NAFOL ble etablert i 2010 etter en vellykket søknad fra 24 lærerutdanningsinstitusjoner til Norges forskningsråd om støtte. Den opprinnelige planen var å ta imot fire kull, med planlagt avslutningsdato for prosjektet i 2016. Da vi var bekymret for ikke å ha nok kandidater i begynnelsen, måtte hver nettverksinstitusjon love inn et bestemt antall studenter, men dette ble snart unødvendig. NAFOL hadde flere søkere enn de planlagte kullene på 20-25 studenter.

Forskerskolen ble evaluert av eksterne evaluerere i 2013, og i 2015 ble NAFOL bedt av Forskningsrådet om å sette i gang en grundig egenevaluering. Vi ansatte en ekstern evaluerer for å samle inn data fra nettverksinstitusjonene og NAFOL-studentene, ledelsen og administrasjonen. NAFOL leverte en omfattende egenevalueringsrapport til Forskningsrådet høsten 2015. Basert på evalueringene, og trolig omdømmet NAFOL hadde utviklet i lærerutdanningsmiljøet i Norge, ble det gitt ytterligere midler uten at NAFOL søkte om det. Innføringen av lærerutdanning på masternivå krevde et stort antall forskingskompetente lærerutdannere som kunne veilede studentlærernes masteroppgaver. Dette styrket  behovet for lærerutdannere med doktorgrad. NAFOL-prosjektet ble utvidet til 2022 (6 måneder lagt til på grunn av Covid-19), da vil 10 kull være ferdig.

Forskningsrådet bestilte en summativ evaluering av NAFOL fra NIFU som ble publisert i 2021 (Evaluering av Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL): Aktivitet og kvalitet | NIFU). Basert på rapporten virker det som om NAFOL har nådd sine mål og markert seg i norsk lærerutdanningsforskning.

Professor Anna-Lena Østern var den første lederen av NAFOL, med god støtte fra administrasjonen, Torill Ryghaug og Monika Nyhagen. Professor Kari Smith var den første styrelederen. I 2015 overtok Kari Smith som leder av NAFOL, og Anna Synnøve Hovstein, Monika Nyhagen og senere Perlaug Marie Kveen jobber i administrasjonen. I 2015 ble professor Thomas Moser styreleder.

Struktur av NAFOL

NAFOL ble etablert som en nasjonal forskerskole i lærerutdanningen i 2010. Flertallet av Norges lærerutdanningsinstitusjoner ble med i nettverket, og ingen institusjoner har dratt. Men på grunn av den betydelige sammenslåingsprosessen til høyere utdanningsinstitusjoner (HEI), består NAFOL-nettverket i dag av 17 institusjoner.

NAFOL ledes av en professor oppnevnt av styret. Styremedlemmer representerer akademiet, representant fra brukerne av lærerutdanningen (Utdanningsforbundet) og to doktorgradsstudenter. Hver nettverksinstitusjon er representert i NAFOL-rådet som møtes en gang i året. Skolen sysselsetter to personer i administrative stillinger og en deltids nettredaktør.

NAFOLs doktorgradsstudenter er lærerutdannere som har stipendiatstilling i en av nettverksinstitusjonene eller et stipend fra lokale skolemyndigheter. De fleste har et fireårs stipend med 25% undervisningsansvar. Flertallet jobber i lærerutdanninger fra barnehage til videregående skole, og de har tverrfaglig bakgrunn.

NAFOL tilbyr hvert kull (20-25 doktorgradsstudenter) fire to-tre dagers seminarer per år, som blir 16 seminarer i NAFOL-perioden. To av disse seminarene er felles arrangementer med forskerskoler i et nordisk eller europeisk land slik at doktorgradsstudenter skal kunne etablere internasjonale nettverk og sosialiseres inn i det internasjonale fagmiljøet. NAFOL-seminarene inkluderer forelesninger knyttet til fire integrerte kurs, tilbakemeldinger, kulturelle og sosiale arrangementer.

Institusjoner i NAFOL-nettverket

• Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning 
• Høgskolen i Innlandet
• Høgskulen i Volda
• Høgskolen i Østfold
• Høgskulen på Vestlandet
• NLA Høgskolen
• Nord universitet
• Norges idrettshøgskole
• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
• Norges musikkhøgskole
• NTNU
• OsloMet – storbyuniversitetet
• Universitetet i Agder
• Universitetet i Bergen
• Universitetet i Stavanger
• Universitetet i Sørøst-Norge
• Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet