Anne-Grete Kaldahl opplever at NAFOL gav henne den nødvendige støtten til å komme gjennom doktorgradsløpet og en god start i forskningskarrieren.

Kaldahl arbeider i dag som forsker ved Universitetet i Bergen og har fått flere internasjonale kontakter og samarbeidspartnere i forskningsarbeidet. Hun forteller at NAFOL har vært en viktig døråpner for videre akademisk karriere, der hun har dratt nytte av flere bekjentskaper gjennom forskerskolen. Blant annet ble Kaldahl invitert til å skrive en artikkel i en special issue av den ene opponenten på disputasen, som var gjesteredaktør for den aktuelle utgaven. Den andre opponenten åpnet dører for samarbeid med internasjonale forskere om en artikkel som i skrivende stund er til peer-review.

Det åpnet dører for meg å tørre å stå for det jeg skriver og tenke at jeg har noe å bidra med. Den selvtilliten har jeg opparbeidet gjennom NAFOL.

Fantastisk å møte andre i samme situasjon

Kaldahl deltok i forskerskolen sammen med andre studenter fra universitets- og høgskolesektoren over hele landet. Dette årskullet møttes jevnlig over fire år, som gjorde at Kaldahl ble godt kjent med de andre studentene.

Årskullet mitt var veldig trivelig. Det å møte andre i samme situasjon er helt fantastisk, for du kan støtte hverandre gjennom løpet og bli kjent.

Kaldahl forteller om kjekke samlinger, gode måltider og tette bånd mellom studentene der de delte både faglige og private gleder og utfordringer med hverandre.

Det at NAFOL både hadde fokus på det faglige og sosiale gjorde at vi holdt ut. For doktorgradsløpet er tøft, det er ikke for pyser.

NAFOL hadde flere samlinger hvert år der stipendiatene fikk møte hverandre og forskere fra inn- og utland. Et viktig aspekt ved forskerskolen var å hjelpe studenter til å danne et nettverk, der de kunne samarbeide og dele kunnskap og erfaringer.

Faglig støtte på høyt nivå

Et av de faglige tilbudene i forskerskolen var midtveis- og sluttevaluering der nasjonale og internasjonale forskere veiledet doktorgradsstudentene. Kaldahl opplevde at dette var svært nyttig som forberedelse til disputasen.

Det gjorde at jeg var veldig forberedt på hvilke spørsmål jeg kunne få, og kunne gjøre doktorgraden så mye bedre. Vi ble veiledet av kanskje de ypperste i vårt forskningsfelt. Så da jeg kom til disputasen, så var jeg klar.

Tilgang til viktige kurs

Allerede tidlig i doktorgradsløpet fikk Kaldahl mulighet til å delta på en NAFOL-samling i Umeå i Sverige der de skulle lære å skrive en god kappe. Her opplevde hun at både hvordan man skrev kappe og skulle disponere resten av doktorgradsløpet ble veldig tydelig.

Jeg ble så inspirert av kurset at jeg dro hjem og begynte på min kappe. Og det var et dokument som hele tiden lå der og bare vokste seg større. Det å skrive kappe var for meg veldig viktig, og også en viktig grunn til at jeg kom igjennom hele doktorgradsløpet på normert tid.

Om avhandlingen

Kaldahl disputerte 4. september 2020 med avhandlingen «The educational challenge of oracy – a rhetorical approach: Exploring and articulating the oracy construct in Norwegian schools». Det overordnede forskningsspørsmålet til denne avhandlingen er: Hvordan oppfattes muntlighet (definert som tale- og lyttekompetanse) i norsk skole?

Kaldahl ønsker å rette en takk til veilederne, Prof. Kjell Lars Berge (UIO) , Prof.  Gustaf B. U. Skar (NTNU) og Prof. Halla Bjørk Holmarsdottir (OsloMET), kolleger i kull 7, kullkoordinator Prof. Marit Ulvik og leder i NAFOL, Prof. Kari Smith.