Første semester

• yrkespedagogisk praksis: 20 dager i videregående skole

Yrkespedagogisk praksisoppfølging første studieår innebærer bla. en fagsamtale mellom student, praksislærer og oppfølgingslærer i slutten av praksisperioden. Videre jobbes det med ulike aktiviteter på campus som er tett knyttet til yrkespedagogisk praksis.

Andre semester

• yrkespedagogisk praksis i ungdomsskole: minimum 10 dager 
• yrkesfaglig praksis: 15 dager i bedrift/virksomhet

Tredje semester

• yrkesfaglig praksis: 10 dager i bedrift/virksomhet
• yrkespedagogisk praksis: 10 dager

Fjerde semester

• yrkesfaglig praksis: 15 dager i bedrift/virksomhet 
• yrkespedagogisk praksis: 10 dager

Femte semester

• yrkesfaglig praksis: 20 dager i bedrift/virksomhet

Sjette semester

• yrkespedagogisk praksis: 20 dager

Yrkesfaglærerstudenter skal ha 60 dager yrkesfaglig praksis i løpet av tre studieår. Et hovedmål med yrkesfaglig praksis er å utvikle studentens breddekompetanse og dybdekompetanse innenfor det aktuelle utdanningsprogrammet. Et praksisopphold i en bedrift/virksomhet skal ha en varighet på minst 10 dager. I spesielle tilfeller kan kravet om praksisoppholdets varighet fravikes, men praksisoppholdet skal ha en varighet på minimum 5 dager.

Målet med yrkesfaglig praksis er at studenten skal få innsikt i det aktuelle faget/yrket. Det er en målsetting at studenten skal oppleve autentiske yrkessituasjoner, og at de utfører praktisk arbeid innenfor det aktuelle faget/yrket der det er mulig. Hvilke arbeidsoppgaver studenten skal utføre, må avgjøres av praksisansvarlig i bedriften. Mange av våre studenter har jobb ved siden av studiet, og disse studentene ønsker gjerne fleksibilitet med hensyn til når praksis skal gjennomføres. Det er overlatt til student og bedrift/virksomhet å avtale når praksis skal gjennomføres.

Studenten har selv ansvar for å ta kontakt med bedrifter/virksomheter for å skaffe seg praksisplass på hjemstedet.

Bedriften/virksomhetens ansvar og plikter knyttet til praksisoppholdet er beskrevet i avtalen med NTNU. NTNU legger til grunn at bedriften/virksomheten er å regne som arbeidsgiver etter yrkesskadeforsikringsloven og skadeerstatningsloven, noe som også innebærer at studenten forutsettes dekket av bedriften/virksomhetens forsikringsavtaler.

NTNU godtgjør veiledning og annet arbeid med studenter i bedrift/virksomhet. Godtgjøring utbetales etter regning, kr. 235 kr. per dag. Det forutsetter at avtale er sendt til: kontakt@ilu.ntnu.no.

Informasjon om godtgjørelse.

NTNU har all fakturering på elektronisk format. Vi ber derfor om at det sendes elektroniske faktura:

Følgende fakturaadresse må brukes:

• EHF: NO974767880
• NTNU GLN nummer: 7080003195371
• NTNU PEPPOL adresse: 0192: 974767880

Fakturaen må merkes med k-sted 67800502 og prosjektnummer 973004103. Navn på student og antall praksisdager må oppgis. Praksisveiledning ansees som undervisning, og skal derfor ikke mva.-beregnes.

Det er fastsatt i kapittel 6 i opptaksforskrifta at det skal kreves politiattest til studier der studentene kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre sårbare grupper som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Dette gjelder lærer- og lektorutdanninger, helseutdanninger, og videreutdanninger og årsstudium som har praksis.

Studenter som ikke leverer politiattest før oppstart av første praksisperiode, vil ikke ha mulighet til å starte i praksis. 

Du søker om politiattest ved å logge inn på StudentWeb etter 1. august, når studieretten din har blitt opprettet. Følg denne fremgangsmåten:

1. Logg deg inn på StudentWeb.
2. Klikk på menyvalget "Mer".
3. Velg "Bestillinger" og klikk på "Politiattest".
4. Fullfør bestillingen på Politiets nettsider.

Politiet sender attesten til din digitale postkasse. Hvis du ikke har digital postkasse, sendes attesten i vanlig post.

Politiattest leveres elektronisk

Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Skikkethet vurderes både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet.

Forvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder ved særskilt skikkethetsvurdering.

Les mer skikkethetsvurdering.

Det er lagt opp til 1–2 praksisperioder hvert semester, som er fordelt på yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksis.

Ja, de fleste studentene har praksis på hjemstedet.

Ja, så lenge det er innenfor samme semester.

Du må ta igjen praksisdager. Tidspunkt avtales direkte med praksissted.

Ja, men utdanningen kan være behjelpelig dersom det er vanskelig å skaffe plass selv. Det er vanligvis ikke problematisk å skaffe praksisplass selv.

Ja, under visse forutsetninger.

Praksis i videregående opplæring er en verdifull læringsarena og inngår som en integrert del av studiet. Praksisstudier er en viktig del av lærerutdanningen, og viktigheten illustreres godt ved at yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksis utgjør omtrent halvparten av obligatorisk aktivitet.

Studenten skal i løpet av studiet ha gjennomført til sammen 130 dager praksis fordelt på tre studieår, 70 dager yrkespedagogisk praksis (skolepraksis) og 60 dager yrkesfaglig praksis (bedrift/virksomhet).

Faglige krav til praksislærere

Praksislærer skal ha godkjent lærerutdanning og 3 års praksis som lærer. Utdanning i veiledningspedagogikk er en fordel, men ikke et krav.

Praksislærer sine oppgaver

• Sammen med student utarbeide en plan for praksisperioden.
• Gi student mulighet for observasjon av undervisning/opplæring ved praksissted.
• Observere student sin undervisning som grunnlag for før- og etterveiledning.
• Veilede student i planlegging og vurdering av egen undervisning.
• Legge til rette for deltakelse i foreldremøte, avdelingsmøte, team-møte og lignende.
• Bistå og veilede student med sine arbeidskrav knyttet til yrkespedagogisk praksis.
• Gjennomføre fagsamtale med student og oppfølgingslærer fra NTNU, i slutten av praksisperioden.
• Praksislærer skriver rapport etter fullført praksis. Bruk følgende digitale rapportskjema.

Veiledet praksis kan defineres som samarbeid med student i ulike sammenhenger. Eksempelvis planlegging og evaluering av student sin undervisning Videre vil observasjon fra praksislærer sin side av studentens undervisning defineres som veiledet praksis. Det samme vil gjelde bistand i pålagte arbeidskrav studenten får fra NTNU.

Praksisperiodene har ulikt omfang. Når praksis har et omfang på 20 dager, skal studenten ha en veiledning på 34 timer. Er praksisperioden på 10 dager, skal veiledning ha et omfang på 17 timer.

Du vil få tilsendt en digital oppdragskontrakt som skal signeres med din bankID. Godtgjørelse betales etter fullført praksis.

Du vil motta godtgjørelse via DFØ (direktoratet for forvaltning og økonomistyring) for hver praksisstudent du har. Oppdragskontraktene bestilles fortløpende etter hvert som hver student registrerer praksislærer sin kontaktinformasjon.

Kontakt oppfølgingslærer eller studieveileder.

Rapport fra skolepraksis

Rapport fra yrkespraksis i bedrift/virksomhet

• Brev til rektor i videregående skole (PDF)
• Brev til rektor i ungdomsskolen (PDF)
• Retningslinjer for praksislærer i videregående skole (PDF)
• Retningslinjer for praksislærer i ungdomsskolen (PDF)
• Avtale med bedrift/virksomhet (PDF)
• Informasjonsskriv til bedrifter og virksomheter (PDF)
• Praksiskort for 3-årig yrkesfaglærerutdanning (PDF)