Previous Page  42 / 60 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 42 / 60 Next Page
Page Background

42

ZEB

annual report 2015

nær Oslo, Norge. Trelagsvinduer med argon

ble delvis byttet ut med to-lags glass med

enten monolittisk aerogel eller granulær

aerogel. Energibruk i og klimagassutslipp

fra bygg ble beregnet og sammenlignet for

tilfellene med forskjellige vindus-teknologier.

Aerogeler er innovative materialer som, blant

mange bruksmuligheter innen flere ulike felt,

viser svært interessante isolasjonsegenskaper

i både opake og transparente

bygningskomponenter. Det spesielle ved

aerogel er at det er et meget porøst materiale.

Den porøse strukturen som utgjør aerogelens

skjelett kalles gel. Denne gelen er en

tredimensjonal, svampaktig gitterstruktur av

partikler dannet gjennom kondensering av

partikler oppløst i en flytende løsning kalt sol.

For å fremstille sluttproduktet fra denne sol-gel

forbindelsen, erstattes væskedelen med luft

gjennom diverse prosesser. Sluttproduktet kan

opptre i monolittisk form (monolittisk aerogel)

eller i pulverform (granulert aerogel). Nesten

alle metall- eller halvmetalloksider, som silika

(SiO

2

), aluminiumoksid (Al

2

O

3

), titanoksid

(TiO

2

) og zirkoniumoksid (ZrO

2

) kan benyttes

til å lage gel. Blant disse er det SiO

2

-gelen

som har det bredeste anvendelsesområdet.

SiO

2

aerogeler har, i likhet med andre

metalloksidbaserte aerogeler, interessante

optiske egenskaper. Siden porene som

danner gelgitter-strukturen er mindre enn

bølgelengden for synlig lys (380-740 nm),

kan aerogelene være delvis transparente. På

grunn av dette representerer aerogelene den

mest lovende løsningen for å oppnå veldig

lave isolasjonsverdier i transparente og opake

overflater uten at det går på bekostning av

dagslysforholdene.

Et vindu med flere lag glass og med

lavenergibelegg og gassfylling kan ha

en isolasjonsverdi på 0,5 W/m

2

K-1 og

en g-verdi på 0,50. Et vindu med to-lags

glass og aerogel-fylling med tilsvarende

U-verdi har derimot en g-verdi på 0,75, og

er altså et vindu med de samme termiske

isolasjonsegenskapene men med høyere

lystransmittans. Dette er veldig gunstig,

ettersom en høy G-verdi slipper inn mer

solstråling og dermed reduserer behovet for

romoppvarming om vinteren.

Imidlertid vil de optiske egenskapene til

aerogel variere avhengig av formen på

sluttproduktet (granulat eller monolitt).

Selv om monolittisk aerogel viser en

lystransmittans som kan sammenlignes med

glass, viser granulær aerogel mye lavere

verdier av lystransmittans ettersom materialet

er gjennomsiktig. I et slikt perspektiv vil bruk

av granulære aerogel i boligbygg ha en

begrenset anvendelse.

Beregningene av energibruk viste at det

å erstatte vinduer med trelags glass og

argongass med vinduer med tolags glass og

aerogel (enten monolittisk eller granulær) gir

en innsparing på inntil 20 % av energibehovet

til romoppvarming. Dette tilskrives, som

forklart ovenfor, den høye solinnstrålingen

gjennom aerogel-vinduene.

Livssyklusberegninger av drivhusgassutslipp

viste at bygningens utslipp ble redusert med

9 % som følge av at trelagsvindu ble skiftet

ut med aerogel-vinduer. Sammenligningen i

figur 2 mellom bruk av enten aerogel-vindu

eller trelags-vinduer viser de mest signifikante

resultatene (romoppvarming, bygningens

energibruk og bygningens livssyklusutslipp).

Verdiene fremkommer ved å dividere hvert

resultat gitt ved bruk av aerogel-vinduer med

tilsvarende resultatt gitt ved bruk av trelags-

Figure 2. Three pictures of aerogel products. Left: granular aerogel. From

www.unitednuclear.com.

Centre: monolithic aerogel. From

www.wikipedia.com.

Right:

monolithic aerogel as insulation in a window. From Jensen, K.I., Kristiansen, F.H., and Schultz, J.M., Highly Insulating and Light Transmitting Aerogel Glazing for

Super Insulating Windows, Technical University of Denmark, 2005. Bottom: granular aerogel as insulation in a window. From

www.tgpamerica.com

.