Professor emiriti Eva Maagerø mener mye av suksessfaktorene i NAFOL var den faglige og sosiale innretningen av forskerskolen, en unik omsorg for studentene og et tydelig internasjonalt perspektiv i forskerutdanningen.

Maagerø, som er professor emiriti ved Universitetet i Sørøst-Norge, var en av kullkoordinatorene i NAFOL. Her hadde hun i samarbeid med daglig ledelse ansvar for å følge et årskull med stipendiater og lage samlinger, konferanser og faglige oppgaver til stipendiatene. Maagerø er nå i innspurten av det fire år lange arbeidet der hun vært tett på studentene, og fulgt den progresjonen de har hatt gjennom doktorgradsarbeidet.

Maagerø, som selv har lang fartstid i akademia, er opptatt av det internasjonale perspektivet i forskerutdanningen. Hun er særlig fornøyd med hvordan NAFOL gav stipendiatene verdifull trening i å bli en del av et internasjonalt akademisk miljø gjennom de aktivitetene de deltok på i forskerskolen.

Daglig leder i NAFOL, Kari Smith, er en internasjonal forsker med et helt enormt nettverk, som hun har delt av. Så studentene har møtt internasjonale forskere, og jeg tror det å komme så tett på forskere som de kanskje har på referanselista i avhandlingen, er noe som særpreger NAFOL. Jeg har selv jobbet mye med internasjonalisering, og mener dette er noe NAFOL har lykkes med.

Viktig å møte andre med samme progresjon

Maagerø har selv vært aktiv i utviklingen av doktorgradsprogrammet på egen institusjon, og opplever at NAFOL gav viktige bidrag til forskerutdanningen som det er utfordrende å få til i et ordinært doktorgradsprogram.

På vårt doktorgradsprogram er stipendiatene på veldig ulikt sted i doktorgradsarbeidet sitt, og de får jo da ikke denne kullorganiseringen som NAFOL tilbyr, og dermed heller ikke at de går sammen gjennom en progresjon. Det tror jeg er veldig viktig for en forskerskole for at den skal være relevant for stipendiatene.

Hun peker på at stipendiatene i NAFOL hele tiden blir utfordret på det nivået de er, og at dette er mulig å få til fordi hele kullet har en felles progresjon.

Maagerø mener at organiseringen av årskull var en av de viktige faktorene for at NAFOL lyktes så godt med å integrere stipendiatene i et krevende forskerløp. Hun mener at aktivitetene i NAFOL bidro til å knytte studentene sammen på en god måte.

God trening i å stå fram med sitt prosjekt

Maagerø peker også på at kullorganiseringen bidro til at stipendiatene fikk et unikt innblikk i hverandres prosjekter og den pågående lærerutdanningsforskningen i Norge.

Kullene kommer fra ulike institusjoner i landet, og blir kjent med hverandres doktorgradsprogrammer. Denne innsikten gjør at de får en oversikt over alt arbeidet med doktorgrader innenfor lærerutdanning i Norge.

Gjennom ulike faglige aktiviteter blir NAFOL-studentene opplært i en rekke akademiske ferdigheter, og Maagerø mener dette ruster dem godt til disputas og forskerkarriere.

Jeg tror at NAFOL-studentene har fått veldig god trening til å stå fram med sitt prosjekt, sier Maagerø og viser til at studentene blant annet blir utfordret til kunne presentere på norsk og engelsk og kunne diskutere prosjektet sitt med andre deltakere i NAFOL.

En velorganisert forskerskole med omtanke for den enkelte

Maagerø mener at NAFOL bar preg av å være en velorganisert forskerskole med god struktur og tydelige forventninger til stipendiatene, samtidig som de fikk faglig og sosial støtte hele veien av både faglige nestorer og medstudenter. Hun legger særlig vekt på den omsorgen som forskerskolen viste for den enkelte stipendiat, der de strakk seg for at stipendiatene på tross av ulike hendelser i livet skulle få mulighet til å fullføre NAFOL-kursene.

Det er veldig stor omtanke for hver eneste student i NAFOL. De er inne i fire år, og det er en stor porsjon i livet der ting kan skje. Man kan få barn eller bli syk, men NAFOL har hatt stor omsorg for hver og en som blir tatt opp, og legger til rette hele tiden for at arbeidet skal gå videre og at studenten skal komme i mål.

 ​​​​​​​

Bedre avhandlinger med masterclass-veiledning

I tillegg til faste seminarer for årskullene fikk alle stipendiater tilbud om masterclass-veiledning, der stipendiatene kunne diskutere et utkast til en artikkel eller et kapittel i en monografi med en ekstern erfaren leser. Maagerø mener denne aktiviteten har hevet kvaliteten på avhandlingene ved at studentene får nyttige innspill på eget arbeid underveis i doktorgradsløpet.

Stipendiatene har et veldig godt utbytte av masterclassene. Man får jo da et kritisk blikk på det man har skrevet, men aller mest får man gode råd på hvordan man skal gå videre med artikkelen. Så jeg tror det er veldig nyttig underveis i prosessen.

En annen aktivitet som Maagerø vil framheve fra NAFOL, er dekonstruksjon av en avhandling. Dette er en oppgave stipendiatene fikk mot slutten av doktorgradsløpet, og gav stipendiatene en mulighet til å analysere de ulike bestanddelene av en avhandling og diskutere hvordan denne kunnskapen kunne bidra til å forme deres egen avhandling.