Det er reguleringsplanene som angir de fysiske rammene for hvor og hvordan det kan bygges i de ulike områdene som er nødvendig for å samle NTNUs campus. Reguleringen for prosjektet er delt inn i fem planområder/reguleringsplaner, som alle må være godkjent før investeringsbevilgning blir gitt og bygging kan starte.

Statsbygg har mål om å få reguleringsplanene for NTNU Campussamling vedtatt av Bystyret i Trondheim kommune mot slutten av 2022, slik at de kan inngå i beslutningsgrunnlaget til regjeringen for investeringsbevilgning på statsbudsjettet for 2024.

I desember 2019 fikk Statsbygg oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å gjennomføre forprosjekt for NTNU Campussamling. Reguleringsplanarbeidet er en vesentlig del av dette og Statsbygg varslet formell oppstart av arbeidet 19. september 2020.

Det sørvestre hjørnet av Gløshaug-platået: Her ønsker NTNU å samle de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene våre tett ved teknologifagene, sentralt og synlig på Gløshaugplatået.

Langs Høyskoleveien: Her vil vi skape et kraftsenter for de utøvende, skapende fagene våre; kunst- arkitektur, musikk og design – der hvor universitetet og byen møtes, mellom Studentersamfundet og Hovedbygningen.

Hesthagen/Vestskråningen: Her er det et enormt potensial for å videreutvikle en klynge for innovasjon i aksen mellom teknologi- og HumSam-miljøene på Gløshaugplatået og våre fagmiljø for økonomi- og ledelse nede langs Elgeseter gate.

Sentralaksen på Gløshaug-platået: Her ser vi muligheten for å styrke utdanningen av studentene våre, og legge til rette for tverrfaglighet fra starten av studieforløpet, gjennom å utvikle et variert og konsentrert læringsstrøk i den sentrale aksen av Gløshaug-platået.

Hovedbygningen og omegn: NTNU vil styrke Hovedbygningen og området rundt som hjertet i vår campus i Trondheim – både symbolsk og i praksis – gjennom arkitektoniske grep og prioritering av hvilke universitetsfunksjoner som skal ha hovedsete i dette området.

Sør for Gløshaugplatået og Valgrinda: Her ser vi at det er mulig å styrke allerede etablerte faglige klynger ved å samle fagmiljø som flytter som et resultat av campussamlingen.

Nei. NTNU har vært opptatt av å finne løsninger som både bevarer det sammenhengende grønt-draget rundt platået, samtidig som NTNUs behov ivaretas. Vi har ingen intensjon om å bygge i parken, men vi ønsker å legge flest mulig utadrettede funksjoner i byggene nærmest park. Dette vil bidra til å tiltrekke seg flere mennesker, gjøre parken til et naturlig uteområde også for de som skal ta i bruk de nye universitetsbyggene, og å integrere parken enda mer i campus.

Når det bygges nytt, følger det dessuten med en del krav til utomhus og tilgjengelighet for alle. Dette kan benyttes til å forbedre kvalitet, tilgjengelighet og forbindelser i selve parkområdet. Jo flere mennesker det blir i området, jo større blir kravene til forbedringstiltak.

Som del av planprosessen har det blitt utredet alternativer for bygging i park i delområde 2, i tråd med vedtak av Bygningsrådet 29. september 2020. Naboer og interesserte har fått mulighet til å se, vurdere, kommentere og påvirke dette arbeidet. I planforslaget som er sendt inn for delområdet er det på toppen av Vestskråningen foreslått et bygg, på det som i hovedsak er parkeringsplass i dag, selv om det er regulert til grøntområde i kommuneplanens arealdel.

Delområdet Hesthagen og Vestskråningen har en nøkkelrolle i å binde sammen NTNUs fagmiljø innen økonomi og ledelse med teknologimiljøene oppe på Gløshaug-platået. En gangbru er planlagt etablert gjennom parken for å binde sammen byggene i Elgeseter gate med Gløshaugplatået (mellom nybygget øverst i Vestskråningen og nybygget i Hesthagen). Det er gjort justeringer og forbedringer på planforslaget for å komme innspill fra naboer og andre interessenter i møte. Blant annet har forbindelsen gjennom parken blitt flyttet sørover og traseen blitt endret, slik at det er tatt mer hensyn til eksisterende trær. Det er arbeidet nøye med plassering og utforming av gangbrua i parken, der sol- og skyggevirkninger er en av flere faktorer. Sol- og skyggevirkninger er presentert i planforslaget som er sendt kommunen og som legges på høring våren 2022.

NTNU har ingen intensjon om å bygge ned park, derfor har vi vært opptatt av å finne løsninger som bevarer det sammenhengende grønt-draget rundt platået, samtidig som at vi greier å gjøre Gløshaugen mer tilgjengelig.

Høyskoleparken er en viktig del av campus som vi ønsker å bidra til at brukes mer. Vi ser derfor etter løsninger som ivaretar NTNUs behov, og gjør at vi får gode forbindelser, gode uterom og god tilgjengelighet. I den jobben ser vi på hvilke verdier som finnes i dag, både i forhold til bruk, behov og naturverdier.

Det blir flere mennesker som får sitt daglige virke her, og vi ønsker å legge mest mulig utadrettede funksjoner i byggene nærmest park. Det vil bidra til å tiltrekke seg flere mennesker, gjøre parken til et naturlig uteområde også for de som skal ta i bruk de nye universitetsbyggene og dermed bidra til å integrere den enda mer i campus.

Når det bygges nytt følger det dessuten med en del krav til utomhus og tilgjengelighet for alle. Som i dette tilfellet kan benyttes til å forbedre kvalitet, tilgjengelighet og forbindelser i selve parkområdet. Jo flere mennesker det blir i området, jo større blir kravene til forbedringstiltak.

Tidligere var trehusmiljøet øverst i Grensen inkludert som et aktuelt område for utbygging, men tomta er nå tatt ut av planforslaget. Nedskalering og fagmiljøenes behov for konsentrerte/ sammenhengende arealer gjør at de to nedre tomtene er prioritert. I innsendt planforslag for Grensen/Høgskoleveien er ett hus med uthus foreslått revet og ett hus foreslått flyttet. Se medvirkningsportalen for mer informasjon i innsendt planforslag.

NTNU vil se nærmere på fremtidig bruk av Grensen og hvordan husene i området kan forbedres/utnyttes bedre gjennom en mulighetsstudie.

NTNU og Trondheim kommune har felles mål om at universitetet i større grad skal møte og integreres med byen. Da er mer universitet i området bak Studentersamfundet og opp mot Hovedbygningen en nøkkel. Her ønsker NTNU å samle våre utøvende og utadrettede fag innen kunst, arkitektur, musikk og design, fordi vi er enig med kommunen i at nettopp med den beliggenheten er det muligheter for å få til et samvirke med byen og relevante kulturinstitusjoner og samarbeidspartnere.

Kulturminner er viktige historiebærere som vi ønsker å ta hensyn til. Derfor har vi jobbet nøye med å se på ulike alternativ for å få et godt beslutningsgrunnlag. Vi har sett på verdier i området, hvilken bygningsmessig forfatning bebyggelsen har vært i, hva verdiene eventuelt har kunne brukes til, og om de eventuelt har kunne blitt flyttet.

Det gamle statsarkivet, som ligger på Vollan i Høgskolevegen 12 overfor Studentersamfundet, er planlagt å huse deler av KAMD-klyngen. Statsarkivet med magasindel sitt autentiske eksteriør skal bevares, men i samråd med kulturminnemyndighetene tillates det noe om- og tilbygging. Byggene vil bli transformert innvendig, men fasadene skal ivaretas. Se medvirkningsportalen for mer informasjon i innsendt planforslag.

Nei. Planområdet/planavgrensningen viser hvilke områder det skal jobbes innenfor i reguleringsplanarbeidet. I Campussamling er det foreslått fem delplaner/områder (markert med sort strek). Planavgrensningen er satt for å tydeliggjøre de ytre geografiske rammene for planarbeidet. Dette betyr ikke at alt skal endres innenfor planområdene eller at det skal bygges nye bygg i hele området.

Deler av planområdene er tatt med for å legge til rette for ny bebyggelse, eller for å sikre eksisterende bebyggelse. Andre deler av områdene er tatt med for å sikre tiltak i byutviklingen, for eksempel gode forbindelser for gående og syklende, gode uterom og grønne områder.

Selv om et område er lagt innenfor planavgrensningen, så vil det videre arbeidet vise hvor store planområder det vil være behov for. Når det i løpet av reguleringsplanarbeidet konkretiseres nærmere hvilke tiltak som inngår, vil det kunne bli aktuelt å redusere den geografiske planavgrensningen.

Alle grunneiere som har eiendom innenfor, eller inntil, varslingsgrensen til de foreslåtte planområder har fått brev om varsel om oppstart av planarbeidet. Vær oppmerksom på at dersom du er leietaker, så er det din huseier som har mottatt varslet.

I planarbeidet er konsekvenser for naboer sentralt og det har blitt lagt opp til medvirkning gjennom blant annet nabomøter og innspillsperioder, samt informasjon på medvirkningsportalen www.ntnucampussamling.no.

Når planforslagene legges ut til høring og offentlig ettersyn vil konsekvenser for naboeiendommer bli beskrevet som del av høringsdokumentene. I høringsperiodene kan du som nabo komme med dine merknader. Les mer om høringsperiodene for de ulike delområdene på medvirkningsportalen.

Plan- og bygningsloven fastslår at du skal kunne komme med innspill og merknader i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid og i forbindelse med høring og offentlig ettersyn av planforslaget. Vi ønsker i tillegg å få dine innspill og merknader underveis i arbeidet.

Du kan komme med innspill og merknader i forbindelse med:

• varsel om oppstart – november 2020
• alternativsvurderinger for delområde 1 og 2 – januar/februar 2021
• status i planarbeidet alle delområder – juni 2021
• innsendelse av planforslag for delområde 1 og 2 – hhv. desember 2021 og januar 2022
• høring og offentlig ettersyn av planforslag for delområde 1 og 2 – våren 2022
• innsendelse av planforslag for delområde 3, 4 og 5 – våren 2022
• høring og offentlig ettersyn av planforslag for delområde 3, 4 og 5 – høsten 2022

Følg med på medvirkningsportalen

Statsbygg har opprettet en egen medvirkningsportal for informasjon og innspill for naboer og andre med interesse for planarbeidet. På portalen www.ntnucampussamling.no kan du lese mer om planprosessen og status for de ulike delområdene.

I høringsperiodene legges planforslagene ut på Trondheim kommunes kunngjøringsside: Kunngjøringer av planer - Trondheim kommune.

Har du andre spørsmål eller innspill kan du også kontakte oss på e-post: post@ntnucampussamling.no eller per post til WSP, Granåsvegen 15B, 7069 Trondheim.

Hver av de fem reguleringsplanene skal legges ut til offentlig høring, slik at du som nabo eller med annen interesse for delområdene, kan gi dine innspill og merknader. Det er Trondheim kommune ved byplankontoret som har ansvar for å gjennomføre prosessen med offentlig ettersyn og høring. Høringsperiodene vil følge planprosess for hvert av delområdene og varer i 6 uker.

I høringsperiodene legges planforslagene ut på Trondheim kommunes kunngjøringsside: Kunngjøringer av planer - Trondheim kommune.

Les også mer om planprosessen og høringsperiodene på medvirkningsportalen.

Dine innspill og merknader er del av vårt kunnskaps- og beslutningsgrunnlag. Selv om det er politikerne som tar den endelige beslutningen, kan du ha påvirkning på sluttresultatet.

Du har rett til å delta i reguleringsplanprosessen med din kunnskap, dine behov og ønsker, men også utfordringer og bekymringer. Vi ønsker at alle skal involvere seg! Slik får vi den tilgangen til lokalkunnskapen som vi trenger for å løse prosjektet på best mulig måte.

Ja. Vi er overbevist om at en campus som både studenter, ansatte, næringsliv, offentlige institusjoner og byens befolkning har vært med på å forme, blir en bedre campus. Derfor vil åpne møter, både digitalt og fysisk, fortsatt være en viktig del av prosessen i tillegg til de formelle kravene om medvirkning i henhold til plan- og bygningsloven.

Naboene har sammen med en hel rekke andre berørte parter blitt invitert til, og deltatt på, flere åpne informasjonsmøter og direkte møter med oss som jobber med campusutvikling ved NTNU, helt siden konkretiseringen av planene startet i januar 2017. Innspill fra disse møtene har vært med på å justere planene og områdene som er undersøkt for nybygg. Blant annet har vi nå foreslått reguleringsplaner også sør for Gløshaugplatået og for Valgrinda, for å sikre alternativer dersom det skulle komme ytterligere endringer.

Medvirkning er et sentralt punkt i plan- og bygningsloven (PBL). I samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsmessige prinsipper skal det sikres åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning slik at alle som blir berørt skal kunne delta og få muligheten til å uttale seg. Fordi det er svært mange parter som blir berørt på ulikt vis av campussamlingen, og dermed også mange hensyn som skal tas, har vi valgt å gå langt utover det som er lovpålagt og normal involvering så tidlig i et planlagt byggeprosjekt.

Statsbygg har opprettet en egen medvirkningsportal for naboer og andre interesserte for informasjon om status i reguleringsplanarbeidet, kommende informasjonsmøter og hvordan gi innspill og merknader i de offentlige høringsperiodene.

Det er tidkrevende å finne ut hva som skal bygges. Prosjektet er omfattende og vi må gjøre en grundig jobb for at beslutningene tas på best mulig grunnlag. Dessuten må vi finne ut hva NTNU trenger, slik at vi bygger de riktige byggene. Brukerne av byggene må derfor involveres slik at deres medbestemmelse ivaretas. I tillegg til å avklare hvordan byggene skal brukes, har plassering og omfang også betydning for naboene og byen ellers. Prosessen med høringsrunder og nabomøter er derfor også sentral del av arbeidet.

Samlingen av campus på og ved Gløshaugen innebærer at laboratorier og vitenskapelig utstyr må flyttes og reetableres andre steder. For å hindre at forskningen blir skadelidende i bygge- og anleggsperioden, har NTNU kartlagt og utredet den sensitive forskningsinfrastrukturen på Gløshaugen og gitt anbefalinger om lokalisering og konsentrasjon. Dette er viktig både å forebygge avbrudd i den eksperimentelle virksomheten i bygge- og anleggsfasen, og å sikre at NTNU har gode og fremtidsrettede laboratoriefasiliteter.

Hovedtyngden av byggeperioden for NTNUs campussamling vil i hovedsak foregå i perioden 2024-2030. Når NTNUs campuser skal samles til én er det ikke til å unngå at det vil bli anleggstrafikk, støy og støv. Statsbygg er byggherre og har ansvar for planlegging og gjennomføring av selve utbyggingen. NTNU er opptatt av at byggeperioden skal oppleves som forutsigbar, forsvarlig og med minst mulig konsekvenser for fagmiljøene og omgivelsene.

I forbindelse med planarbeidet, skal det utarbeides en plan for bygge- og anleggsfasen som beskriver trafikkavvikling, trafikksikkerhet for gående og syklende, massetransport, renhold og støvdemping, sikringstiltak og eventuelle støyreduserende tiltak med mere. Nasjonale retningslinjer for støy i byggefasen skal følges og kompenserende tiltak for å redusere ulemper skal settes i verk.

Før byggearbeidene kan settes i gang, skal dessuten naboer varsles via rammesøknad om hva som skal bygges og hvilke tiltak som igangsettes i anleggsperioden. Merknader fra naboene tas med i rammesøknaden. Kommunen gir endelig byggetillatelse med bakgrunn i rammesøknad.

Når NTNU flytter ut fra Dragvoll vil arealene på Dragvoll tilbakeføres til staten og NTNU vil da ikke lengre ha ansvar for eiendommen.