Gråsoneprosjektet handler om å ta tak i de siste tiårenes «nye» forskning om krigshistorien i Norge under 2. verdenskrig som har utfordret det tradisjonelle nasjonale basisnarrativet om det okkuperte Norge. Dette har skjedd ved målrettet å undersøke tema og områder som basisnarrativet neglisjerte. Eksempel på tema som har blitt behandlet i den «nye» krigshistorien er:

• prosjektets motstandsbevegelsens illegitime drap
• hensynet til muligheter for represalier
• kvinner i motstandskampen
• norske krigsprofitører
• utenlandske tvangsarbeidere
• Nazitysklands «bygging av landet»
• nordmenns bidrag til det norske Holocaust
• de som ikke ble hedret etter krigen
• behandlingen av kvinnelige kollaboratører

Prosjektets formål er å videreføre denne tendensen ikke bare ved historieforskning, men også ved å utvikle dens historiedidaktikk for bruk i skolen, EVU-kurs for historielærere og universitetspedagogikk (Noraci 2), både i Norge og Tsjekkia.

Gråsoneprosjektets problemstillinger er f eks:

• utprøving av ulike didaktiske innganger
• mikrohistorie som metode
• bruk av motstridende kilder
• hvordan elevene tolker kilder 
• bilder som kilder
• forstå individers handlingsrom og dilemma
• minnekultur vs realhistorie

Forskernettverket søker å prøve ut og videreutvikle den amerikanske praktisk-orienterte historiedidaktiske retningen med utgangspunkt i Morton & Seixas konsepter om historisk tenking (Seixas & Morton, 2013) og fagmiljøet ved Stanford University (Wineburg et al., 2015) ved å utvikle bruken av mikrohistorie/case-metoden (Cohen, 2017; Hammar & Holmberg, 2017; Magnússon & Szijártó, 2013) i formidlingen av norsk okkupasjonshistorie.

Vårt mål er å utvikle praktiske opplegg for undervisning på ulike nivå. Undervisningsoppleggene skal ha høy disiplinfaglig- og didaktisk kvalitet. Gråsoneprosjektet har hatt og fortsetter samarbeid med historielærere ved Charlottenlund vgs om utprøving av - og forskning på forskernettverkets praktiske undervisningsopplegg.