Jo lavere hvilepuls man er genetisk disponert for å ha, jo høyere er risikoen for å få atrieflimmer. Genetisk lav hvilepuls er nedarvet tilfeldig og dermed ikke påvirket av livsstils- og miljøfaktorer som kan endre hvilepulsen. Dermed kan vi med nokså stor sikkerhet si at det er lav hvilepuls i seg selv som øker risikoen for framtidig hjerteflimmer.

Tidligere studier har bekreftet 46 genvarianter som kobles til lav hvilepuls, og disse var utgangspunkt for analysene våre. I studien har vi undersøkt gener og annen helsedata for nesten 70 000 kvinner og menn som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 1995 og 2008. Vi har også gjort de samme undersøkelsene med data fra UK Biobank, hvor over 430 000 briter bidro mellom 2006 og 2010.

Innen 2016 hadde rundt 7000 trøndere fått bekreftet atrieflimmer, mens mer enn 20 000 briter fikk flimmer innen 2021. De som var genetisk disponert for lavest hvilepuls, hadde høyest risiko. For hvert pulsslag høyere hvilepuls sank risikoen med 4–5 %. Svært få personer var genetisk disponert for høyere hvilepuls enn 90, så vi kan ikke si om risikoen for hjerteflimmer fortsetter å synke også ved hvilepulsverdier over 90.

Selv om høy hvilepuls i seg selv ser ut til å beskytte mot hjerteflimmer, er det ikke slik at de som har høyest hvilepuls i befolkningen, også er de som har lavest risiko for å få hjerteflimmer. Både hvilepuls og risiko for hjerteflimmer påvirkes nemlig også av hvordan vi lever, for eksempel via blodtrykk, BMI, røykevaner og fysisk aktivitetsnivå. Hvis man studerer sammenhengen mellom hvilepuls og hjerteflimmer helt uten å ta høyde for disse faktorene, er det de som har hvilepuls mellom 60 og 80 – målt sittende på dagtid – som har lavest sannsynlighet for å få hjerteflimmer.

Les hele forskningsartikkelen:
Insight into the relationship between resting heart rate and atrial fibrillation: A Mendelian Randomization study

Tidsskrift: Europace
Publisert 5. oktober 2023

Tilbake til toppen

Jo bedre estimert kondis, jo lavere er risikoen for å måtte gjennomgå en hjerteklaffoperasjon de neste tiårene. En slik operasjon gjennomføres ved alvorlig aortastenose, hvor aortaklaffen er forkalket og trang og må erstattes. Studien viser også at de som har gjennomgått en slik operasjon, lever lenger dersom de har god kondisjon i utgangpunktet.

Studien inkluderer 57 214 menn og kvinner som var hjertefriske da de deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag midt på 1990-tallet (HUNT2) og/eller i 2006–2008 (HUNT3). Innen 2018 hadde 102 fått operert inn ny hjerteklaff, og 35 av disse døde innen april 2020.

Vi benyttet Kondiskalkulatoren til å beregne kondisjonsnivået til deltakerne. For hver økning på 3,5 kondisjonstall – også kalt 1 MET – var risikoen for operasjon 15 % lavere. De 20 % som hadde best estimert kondisjon for alderen, hadde mer enn halvert risiko, sammenlignet med de 20 % med dårligst kondis. Risikoen for tidlig død etter gjennomgått klaffeoperasjon var 37 % lavere per økning på 1 MET i estimert kondisjonsnivå.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory fitness and the incidence of surgery for aortic valve stenosis – The HUNT study

Tidsskrift: European Journal of Cardio-Thoracic Surgery
Publisert 19. september 2023

Tilbake til toppen

Gener som øker sannsynligheten for at vi er fysisk aktive, henger også sammen med en sunnere helseprofil. Helt spesifikt fant vi at risikoen for å få hjerneslag, høyt blodtrykk og diabetes type 2 er lavere jo bedre aktivitetsgener man har. I tillegg knyttet vi bedre aktivitetsgener til sunnere midjemål, BMI og HDL-kolesterol. Analysene justerer blant annet for aktivitetsnivået studiedeltakerne selv har rapportert, og resultatene kan dermed tyde på at noe av helsefordelene hos fysisk aktive mennesker skyldes gener – og ikke den fysiske aktiviteten i seg selv. Likevel var effektstørrelsen såpass lav for alle sammenhengene at det er usikkert hvilken praktisk betydning funnene har. Vi fant heller ikke noen sammenheng mellom aktivitetsgener og direkte målt kondisjonsnivå.

Studien, som er gjennomført i samarbeid med finske forskere, benytter data om gener, aktivitetsnivå og risikofaktorer fra nærmere 50 000 personer som deltok i Helseunderøkselsen i Nord-Trøndelag (HUNT) mellom 2006 og 2008. Alle deltakerne ble gitt en samlet score basert på en rekke genvarianter som tidligere har vist seg å ha betydning for fysisk aktivitetsnivå. Deretter undersøkte vi hvordan denne scoren henger sammen med en rekke helsevariabler i dag og risikoen for å utvikle sykdom opptil ti år fram i tid. Det er en del usikkerhet knyttet til funnene, blant annet fordi den genetiske aktivitetsscoren ikke viste seg å forklare spesielt mye av det faktiske aktivitetsnivået til deltakerne i HUNT.

Les hele forskningsartikkelen:
Associations of polygenic inheritance of physical activity with aerobic fitness, cardiometabolic risk factors and diseases: the HUNT study

Tidsskrift: European Journal of Epidemiology
Publisert 21. august 2023

Tilbake til toppen

Gener som kobles til god kondisjon, kan også henge sammen med andre ting som påvirker helsa vår. For eksempel tyder våre funn på at kondisgenene også har betydning for nivåene av kreatinin i blodet og risikoen for å få type 1-diabetes. Vi fant i tillegg mindre sikre tegn på at gode kondisgener kan gi lavere BMI, sunnere nivåer av HDL-kolesterol og lavere hvilepuls.

Vi har tidligere publisert verdens største analyse av genvarianter som henger sammen med direkte målt kondisjon. I den nye studien har vi undersøkt om de 22 genvariantene som var tettest knyttet til maksimalt oksygenopptak i den studien, også er knyttet til andre mål på helse. 65 000 deltakere fra andre og tredje runde av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har bidratt med data til analysene. I tillegg til data fra selve helseundersøkelsen har vi også hentet info om sykehusregistrerte diagnoser hos de samme personene mellom 1999 og 2017.

Tre av genvariantene som er koblet til god kondisjon, kunne også kobles til økte nivåer av kreatinin i blodet. Økte nivåer av kreatinin henger sammen med økt muskelmasse. Vi kan spekulere i at disse tre genvariantene har effekt på muskelmasse og på den måten både gir økte nivåer av kreatinin og høyere VO₂ maks. Vi kontrollerte funnene ved å se på det samme i en stor britisk database, og fant også der at to av de samme genvariantene var knyttet til økte kreatininnivåer. Analysene fra HUNT tyder videre på at en genvariant som er bra for kondisjonen, kan gi betydelig økt risiko for type 1-diabetes med nevrologiske manifestasjoner.

Da vi undersøkte 33 genvarianter som kun henger sammen med kondisjon hos menn, fant vi ut at fire av dem også kobles til betydelig økt risiko for endokarditt, en betennelse på innsiden av hjertet. Det er ikke helt uvanlig at gener som knyttes til god helse på ett område, kan være dårlig for helsa på et eller flere andre områder. For kvinner fant vi ingen sikre sammenhenger mellom 44 genvarianter og andre helsevariabler. 

Selv om vi ikke fant så mange sikre sammenhenger, gjorde vi flere interessante funn som har lavere statistisk styrke. Blant annet så vi tegn til at noen av genene som kan gi god kondis, også kan gi lavere BMI for begge kjønn og sunnere nivåer av HDL-kolesterol og lavere hvilepuls for kvinner.

Les hele forskningsartikkelen:
Exploring shared genetics between maximal oxygen uptake and disease: the HUNT study

Tidsskrift: Physiological Genomics
Publisert 14. august 2023

Tilbake til toppen

Blodplasma fra menn som nettopp har trent, motvirker svekkelser i Alzheimer-utsatte hjerneceller fra mus. Hjernecellene fra musene ble tilført et stroff (amyloid-β) for å simulere Alzheimer-lignende stress. Deretter fikk cellekulturene tilført plasma fra godt utholdenhetstrente menn som hadde tatt blodprøver både før, umiddelbart etter og inntil ett døgn etter ei hard løpeøkt. Det viste seg at trent blod både hindret at musehjernecellene minket i størrelse og førte til at andelen friske hjerneceller var høyere. Denne effekten var størst av blodet som ble samlet inn tre timer etter treningsøkta.

Det ble også injisert blod fra rotter som hadde trent intervaller med høy intensitet i seks uker, i rotter som var genmodifisert til å utvikle symptomer på Alzheimers sykdom. Rottene mottok til sammen 14 injeksjoner med trent blod i løpet av seks uker. Rottene som fikk tilført trent plasma, hadde mer enn tredoblet nydannelse av hjerneceller i hippocampus, et område av hjernen som er avgjørende for hukommelse og læring, sammenlignet med rotter som fikk injisert saltvann. Effekten gjaldt både for rotter i en tidlig og senere fase av Alzheimers sykdom.

Redusert betennelse kan muligens være en del av forklaringen på hvorfor trent blod gir bedre hjernehelse. Intervalltreningen førte nemlig til at blodet fikk lavere nivåer av sju betennelsesdannende stoffer. Kunnskapen om at trent blod kan føre til at nye hjerneceller dannes, er potensielt et viktig skritt mot å forstå hvordan man i framtida kan behandle Alzheimers sykdom.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercised blood plasma promotes hippocampal neurogenesis in the Alzheimer's disease rat brain

Tidsskrift: Journal of Sport and Health Science
Publisert på nett 25. juli 2023

Tilbake til toppen

80 % av hjertesviktpasientene som fikk tilbud om hjemmebasert telerehabilitering, deltok på mesteparten av treningen. Ingen ble syke eller skadet under øktene, og så godt som alle rapporterte at de følte seg trygge og at de ønsket å fortsette å trene etter at perioden med digital trening var avsluttet. Resultatene viser at det er fullt mulig for eldre pasienter med hjertesvikt å ta del i direkteoverført trening med fysioterapeut via videolenke.

61 pasienter med hjertesvikt deltok i studien. Deltakerne hadde ikke anledning eller lyst til å delta i treningsgruppene på sykehuset, men ønsket å prøve hjemmebasert trening. Alle deltok på et todagerskurs om hvordan man kan leve best mulig med hjertesvikt, men kun halvparten fikk låne et nettbrett og tilbud om å bli med på digitale treningsøkter direkte fra sin egen stue. To dager hver uke kunne de trene intensiv intervalltrening via videooverføring sammen med fysioterapeut, og målet for alle var å oppnå 24 økter.

Treningen var lagt opp etter 4x4-prinsippet, med fokus på øvelser for store muskelgrupper – for eksempel dype knebøy og rask gange eller løping på stedet.

Rundt 40 % av deltakerne nådde 24 økter i løpet av fire måneder, mens ytterligere 40 % brukte en litt lengre tidsperiode på å komme i mål. Vi oppfordret også deltakerne til å være aktive utenom de direktesendte treningsøktene. Blant annet hadde de tilgang til ferdiginnspilte treningsøkter på nettbrettet sitt. De ble bedt om å bruke disse ressursene også etter at perioden med overvåket videotrening var ferdig.

Etter treningsperioden hadde deltakerne i treningsgruppa forbedret seg med gjennomsnittlig 19 meter på en seksminutters gangtest, men kontrollgruppa forbedret seg omtrent like mye. Etter ytterligere tre måneder målte vi det maksimale oksygenopptaket deres. Deltakerne i treningsgruppa hadde samme kondisjon som ved oppstart, mens kontrollgruppa hadde fått signifikant dårligere kondisjon. Men heller ikke her var forskjellen mellom gruppene statistisk sikker.

Dermed kan vi slå fast at hjemmebasert telerehabilitering er gjennomførbart for pasienter med kronisk hjertesvikt. Studien vår gir dessuten ingen indikasjoner på at slik trening ikke er trygt. Resultatene kan derimot inntil videre ikke bekrefte at det også er mer effektivt for å bedre den fysiske formen, sammenlignet med vanlig oppfølging.

Les hele forskningsartikkelen:
Feasibility of telerehabilitation for heart failure patients inaccessible for outpatient rehabilitation

Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 23. mai 2023

Tilbake til toppen

Eldre menn som driver utholdenhetsidrett, har betydelig økt sjanse for å overleve de neste ti årene – selv når de sammenlignes med fysisk aktive som ikke deltar i idrettskonkurranser. Funnene kan være en indikasjon på at mange år med aktiv trening og konkurranse gir ytterligere helsegevinst sammenlignet med å trene i tråd med myndighetenes minimumsanbefalinger.

Totalt inkluderer studien data fra 2370 menn eldre enn 65 år. 503 av dem deltok i Birkebeinerrennet på ski i 2009 og 2010 og ble definert som utøvere, mens de øvrige 2757 deltok i Tromsø 6-undersøkelsen mellom 2007 og 2008. Etter ti års oppfølging hadde 7 % av utøverne dødd, sammenlignet med 32 % av mennene fra Tromsø. Etter å ha tatt høyde for at utøverne i snitt både hadde høyere utdanning, røykte mindre og drakk mindre alkohol, var risikoen for tidlig død fortsatt 66 % lavere enn hos Tromsø-mennene. Selv ikke lavere BMI, medisinbruk eller forekomst av diabetes og hjerteinfarkt kunne forklare den reduserte dødeligheten blant utøverne.

I videre analyser så vi at risikoen for tidlig død var aller høyest blant Tromsø-mennene som oppgav å være fysisk inaktive. Men vi så at Birkebeinerne hadde omtrent halvert risiko også sammenlignet med deltakere fra Tromsø som rapporterte det samme aktivitetsnivået. For selv om Tromsø-deltakerne som oppgav høyest aktivitetsnivå, hadde hele 57 % lavere risiko for tidlig død enn de som var inaktive, kunne det ikke måle seg med risikoreduksjonen på 79 % hos Birkebeinerne som trente mest.

Studien er en del av NEXAF-initiativet, hvor våre forskere samarbeider med forskere fra Bærum sykehus og Universitet i Tromsø.

Les hele forskningsartikkelen: 
Ten-year mortality among older male recreational endurance athletes in the Birkebeiner Aging Study in comparison with older men from the Tromsø Study

Tidsskrift: Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports
Publisert 10 mai 2023

Tilbake til toppen

Jo mer fettrike plakk hjertepasientene hadde i kransårene, jo høyere var nivåene av mikro-RNA 133b i blodet. Dermed kan en blodprøve som analyserer dette mikromolekylet, muligens hjelpe oss med å avdekke hvilke pasienter som har høy risiko for at plakkene skal sprekke og føre til hjerteinfarkt.

Mikro-RNA er bittesmå molekyler som regulerer aktiviteten til genene våre. Det finnes flere tusen slike mikromolekyler, og i vår studie målte vi nivåene av 160 ulike mikro-RNA hos 47 pasienter med stabil kransåresykdom. Vi tok også ultralydbilder av innsiden av kransårene til pasientene, og med metoden nær-infrarød spektroskopi fant vi fram til de mest fettrike plakkene.

Av alle mikro-RNA-ene vi undersøkte, var det mikro-RNA 133b som var tettest koblet til fettinnhold i plakk. Sammenhengen ble ikke svekket da vi justerte for tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Det tyder på at mikro-RNA 133b i seg selv kan avsløre fettrike plakk, men styrken på sammenhengen var moderat, og det trengs større studier for å gi sikre konklusjoner.

Les hele forskningsartikkelen:
Associations between circulating microRNAs and lipid-rich coronary plaques measured with near-infrared spectroscopy

Tidsskrift: Scientific Reports
Publisert 10. mai 2023

Tilbake til toppen

Blant middelaldrende og eldre med lav risiko for hjerteinfarkt fant vi ingen sikker sammenheng mellom nivåene av 112 ulike fettstoffer og framtidig hjerteinfarkt. I tillegg til å se på de totale nivåene av for eksempel LDL- og HDL-kolesterol i blodet, delte vi disse klassiske lipoproteinene i grupper basert på størrelse, tetthet og konsentrasjon av fettstoffer i lipoproteinpartiklene. Ved hjelp av avanserte analysemetoder hadde vi dermed mulighet til å se på om for eksempel små og tette HDL- og LDL-partikler med høy konsentrasjon av kolesterol og andre fettstoffer var annerledes forbundet med infarktrisiko enn større og mindre tette partikler med lavt fettinnhold.

Studien inkluderer 50 personer som fikk hjerteinfarkt innen fem år til tross for at de var friske og hadde få eller ingen av de klassiske risikofaktorene da de deltok i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. Vi sammenlignet dem med 100 deltakere som ikke fikk hjerteinfarkt innen ti år, men som på andre områder var like deltakerne som fikk infarkt.

Hovedanalysene viste ingen klar sammenheng mellom noen av de 112 subfraksjonene av lipoproteiner og faren for å få hjerteinfarkt. I mindre rigide analyser fant vi likevel en sammenheng mellom høy konsentrasjon av apolipoprotein A1 i de minste HDL-partiklene og økt risiko for framtidig hjerteinfarkt. For menn var dessuten lav konsentrasjon av flere fettstoffer i store HDL-partikler koblet til økt infarktrisiko. Så selv om vi ikke gjorde noen sikre funn, gir resultatene grunnlag for å se nærmere på om subfraksjoner av HDL-partikler kan gi oss nyttig informasjon om hvem som har økt risiko for å rammes av hjerteinfarkt.

Les hele forskningsartikkelen:
Lipoprotein subfraction profiling in the search of new risk markers for myocardial infarction: The HUNT study

Tidsskrift: Plos one
Publisert 5. mai 2023

Tilbake til toppen

Ved hjelp av avanserte analyser fant vi to typer fettstoffpartikler som potensielt kan fortelle oss noe om fettinnholdet i plakk hos pasienter med stabil kransåresykdom. Pasientene med økte nivåer av lipoprotein(a) i blodet hadde i snitt noe mer fettrike plakk i hjertets kransårer enn pasienter med normale lipoprotein(a)-nivåer. I tillegg var høyere nivåer av fritt kolesterol i de minste HDL-partiklene også til en viss grad forbundet med økt fettinnhold i plakk. De to fettstoffene gav oss likevel ikke ekstra informasjon om plakkinnholdet utover det vi fikk ved å måle tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Fettrike plakk er mer ustabile og i større grad opphav til hjerteinfarkt. Det er imidlertid krevende å måle plakkinnholdet i kransårene nøyaktig, og det vil derfor være svært nyttig å finne biomarkører i blodet som kan fortelle om forkalkningene inneholder mye eller lite fett.

I studien undersøkte vi nivåene av 114 ulike lipoproteingrupper hos 56 pasienter med stabil kransåresykdom. Analysene ser dermed ikke kun på nivåene av for eksempel LDL- og HDL-kolesterol i sin helhet, men også størrelse, tetthet og fettinnhold i de ulike lipoproteinpartiklene. Pasientene i studien hadde i tillegg gjennomgått en avansert, invasiv undersøkelse av hjertets kransårer, slik at vi kunne studere sammenhengen mellom de ulike fettstoffene  i blodet og innholdet i de mest fettrike plakkene i blodårene til hver pasient.

Les hele forskningsartikkelen:
The association between circulating lipoprotein subfractions and lipid content in coronary atheromatous plaques assessed by near-infrared spectroscopy

Tidsskrift: IJC Heart & Vasculature
På trykk i juni 2023 (publisert på nett 4. mai 2023) 

Tilbake til toppen

Med den tradisjonelle vurderingsmetoden tilfredsstilte nesten alle toppidrettsutøvere kriteriene for sykelig forstørret venstre hjertekammer, mens kun 40 % av pasienter med hjertesvikt gjorde det samme. Da vi istedenfor tok høyde for det maksimale oksygenopptaket (VO₂ maks) til deltakerne, var tallene fullstendig snudd på hodet: Ingen eliteutøvere, men nær alle pasientene, hadde for store hjerter.

Trening gjør at hjertekamrene vokser på en sunn og balansert måte, i motsetning til den sykelige forstørrelsen som oppstår som en kompensasjonsmekanisme i svake hjerter. Samtidig vet vi at større personer naturlig har hjerter med større volum. Den vanlige fremgangsmåten når man skal vurdere om en person har normal hjertestørrelse, er å justere ultralydresultatene ut fra arealet av kroppsoverflaten til personen. Man tar altså høyde for at kroppsstørrelse betyr noe for strukturen til hjertet, men ikke at treningsstatus også gjør det. I studien vår sammenlignet vi denne metoden med en metode hvor vi – istedenfor å indeksere for kroppsoverflate – indekserte for deltakernes absolutte VO₂ maks.

Vi benyttet ultralyd- og kondisjonsmålinger fra 13 toppidrettsutøvere og 58 mosjonister som konkurrerer innen utholdenhetsidrett, 1190 friske menn og kvinner fra HUNT4 Kondisprosjektet og 61 pasienter fra IT IS HOPE 4 HF-prosjektet. Resultatene fra de friske HUNT4-deltakerne ble brukt som referansemateriale for hva som er regnet som normalt og forstørret hjertekammervolum, og utøvere og hjertesviktpasienter ble klassifisert ut fra disse referanseverdiene.

Blant HUNT4-deltakerne fant vi betydelig sterkere sammenheng mellom VO₂ maks og størrelsen på venstre hjertekammer, enn mellom kroppsoverflate og størrelsen på venstre hjertekammer. Med den tradisjonelle metoden ble kun 24 hjertesviktpasienter definert med forstørret hjertekammer, mens antallet økte til 58 (95%) da vi brukte VO₂ maks-metoden. For toppidrettsutøvere sank antallet med forstørret hjertekammer fra 12 til 0 da vi byttet målemetode, og hjertestørrelsen hadde den samme relasjonen til VO₂ maks som vi fant hos HUNT4-deltakerne. Også for utholdenhetsmosjonistene ble diagnostikken mer presis, og kun én av de 58 hadde forstørret hjertekammer ut fra våre nye målekriterier, sammenlignet med seks av 58 med den tradisjonelle metoden.

Kondisjon målt som absolutt maksimalt oksygenopptak viser hvor mange liter oksygen en person klarer å benytte til energiproduksjon hvert minutt. Dermed tar dette målet høyde for både treningsstatus og kroppsstørrelse. Det er derfor ikke så uventet at indeksering for VO₂ maks gir en mer presis indikasjon på om størrelsen til venstre hjertekammer er normal. Denne nye metoden kan føre til at man unngår å klassifisere friske hjerter som syke, og slik redusere behovet for videre kostbar og unødvendig utredning. Det er også et potensial for å bruke denne metoden i vurdering og utredning av hjertesvikt og andre hjertesykdommer.

Les hele forskningsartikkelen: 
Indexing cardiac volumes for peak oxygen uptake to improve differentiation of physiological and pathological remodeling: from elite athletes to heart failure patients

Tidsskrift: European Heart Journal: Cardiovascular Imaging
Publisert 19. april 2023

Tilbake til toppen

Treningen i OptimEx-studien førte ikke til bedre blodårefunksjon for pasientene. En del pasienter med hjertesvikt har blodårer med skader med svekket funksjon, og blant 159 deltakere i OptimEx målte vi både stivheten i store blodårer, utvidelsesevnen til mindre årer og funksjonen til endotelcellene som dekker innsiden av åreveggen, i de minste blodårene. 70 % hadde svekkelser i en eller flere av disse målingene, og om lag halvparten hadde også lave nivåer av celler som reparerer skader i blodåreveggen.

Verken gruppa som ble trukket til å trene 4x4-intervaller eller de som skulle trene med moderat intensitet, oppnådde bedre blodårefunksjon i løpet av treningsperioden – verken etter tre måneder med overvåket trening eller etter ytterligere ni måneder med egentrening. Det var dessuten ingen forbedring i nivåene av markører for reparasjon av endotelceller.

Deltakerne i OptimEx har hjertesvikt selv om selve pumpefunksjonen til hjertet er intakt. Hovedartikkelen fra studien viste at treningen gav deltakerne bedre kondisjon målt som maksimalt oksygenopptak, til tross for at hjertet ikke ble bedre til å pumpe blod. Ettersom treningen heller ikke forbedret oksygenleveransen til musklene gjennom bedre blodårefunksjonen, ser det ut som om forbedret maksimalt oksygenopptak hos denne pasientgruppa først og fremst skyldes at trening kan forbedre musklenes evne til å ta opp oksygen fra blodet og utnytte dette oksygenet til energiproduksjon.

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of Training on Vascular Function and Repair in Heart Failure With Preserved Ejection Fraction

Tidsskrift: JACC: Heart Failure
På trykk i april 2023 (publisert på nett 1. mars 2023)

Tilbake til toppen

Genene våre bestemmer trolig rundt halvparten av det maksimale oksygenopptaket vårt. Genene våre er også i vesentlig grad avgjørende for hvor fysisk aktive vi er. Og genene våre har betydning for hvor stor respons vi får av treningen vi gjør. Men selv om vi vet at genetikk har stor betydning, mangler vi fortsatt kunnskap om hvilke gener som påvirker kondisjon, aktivitetsnivå og treningsrespons.

Våre forskere har nå sammenfattet kunnskap fra de beste og nyeste studiene om gener som henger sammen med henholdsvis maksimalt oksygenopptak, nivå av fysisk aktivitet og hvordan man responderer på trening. Det er vi i CERG som har gjennomført den største studien for å finne genvarianter med betydning for direkte målt maksimalt oksygenopptak. Her fant vi flere enkeltgener som henger sammen med kondisjon, spesielt hos kvinner. Det er også gjennomført enkelte større studier som har identifisert genvarianter som ser ut til å ha betydning for aktivitetsnivå målt med aktivitetsmålere. Forskningen hittil har derimot ikke klart å avdekke ett eneste enkeltgen som kan kobles sikkert til treningsrespons.

Hovedutfordringen med denne type studier er at man trenger svært mange deltakere for å kunne påvise sikre sammenhenger. Siden det foreløpig er funnet såpass få kondis- og aktivitetsgener, vet vi per i dag nokså lite om de biologiske mekanismene som potensielt kan forklare hvorfor disse genene har innvirkning. Dette er noe vår gruppe ønsker å se nærmere på i kommende studier.

Vi ønsker også mer kunnskap om hvorvidt kondis- og aktivitetsgener også henger sammen med andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Det finnes imidlertid studier som tyder på at god kondisjon kan være spesielt viktig for personer som har høy genetisk risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Vi antar også at trening og god kondisjon påvirker risikoen for livsstilssykdommer gjennom å endre oppførselen til genene våre, såkalt epigenetikk. Men også her trenger vi mer forskning før vi kan gi sikre svar.

Les hele forskningsartikkelen:
The genetic basis of exercise and cardiorespiratory fitness–Relation to cardiovascular disease

Tidsskrift: Current Opinion in Physiology
På trykk i juni 2023 (publisert på nett 28. februar 2023)

Tilbake til toppen

Det maksimale oksygenopptaket faller raskere jo eldre man blir. Basert på studier som bare måler kondisjon på ett tidspunkt, har man generelt beregnet at kondisjonstallet faller med 10 % per tiår, eller med mellom 0,3 og 0,5 ml/kg/min i året. I de få store studiene som har målt kondisjonsnivået til de samme personene med flere års mellomrom, synker imidlertid kondisjonstallet per tiår med opptil 20 % for kvinner og 25 % for menn over 70 år, mens det synker mindre enn 10 % per tiår blant unge voksne.

Resultatene beskrives i en ny oppsummeringsartikkel der våre forskere tatt for seg alle større befolkningsstudier som har målt oksygenopptak på ett eller to tidspunkter. Grunnen til at vi bør stole mer på data fra studiene med flere målinger, er at det i større grad kun vil være de friskeste eldre, som har god kondisjon for alderen, som tar del i studier med enkeltmålinger. Dermed vil det gjennomsnittlige maksimale oksygenopptaket som blir målt i de eldste aldersgruppene, trolig være en god del høyere enn det reelle gjennomsnittet for hele befolkningen.

Aldring i seg selv, men også at det fysiske aktivitetsnivået gjerne synker når man blir eldre, er sannsynlige årsaker til at kondisjonstallet synker raskere for hvert tiår jo eldre man blir.

Les hele forskningsartikkelen:
Age-related decline in peak oxygen uptake: Cross-sectional vs. longitudinal findings. A review

Tidsskrift: International Journal of Cardiology: Cardiovascular Risk and Prevention
På trykk i mars 2023 (publisert på nett 13. januar 2023)

Tilbake til toppen

Å unngå trening med svært høy intensitet og følge helsemyndighetenes aktivitetsanbefalinger ser ut til å være det mest gunstige for eldre med tanke på å beholde sunne hjerneceller i hippocampus. Etter tre år med trening var det nemlig kontrollgruppa i Generasjon 100-studien som hadde høyest N-acetylaspartat:kreatin-ratio i midtre del av hippocampus, mens kolin:kreatin-ratioen var lavere jo høyere intensitet deltakerne oppga å trene med.

Nevrokjemikaliet N-acetylaspartat signaliserer friske nerveceller, mens kolin er viktig for cellemembranene inni og rundt nervecellene. Hippocampus er en del av hjernen som blant annet er viktig for hukommelsen vår. Det er likevel lite som tyder på at forskjellene vi fant mellom treningsgruppene, påvirket den kognitive funksjonen til deltakerne. Dette stemmer også med to tidligere artikler fra Generasjon 100, hvor vi heller ikke fant noen forskjell i kognitive evner over tid mellom treningsgruppene.

I fremre del av hippocampus fant vi ingen forskjell i nivåene av nevrokjemikalier, verken mellom gruppene eller ut fra hvor intensivt deltakerne oppgav å trene. Vi undersøkte også om maksimalt oksygenopptak hadde betydning for nivåene, men verken kondisjonsnivå på samme tidspunkt eller endring i kondisjon over tid spilte noen rolle.

I Generasjon 100-studien ble menn og kvinner fra 70 til 77 år fordelt tilfeldig til organisert treningsoppfølging i fem år, eller til å delta i kontrollgruppa som skulle følge myndighetenes aktivitetsanbefalinger. Denne delstudien inkluderer analyser fra 63 av deltakerne, og vi målte nivåene av N-acetylaspartat og kolin med MR-spektroskopi etter tre år. De fleste deltakerne trente godt gjennom perioden, og deltakerne i kontrollgruppa fulgte myndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet – 30 minutter med moderat intensitet minst fem dager i uka – svært nøye.

Les hele forskningsartikkelen:
Hippocampal neurochemicals are associated with exercise group and intensity, psychological health, and general cognition in older adults

Tidsskrift: Subcellular Biochemistry
Publisert 10. januar 2023

Tilbake til toppen