Studiets oppbygning

Bygg og infrastruktur - masterstudium (sivilingeniør) (2-årig)

Studiets oppbygning

Sivilingeniørutdanningen i bygg og infrastruktur gjennomføres på to år. Se studieplan nederst på siden.

  • Første semester og andre semester består av obligatoriske og valgbare emner basert på valg av studieretning.
  • I tredje semester skriver du en prosjektoppgave og tar et fordypningsemne relatert til oppgaven.
  • Fjerde og siste semester går med til masteroppgaven, som går over 20 uker. Både master- og prosjektoppgaver er ofte skrevet i samarbeid med forskningsprosjekter og næringslivet. 

Du kan velge mellom ulike studieretninger:

Studieretninger mibygg

Stort behov for digital kompetanse

Hele bygg- og anleggsnæringen står nå midt i en rask og omveltende teknologisk utvikling. Digitalisering vil radikalt endre måten vi jobber, samhandler og kommuniserer på.

Digital kunnskap og ferdigheter er identifisert som den største utfordringen for bransjen i årene framover og det vil være stor etterspørsel etter kandidater med slik kompetanse.

Denne studieretningen vil bidra til at du får kompetanse til å spille en sentral rolle i det digitale skiftet som hele byggenæringen står overfor.

Emnene i studieretningen gjennomføres som regel innenfor intensiv-perioder. Det forutsettes derfor at du er tilstede på campus og tar emnene i første året som en pakke. I andre studieår, er du friere til å ta enkeltemner.


Dette sier studentene

 

 

"Det mest spennende med dette studiet er at det jobbes med prosjekter som vi selv får bestemme problemstillingen på". 

Magnus Gravningen

Les mer om hva studentene selv sier om studieretningen


Helhetlig digitalisering

Studieretningen vil gi deg en inngående forståelse for byggeprosesser og hvordan denne kan digitaliseres. Innen digitalisering vil du få kunnskap om etablering av en digital tvilling og etablering av planlagte og eksisterende byggeprosjekter.

Innholdsrikt studium

Studieretningen inneholder emner som gir deg en bred faglig basis. Du vil lære om alt fra prinsipper og metoder for informasjonsmodellering og bruk av standarder, mulighetene for automatisering, digital regelsjekking og støtte av kunstig intelligens (KI), bruk av laserskanner, droner og annet digitalt utstyr for datafangst – Internet of Things (IoT) og Big Data, til å utforske bruk av gaming og VR teknologi for bedre samspill om digitale prosjekter.

Vi forutsetter at du har egen bærbar Gaming PC for å kunne benytte avansert programvare og tilhørende utstyr som VR briller og lignende.

To studenter sitter foran dataskjermer. Foto: Geir Mogen/NTNU.

 

På denne studieretningen lærer du hvordan planlegge, utforme, lede, bygge, forvalte og utvikle alle typer bygninger og anlegg. Byggeprosjektene spenner fra enkle bolighus til veger, broer, tunneler, vann- og avløpssystemer, oljeplattformer og større samferdselsanlegg som jernbane og flyplass.

Du lærer også om utfordringer knyttet til eiendomsledelse, ombygging, rehabilitering, bygningsvern og utvikling av eksisterende bygninger knyttet til byområder og tettsteder.

Du spesialiserer deg ytterligere innenfor studieretningen ved å velge en av to hovedprofiler:

  • Bygningsteknologi
  • Byggeprosess

Studenter på besøk hos byggeprosjekt på Sluppen. Foto: Geir Mogen/NTNU

Studieretningen konstruksjon handler om hvordan vi utformer og beregner bygninger, broer og andre byggverk.

Du får lære om de vanligste byggematerialene som treverk, betong, stål, aluminium og plast, og hvordan vi beregner materialenes oppførsel, hvor sterke de er og hvordan de kan benyttes til å lage bygningsdeler og konstruksjoner.

For å kunne bygge trygge hus og konstruksjoner må vi ha innsikt i kreftene og påkjenningene som virker fra miljøet og hvordan fundamenteringen kan være. Formgiving og styrkeberegning står sentralt i konstruksjonsfaget, sammen med utvikling og bruk av informasjonsteknologi og avanserte regneprogrammer.

Gjennom studiet brukes laboratorier og verksteder aktivt for å vise og forklare oppførselen til materialer, konstruksjonsdeler og sammenføyninger. 

I studieretningen kan du spesialisere deg ved å velge mellom to hovedprofiler:

  • Konstruksjonsteknikk
  • Geoteknikk

To studenter gjør forsøk i laboratorie. Foto: Geir Mogen/NTNU

På studieretningen vann og miljø får du lære om vann- og miljøtekniske problemstillinger, særlig knyttet til bruk av vannressursene og vern om disse. Tiltak for vern av naturmiljøet og vassdragene er sentralt i spesialiseringen.

Du kan fordype deg videre innen en av følgende hovedprofiler:

Vannforsynings- og avløpsteknikk

Vannforsynings- og avløpsteknikk handler om planlegging, prosjektering og drift av anlegg som forsyner samfunnet med bærekraftige løsninger for rent vann. Du får innsikt i forsvarlig håndtering av avløpsvann (oppsamling og rensing) slik at forurensning av naturen ikke forekommer og håndtering av nedbør og flom i tettbygde strøk.

Du lærer om kjemiske og biologiske prosesser i vann for å kunne velge gode vannkilder og verne vannmiljøet mot forurensning. Du får kompetanse i beregning og prosjektering, bygging og drift av vannledningsnett og avløpsnett og anlegg for rensing av drikkevann og avløpsvann.

Vassdragsteknikk

Med hovedprofilen Vassdragsteknikk kan du bidra til å redusere skader av flom og øke produksjonen av fornybar energi fra vann på en miljøvennlig måte.

Vassdragsteknikk handler om planlegging, utbygging og drift av vassdragsanlegg som benyttes til regulering av fornybar energiproduksjon, vannforsyning og vern mot flom. 

Du lærer:

  • hvordan du finner gode løsninger for vassdrag
  • om vannets kretsløp og hvordan dette påvirkes av klima, nedbør og avrenning
  • å utføre flomberegninger
  • hvordan dammer, flomløp og andre vassdrags- og vannkraftanlegg skal konstrueres og overvåkes

Du får undervisning i basisemnene hydrologi og hydraulikk, samt i anvendte fagfelt som vassdragsregulering, vannkraftutbygging og flomvern.

Se videoer om hovedprofilen vassdragsteknikk og hva en vassdragsingeniør gjør.

Studieretningen har hovedfokus på kunnskap om planlegging, utforming, bygging og vedlikehold av infrastrukturen på samferdselssektoren, samt geomatikk som omfatter registrering, behandling, anvendelse og presentasjon av målinger på land og til havs.

Alle transportformer dekkes, det vil si veg, jernbane, luft- og sjøtransport, men vegtrafikk og bytransport har størst vekt.

I studieretningen kan du spesialisere deg ved å velge mellom fire hovedprofiler:

  • Veg
  • Jernbane
  • Transport
  • Geomatikk

Tre studenter gjør landmåling. Foto: Geir Mogen/NTNU

Mange av Norges nye utfordringer er langs kysten og i nord, og det trengs infrastruktur som bidrar til en fornuftig og bærekraftig utnyttelse og forvaltning av ressursene i disse områdene. På denne studieretningen lærer du om design og drift av infrastruktur langs kysten og i nord. Hovedvekten i det du lærer baserer seg på infrastrukturens interaksjon med bølger, vind og is.

Klimaendringer fører til endringer i det fysiske miljøet og du lærer om tiltak og tilpasning med tanke på dette. Infrastrukturen spenner fra kaier, moloer og andre kystkonstruksjoner til ferjefri E39, offshore vind, havbruk og installasjoner og operasjoner i kaldt klima.

Du kan ta emner eller et semester ved Universitetssenteret på Svalbard.

I studieretningen kan du spesialisere deg ved å velge mellom tre hovedprofiler:

  • Kystteknikk
  • Offshore vind
  • Arktisk teknologi

Båter som ligger til havn med hus og fjell i bakgrunnen

studyprogramme-planner-portlet

Studieplan