg øker betydelig med kompetansenivå, men også med foreldres utdanningsnivå. Forventningen reduseres merkbart om man har innvandrerbakgrunn, og jenter ser i større grad enn guttene for seg at de skal delta i valg som voksen.
ICCS 2022: Overgang til digital innsamling [kap. 3]
En betydelig endring med ICCS 2022 er endret datainnsamlingsmetode. For første gang ble det åpnet opp for digital datainnsamling, og med unntak av seks land (blant andre Danmark) valgte deltakerlandene å gå over fra papirbasert til digital datainnsamling.
Datainnsamlingsmåte kan påvirke resultatene (mode-effekt), og det ble derfor gjennomført en en såkalt bridging-studie for å se i hvilken grad datainnsamlingsmetoden påvirket resultatene. Et tilleggsutvalg på 50 skoler gjennomførte derfor undersøkelsen på papir, og resultatene fra de nær 2000 elevene på disse skolene inngår ikke hovedutvalget som analysene i rapporten er basert på, men er kun brukt for å analysere effektene av gjennomføringsmetode.
Analysene av resultatene fra de to utvalgene viser at elevene som fylte ut undersøkelsen på papir, skårer noe bedre enn de som fylte ut digitalt. Forskjellen i skår mellom papirutvalget og det digitale utvalget varierte noe mellom de elleve landene. Det er verdt å merke seg at norske elever som fylte ut spørreskjemaene på papir skårer signifikant bedre på kunnskapstesten enn elever som fylte ut digitalt.
Endring i datainnsamlingsmetode har derfor konsekvenser for tolkning av resultater fra ICCS 2022, fordi sammenligningen mellom deltakerlandene påvirkes av mode-effekter. Det vil for eksempel si at forskjellen mellom den norske og danske gjennomsnittsskåren trolig er noe større enn den ville ha vært om også Danmark hadde samlet inn dataene digitalt. Samtidig er det verdt å understreke at mode-effekten ikke er av en slik størrelse at den kan forklare særlig mye av endringen i kunnskapsskår for norske elever fra ICCS 2016 til ICCS 2022.
22 land samt to tyske delstater deltok i ICCS 2022. Av de 23 landene som deltar i ICCS 2022, er det 20 europeiske land, hvorav tre nordiske – Norge, Sverige og Danmark. Det er ingen deltakerland fra Nord-Amerika, Oseania eller Afrika. Taiwan er det eneste landet fra Asia, mens Colombia og Brasil er de to søramerikanske deltakerlandene.
For ICCS 2022 var det et mål at alle land skulle ha en eksklusjonsrate under 5,5 prosent. Fire land, blant dem Norge, ligger over dette nivået. Latvia hadde en eksklusjonsrate på 7,7 prosent, Kroatia på 7,6 prosent, Norge på 7,4 prosent, og Sverige på 6,4 prosent.
For ICCS 2016 var eksklusjonsraten i Norge på 5,5 prosent, men eksklusjonsraten på elevnivå er lik for Norge i ICCS 2016 og ICCS 2022, og det er derfor liten grunn til å tro at dette er en faktor som er relevant for tolkning av resultatene mellom de to undersøkelsestidspunktene.
Norge nådde IEAs krav til utvalg og deltakelse i kategori 1. Utvalget består av 5687 elever fordelt på 142 skoler, og er representativt for norske elever på 9. trinn. Gjennomsnittsalderen for ICCS 2022-utvalget er på 14,4 år, og spenner fra 15,0 år i Estland og Romania til 13,6 år i Malta. Gjennomsnittsalderen for norske og danske elever er 14,9 år, mens den er 14,8 år i Sverige.
