Praksis i den praktisk-pedagogiske utdanningen har et omfang på 70 dager, fordelt på to perioder i løpet av studieåret. Praksisopplæringen gjennomføres på mellomtrinnet, ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Praksis foregår vanligvis ved skoler i Trondheim og kommunene rundt. Man må påregne potensielt omlag en times reisevei hver vei.

På høstsemesteret gjennomføres praksis over seks uker, normalt fra uke 39-45. I løpet av denne perioden gjennomfører studenten blant annet 40 undervisningstimer med ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering under veiledning fra praksislærer. 

På vårsemesteret gjennomføres praksis over åtte uker, normalt fra uke 7-16. I denne perioden gjennomfører studenten blant annet 60 undervisningstimer, og det forventes at studenten viser en progresjon for å bli stadig mer selvstendig i utførelsen av lærerrollen. 

Institutt for lærerutdanning samarbeider med en rekke skoler i Trondheimsområdet. Vi benytter oss av en partnerskapsmodell hvor ca. 5-6 skoler inngår i samme partnerskap og deler på samme studentgruppe. I undervisningen på campus gis det informasjon om hvilke skoler som er aktuelle for de ulike partnerskapene. 

PPU-studiet kvalifiserer til undervisning i grunnskolen, 5.-10. trinn, samt til undervisning i videregående skole vg1, vg2 og vg3. Vi tilstreber at studentene får praksiserfaring fra begge skoleslag. Eksempelvis kan den første praksisperioden gjennomføres på ungdomstrinnet og den andre på videregående skole. 

Lærerprofil 

I denne teksten reflekterer studenten over egen motivasjon for å bli lærer. Teksten leveres helt i oppstarten av studieåret.  

Mikroundervisning 

Dette er en obligatorisk aktivitet hvor studenten planlegger et undervisningsopplegg innen et valgfritt tema. Undervisningen gis til medstudenter i basisgruppa. Vi har fokus på å gi konstruktive tilbakemeldinger for å skape læring og mestring. 

Utviklingssamtaler 

Det gjennomføres to utviklingssamtaler med basislærer. Den første gjennomføres tidlig i første praksisperiode med fokus på studentens motivasjon for læreryrket. Den andre samtalen gjennomføres i etterkant av første praksisperiode, med fokus på refleksjon og videre læring. 

Refleksjonsnotat 

I denne teksten tar studenten utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling fra praksis. Ved hjelp av erfaringer og teori reflekterer studenten over den aktuelle tematikken. Leveres på slutten av høstsemesteret. 

Veiledningsdokument 

Veiledningsdokumentet er en mal som hjelper studenten å planlegge og begrunne undervisningen pedagogisk og fagdidaktisk. Det forventes at studenten utarbeider veiledningsdokument til hver time, og at det leveres ukentlige veiledningsdokument på Blackboard.  

Praksisoppfølging 

Studentene følges opp av faglærere tilknyttet Institutt for lærerutdanning i praksis. Dette foregår ved at faglærer besøker studenten i praksis, observerer undervisning og gjennomfører en veiledningssamtale med både student og praksislærer. Praksisoppfølging er både en veilednings- og en vurderingssituasjon, hvor vurderingen er godkjent/ikke godkjent. Oppfølgingslærer skriver en rapport i etterkant.

Forskningsprosjektet “Den flyktningekompetente lærer” 

Studieåret 23/24 var det mulig å søke om praksis på skoler/utdanningssentre i tilknytning til flyktningeleirer/flyktningebosettinger. To uker praksis ble gjennomført hos en av våre samarbeidspartnere i Hellas eller Italia, og resten av praksis ble gjennomføres ved en av våre praksisskoler i Norge.

Ved å delta i dette prosjektet vil studenter kunne få en annerledes praksiserfaring med særlig vekt på undervisning av barn og unge med flyktningbakgrunn. Studentene vil få større innsikt i erfaringsbakgrunnen til flyktninger som kommer til Norge, og dermed også større forståelse for de sammensatte utfordringene som mange i denne gruppa strever med. 

Alle undervisningsfag er aktuelle.

Det er foreløpig ikke avklart om mulighet for praksis i utlandet videreføres.

Hellas

I Hellas er praksisplassen på øya Lesvos. Praksisen er på et opplæringssenter i sentrum av byen Mitilini som blant annet gir et opplæringstilbud til ungdom og voksne i tilknytning til flyktningeleirene på øya, Mosaik Support Center.

Italia

I Italia er praksisplassene i Grottamare og Macerata i Marcheregionen. Her både bor og undervises flyktningene på et og samme senter, Casa Lella. I Italia samarbeider vi med lærerutdanningen på University of Macerata.

Dialogseminaret er et møtepunkt mellom koordinatoren på praksisskolen, de praksislærerne som skal veilede studentene der, og studentene på den enkelte skolen. Hensikten er blant annet at alle partene snakker sammen rundt studentenes læring og får en felles forståelse av utbyttet av praksis.

Studentene er som regel spente på hvordan skolen er og hvor den ligger. De vil gjerne være litt forberedt, og får på dette seminaret treffe sine praksislærere og høre litt om klassene de skal ha, planene i faget for praksis, og lignende.

Dialogseminaret avholdes i høstsemesteret, ofte i uka før praksis starter.
 

I løpet av praksisperioden legger praksisskolen opp til ulike kurs som til sammen skal bidra til å gi deg som student et bredere innblikk i skolehverdagen og lærerrollen.

I hver praksisperiode skal det gjennomføres 12 timer (à 45 minutter) med kurs. Dette er obligatorisk og regnes som en integrert del av praksisopplæringen.

Det er skolens koordinator som tilrettelegger og organiserer kursene, og for å gi et innblikk i den konkrete skolens skolekultur vil kursene kunne ha ulikt fokus fra skole til skole. 

Vanlige tema for SIL-kursene: 

• Skolens satsningsområder 
• Skolens ledelse og organisering 
• Digital kompetanse i skolen 
• Klasseledelse  
• Læringsmiljø og relasjonsskapende arbeid 
• Kontaktlærerrollen 
• Ny som lærer 
• Spesialundervisning og tilpasset opplæring 
• Planlegging av undervisning 
• Vurderingsarbeid 
• Elevtjeneste, elevråd, rådgivertjeneste osv. 
• Skolens eksterne samarbeidspartnere 
• Tverrfaglig samarbeid 
• Pedagogisk utviklingsarbeid i kollegiet 
• HMS og helse i skolen 
• Krisehåndtering i skolen 

Praksisoppfølging praksis PPU – en veiledning

1. Læringsmål

a) Læringsmålenes funksjon

Læringsmålene er retningslinjer for studentens praksis og grunnlaget for veiledningen. De fungerer som kriterier for vurdering av studenten, der praksisoppfølging er en del av den totale vurderingen som gjøres av praksisseksjonen.

b) Læringsmål for praksis PPU

Studenten

• kan utøve god klasseledelse i et inkluderende læringsfellesskap med gode relasjoner mellom elevene og mellom lærer og elev i den hensikt å fremme likeverd og elevenes faglige og sosiale læring og utvikling
• kan bygge relasjoner og samarbeide med alle elever, foresatte, kolleger og andre aktører som er relevante for skoleverket
• kan planlegge og gjennomføre praktisk og variert undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan vurdere elevers læring for å fremme læring og faglig utvikling i lys av gjeldende læreplaner
• kan dokumentere elevenes læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger
• kan tilpasse undervisningen i samsvar med gjeldende lovverk
• kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep, og raskt iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av faglige vurderinger og i samarbeid med tverrfaglig samarbeidspartnere til barnets beste
• kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over egen utvikling, faglige, fagdidaktiske og fagetiske problemstillinger
• har et profesjonelt elevsyn og kan realisere skolens fellesskapsverdier, rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå, teamarbeid og om skole-hjem-samarbeid
• kan initiere og gjennomføre FoU-prosjekt i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og praksisskolen

2. Rolleavklaring

a) Studentens rolle

Studenten har ansvaret for å ta kontakt med og koordinere oppfølgingen med oppfølgingslærer. Det er viktig at studenten informerer praksislærer på skolen om besøket og rutinene, slik at praksislærer kan sørge for at han/hun har anledning til å bli med på samtalen i etterkant. Studenten skal i forkant av besøket, senest 24 timer før, levere et veiledningsdokument for timen til praksislærer og oppfølgingslærer.

b) Praksislærers rolle

Praksislærer deltar på observasjon av timen og samtalen i etterkant.

c) Oppfølgingslærers rolle

I denne praksisen gjennomføres en praksisoppfølging med fagdidaktisk fokus, det gjennomføres av en fagdidaktiker ved Institutt for lærerutdanning i studentens fag 1. Hovedtema for praksis 3 og fagdidaktikk 1 denne høsten er planlegging av undervisning med fokus på den faglige kompetansen og tilpasset opplæring i et inkluderende læringsfellesskap. Fokusområdene ses som en del av helhetsinntrykket av studenten der flere komponenter er viktig. Klasseledelse, relasjonskompetanse og kommunikasjon er viktige stikkord. Oppfølgingslærer vurderer og gir i ettersamtalen tilbakemelding
til studenten om praksisoppfølgingen er godkjent/ikke godkjent. Det leveres også en elektronisk rapport om praksisoppfølgingen i etterkant. Innholdet i rapporten skal formidles til studenten i ettersamtalen.

3) Oppbygging

Praksisoppfølgingen deles inn i tre deler:

Del 1 består av en førsamtale mellom student og oppfølgingslærer.

Del 2 er gjennomføring og observasjon av en undervisningstime eller -økt.

Del 3 handler om samtalen i etterkant av timen mellom praksislærer, student og oppfølgingslærer.

4) Gjennomføring

Del 1: Samtale før timen

Hensikten med samtalen er å etablere en tillit til studenten slik at han/hun blir trygg i situasjonen.

Fokusområder i samtale:

• Veiledningsdokumentet
• Klassen
• Trivsel
• Plassering av oppfølgingslærer i klasserommet

Del 2: Observasjon av timen

Hensikten med timen er å vurdere hvordan studenten klarer å nå læringsmålene (de som kan vurderes i en time) for praksis.

Fokusområder det sees etter hos studenten:

1. Faglige kommentarer:
   • anvendelse av fagbegreper
   • faglig kunnskap
   • metodiske valg i faglig hensikt
2. Kontakt med elevene:
   • autoritet og relasjon i klasserommet
   • klasseromsdialogen
   • veilederrollen
3. Ledelse i klasserommet:
   • oppstart og avslutning av timen
   • progresjon i timen
   • lederegenskaper
4. Inkluderende læringsmiljø
   • Inkluderende læringsaktiviteter
   • Tilpasset opplæring
   • Timen observeres av både praksislærer og oppfølgingslærer.

Del 3: Samtale etter timen

Hensikten med samtalen er å reflektere rundt timen og det som skjedde der, og å gi studenten økt læringsutbytte gjennom refleksjon og veiledning.

Gjennomføring av samtalen:

• Studenten får først komme med sine refleksjoner og synspunkter på timen
• Praksislærer kommer med sine tilbakemeldinger og ser på timen i forhold til studentens tidligere timer, og hjelper studenten å reflektere over timen
• Oppfølgingslærer stiller spørsmål slik at studenten får reflektert enda mer over egne valg
• Oppfølgingslærer kommer med tips til videre fokusområder for student og praksislærer. Samtalen er mellom student, praksislærer og oppfølgingslærer

All praksis er obligatorisk. Ved fravær må studenten belage seg på å ta igjen det tapte i dialog med skolen og Institutt for lærerutdanning. 

Noen generelle retningslinjer: 

• Ved én dags fravær, varsle praksislærer og medstudent 
• Ved to dagers fravær, varsle skolens koordinator  
• Ved tre dagers fravær og mer, ta kontakt med faglig leder for praksis 

I visse tilfeller kan det være aktuelt å delta digitalt på møter eller veiledning. Dette avklares direkte med skolen i hvert enkelt tilfelle.

Sykdom over en lengre periode 

Dersom studenten blir syk over en lengre periode, må praksis gjennomføres på et senere tidspunkt. Praksis kan eksempelvis forlenges utover den planlagte praksisperioden eller flyttes til en ny periode. Avhengig av fraværets art og lengde, gjøres det en individuell vurdering i hvert tilfelle om hvordan praksis kan gjennomføres på best mulig måte både for studenten og skolen. 

Permisjon fra praksis 

Det gis svært sjelden permisjon fra praksis. I spesielle tilfeller, ved f.eks. begravelse, møter i sentrale verv eller deltakelse i toppidrett (gjelder studenter med toppidrettsstatus), kan man sende en søknad til faglig leder for praksis og koordinator ved skolen med dokumentasjon for fraværet. ILU foretar en individuell behandling av søknaden i dialog med skolen. Det kan dessverre ikke gid permisjon for ferie-/fritidsreiser, ekstrajobber, fritidsaktiviteter o.l.

Praksisplass tildelt ut fra særlige behov innebærer at studenten prioriteres til et bestemt praksissted/en bestemt kommune. Forutsetningen er at det er mulig å skaffe praksisplass på det aktuelle praksisstedet. Tilgangen på praksisplasser kan være ulik fra studieprogram til studieprogram, eller fra praksisperiode til praksisperiode, og vil dermed påvirke muligheten for tildeling av praksisplass ut fra særlige behov. Rett til praksisplass ut fra særlige behov gir derfor ingen garanti for særplass. Søknad med dokumentasjon må fremsettes innen den fastsatte dato ved det enkelte studieprogram. 

Kriterier for særplass

• Egen behandlingstrengende sykdom med begrunnet dokumentasjon på at nødvendig behandling må gjennomføres i Trondheim i den aktuelle perioden for praksisstudier 
• Omsorg for barn under seks år – må dokumenteres med fødselsattest 
• Aleneomsorg for barn under 18 år – må dokumenteres med bostedsattest 
• Alvorlig sykdom eller funksjonsvansker hos barn, ektefelle eller samboer 
• Utøvelse på fremragende nivå innen idrett, kunst og kultur: 
  • Toppidrettsutøvere som er knyttet til Olympiatoppen 
  • Utøvere på landslag, inkl. ungdoms-, rekrutterings- og juniorlandslag 
  • Utøvere på satsningsgrupper i regi av forbund utenom landslag med prestasjonsnivå tett opp under landslag 
  • Spillere i eliteserien, toppserien eller andre lagidretter på toppnivå 
  • Ansvar eller utøvelse innen kunst og kultur på øverste nivå 
  • Andre forhold på tilsvarende nivå 
• Sentrale verv, eksempelvis SU-leder, Uke-sjef, ISFIT-president etc. 
• NTNU forbeholder seg retten til å utvise skjønn i særlige tilfeller. Dokumentasjon må vedlegges. 
• Når behov for særplass gjelder barn eller kronisk sykdom, sendes dokumentasjonen kun én gang. 

Søknadsfrist

• 5LU: Høstsemesteret: 15. august. Vårsemesteret: 15. desember 
• PPU: 20. august 

Søknad om praksisplass ut fra særlige behov sendes elektronisk, se skjema under. Dokumentasjon lastes opp sammen med søknaden. 

Søknad om særplass for studenter i lærerpraksis

Veiledningsdokumentet er en mal for hvordan studentene planlegger og begrunner valg i egen undervisning, og en kommunikasjon til praksislærer og/eller oppfølgingslærer.

Veiledningsdokument (PDF)

Rettleiingsdokument (PDF)

Praksis ved skoler utenfor Trondheim

Dersom tildelt praksisplass krever transport og/eller overnatting utenfor Trondheim, vil utgiftene bli dekket i henhold til ILU sine retningslinjer:

• Det skal benyttes rimeligste offentlige transport.
• Bil/leiebil kan benyttes når offentlig transport ikke er mulig. Dette gjelder også ved dagpendling og skal avtales og godkjennes på forhånd av praksisseksjonen.
• De som velger å bruke egen bil der det er mulig å bruke offentlig transport, vil få dekket utgifter tilsvarende rimeligste offentlige transport.
• Studentene skal i utgangspunktet legge ut for alle utgifter og få dette refundert i ettertid.
• Studenter som bor andre steder i landet får ikke dekket reise og opphold til praksis i Trondheim, da Trondheim regnes som studiested.

Transportutgiftene dekkes slik

• Ved bruk av egen bil, legges statens satser per kilometer til grunn. Studentene får halv sats per kilometer og for passasjerer. Her finner du informasjon om statens satser.
• Bomutgifter dekkes i sin helhet.
• Ved bruk av offentlig transport dekkes ikke reiser i sone A, kun soner utenfor. Vi forutsetter at alle som har studiested Trondheim selv dekker reiser innenfor sone A.
• Hvis du skal ha praksis i 2–4 uker sammenhengende, er rimeligste alternativ å kjøpe t-kort for periode på 30 dager.

Viktig informasjon om leiebil

Dere som har fått godkjent bruk av leiebil, kontakt AVIS bilutleie:

• Si fra at dere er NTNU studenter
• Oppgi avtalenummer: 9ZN23T
• Oppgi k-sted: 67800502
• Oppgi prosjektnummer: 973004104

AVIS sender faktura direkte til NTNU, så dere trenger ikke å betale for leiebilen.
Hvis AVIS ikke har ledige biler, kan dere benytte hvilket som helst leiebilfirma, men sjekk om de kan sende faktura direkte til NTNU, slik at dere slipper å legge ut for leien. Drivstoffutgifter/lading dekkes av den vanlige refusjonsordninga for utgifter i praksisperioden.
Husk å ta bilder på utsiden av bilen når dere henter den. Dette for dokumentasjon hvis det i ettertid blir spørsmål om skader.

Oversikt over gjeldende priser med AtB finner du her.

Sonekart AtB.
 

Om du skulle få behov for hjelp i løpet av praksis, kan du ta kontakt med koordinator på praksisskolen, din partnerskapsleder eller faglig leder for praksis på Institutt for lærerutdanning.

• 5LU: ppu-5lu@ilu.ntnu.no
• PPU: ppu-5lu@ilu.ntnu.no

Du kan også benytte de lektortillitsvalgte studentene i Studentrådet (gjelder 5LU) eller de programtillitsvalgte (gjelder PPU).

Ved helsemessige utfordringer anbefaler vi at du i tillegg tar kontakt meddin fastlege eller SiT Helse: Helsetjenester for studenter i Trondheim.

Hva er parpraksis?

Parpraksis bidrar til at studentene kan samarbeide om planlegging og gjennomføring av undervisning, og at de kan reflektere over felles erfaringer de gjør seg underveis. Det å spille på hverandres styrker og støtte hverandre i læringsprosessen, oppleves ofte som positivt for studentenes læring og utvikling.  

Hvilke praktiske hensyn gjøres i parpraksis?

Begge studentene planlegger undervisningen sammen gjennom å skrive et felles veiledningsdokument. Ved å samarbeide om undervisningen kan begge studentene få øving i oppstart av timen, overganger mellom aktiviteter, og avslutning og oppsummering. I noen timer kan den ene studenten eksempelvis ha hovedansvaret for helgruppa, mens den andre har fokus på tilrettelegging opp mot enkeltelever.  For at samarbeidet både mellom studentene og med praksislærer skal fungere så godt som mulig, anbefales det å avklare forventninger i oppstarten av praksisperioden. Dette kan handle om å avklare rollefordeling, fastsette tid til veiledning, og være åpen om at samarbeid av og til også kan være krevende. Dersom samarbeidet oppleves som vanskelig, kan skolens koordinator kobles inn. 

Hvordan foregår veiledning i parpraksis?

Det fastsettes én veiledningstime i uka per fag. Her kan praksislærer bruke varierte arbeidsformer for å fremme studentenes læring, for eksempel ved bruk av skriveoppgaver, medstudentobservasjon, modellering osv. Det forventes at begge studentene viser initiativ i veiledningen, og at begge aktivt tar del i både egen og medstudentens utvikling. I noen tilfeller kan praksislærer i samråd med studentene vurdere at det er hensiktsmessig at studentene gjennomfører deler av undervisningen og veiledningen individuelt. 

Hva med praksisoppfølging i parpraksis?

Det er studentenes ansvar å ta kontakt med oppfølgingslærer for å avtale tidspunkt for praksisoppfølging. I hovedsak er praksisoppfølgingen individuell, altså at én student har hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av undervisning, og at medstudent har en mer passiv rolle som for eksempel hjelpelærer. Det er viktig at studentene avklarer rollefordelingen i forkant. Før- og ettersamtalen kan gjennomføres enten individuelt eller i par, dette avklares i fellesskap mellom praksislærer, studenter og oppfølgingslærer. 

Skikkethetsvurdering

Vi utdanner fremtidens lærere med mål om at studentene uteksamineres med høy kvalitet i sin profesjonsbevissthet. Gjennom den løpende skikkethetsvurderingen sørger vi for at studentene har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket med eleven i fokus. Alle som jobber med studenter i lærerutdanningen har et særlig ansvar for den løpende skikkethetsvurderingen.

Les mer om skikkethetsvurdering

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Ta kontakt med oss 

Skikkethetsansvarlig: Øyvind Haugan Lien

Underveisvurdering

Underveisvurdering gis av praksislærere i skolen og faglærere fra Institutt for lærerutdanning. Midtveisrapporten som praksislærere skriver, er en skriftliggjøring av underveisvurdering.

Sluttvurdering

Ved slutten av en praksisperiode skriver praksislærere en sluttrapport, som konkluderer med karakteren godkjent eller ikke godkjent.

Endelig karakter

Partnerskapsmøtet ved Institutt for lærerutdanning (som består av partnerskapslederne og faglig ledere for praksis) vurderer til slutt praksisperioden med karakterene bestått eller ikke bestått. Den endelige vurderingen foretas på bakgrunn av rapporter fra praksis, eventuelle arbeidskrav, digitalt praksiskort (gjelder kun 5LU) og den løpende skikkethetsvurderingen.

Ved tvil

Dersom faglærere/praksislærere er i tvil om studentens praktiske lærerdyktighet, rapporteres dette umiddelbart til faglig leder for praksis ved Institutt for lærerutdanning. Studenten kalles inn til en samtale og mottar et skriftlig varsel om fare for vurderingen ikke bestått. Hvis denne samtalen ikke resulterer i en avtale om forlenget praksis eller andre tiltak, vil Institutt for lærerutdanning vurdere om studenten skal vurderes til ikke bestått. Dersom studenten får karakteren ikke bestått for en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres én gang til.

Visjon 

For lærerutdanninga er den viktigste oppdragsgiveren eleven i skolen. Institutt for lærerutdannings overordnede mål er derfor:

å utvikle en god skole for alle elever gjennom å utdanne kompetente lærere som innehar solide kunnskaper og som mestrer varierte og helhetlige læringsformer. 

Læreren har ansvar for hele mennesket. Institutt for lærerutdanning verdsetter derfor undervisning som griper og engasjerer, som er meningsskapende og inkluderende. Vår utdanning skal bidra til å styrke den enkelte lærerstudentens fremtidige yrkesutøvelse, profesjonsidentitet og profesjonsstolthet gjennom et felles kunnskapsgrunnlag og en sterk yrkesetisk forståelse.

Målet med skolepraksis

Praksisfeltet er en viktig læringsarena i profesjonsutdanningen for lærere, og praksisopplæringen har derfor en sentral plass i studiet.  

Målene er uttrykt på tre nivåer: 

• Profesjonskunnskap 
• Profesjonsutøvelse 
• Profesjonsutvikling 

Studenten skal utvikle forståelse for de utfordringene og det ansvaret som følger med utøvelsen av læreryrket.  Dette inkluderer følgende områder: 

• Studenten skal utvikle sine ferdigheter i å undervise og lede elevenes læringsarbeid
• Utvikle sine evner til å skape et trygt og utviklende læringsmiljø for elever med ulike forutsetninger og behov
• Utvikle evne til å samarbeide med elever, foreldre, kolleger og andre
• Utvikle evne til å fungere som en tydelig leder av et demokratisk læringsfelleskap
• Utvikle evne til kritisk vurdering av egen praksis og refleksjon over egen profesjonsutvikling

Praksisen skal tilføre studenten ny kunnskap. Studenten skal vise vilje og evne til å utvikle seg slik at kunnskapen resulterer i god undervisning.

Målene får tre funksjoner: 

• Målene er basis for studentens arbeid i praksis
• Målene er grunnlag for veilederens tilbakemeldinger til studenten
• Måloppnåelse er grunnlag for vurdering av studenten

Det er viktig at student og praksislærer aktivt bruker målene som grunnlag for veiledningen i løpet av praksisperioden. Praksislærer må si klart ifra hvor studenten har sine sterkeste og svakeste sider i forhold til disse målene.

For læringsmål i bestemte praksisemner, se her: 

PPU: PPU4120

5LU praksis 1: PPU4611

5LU praksis 2: PPU4612

5LU praksis 3: PPU4613

5LU praksis 4: PPU4614

All praksis er veiledet og foregår i autentiske yrkessituasjoner med elever/lærlinger i skolen/opplæring. Praksisveiledningen gis i henhold til avtale mellom praksisskole og Institutt for lærerutdanning og kontrakt mellom praksislærer og Institutt for lærerutdanning.

Praksis er knyttet til fag som studenten har undervisningskompetanse i. Studenten har praksis av omtrent like stort omfang i hvert av de undervisningsfagene som studenten tar fagdidaktikk i.

Bortsett fra et par timer observasjon i starten, skal studenten selv gjennomføre det meste av undervisningen gjennom hele praksisperioden, med praksislærer til stede.

Studenten følger i størst mulig utstrekning normale arbeidsdager på praksisskolen. Praksisopplæringen omfatter også deltakelse i møtevirksomhet på skolen og møter med praksislærer.

Læringsutbyttebeskrivelsene er retningslinjer for studentens praksisstudier og grunnlaget for veiledningen. All praksis skal være veiledet, variert og vurdert, og praksisoppfølgingen betraktes som en vurderings- og veiledningssituasjon. Praksisoppfølgingen vurderes til “godkjent” eller “ikke godkjent”. 

Læringsutbyttebeskrivelser: 

PPU: PPU4120

FPPU: PPU4420

5LU praksis 2: PPU4612

5LU praksis 3: PPU4613

5LU praksis 4: PPU4614

Hva er studentens rolle? 

Studenten har ansvar for å ta kontakt med, og avtale tidspunkt for gjennomføring av praksisoppfølging med oppfølgingslærer. Det er viktig at studenten informerer praksislærer om besøket og rutinene, slik at praksislærer setter av tid til både observasjon og ettersamtale. Studenten skal i forkant av besøket, senest 24 timer før, levere et veiledningsdokument for timen til både oppfølgingslærer og praksislærer. Studenten bør informere oppfølgingslærer om mulighetene for parkering ved skolen.

Hva er praksislærers rolle? 

Praksislærer leser studentens veiledningsdokument, observerer undervisningen, og deltar i veiledningssamtalen i etterkant av timen. 

Hva er oppfølgingslærers rolle? 

Praksisoppfølging gjennomføres av fagdidaktiker eller pedagog fra Institutt for lærerutdanning, eller av partnerskapsleder eller praksiskoordinator ved skolen. 

• Leser veiledningsdokumentet og godkjenner på Blackboard. 
• Møter studenten til førsamtale i forkant av undervisningen. 
• Observerer studentens undervisning. 
• Leder veiledningssamtalen i etterkant av undervisningen hvor praksislærer og student deltar. 
• Gir utviklingsorienterte tilbakemeldinger til studenten. 
• Vurderer oppfølgingsbesøket som godkjent/ikke godkjent. 
• Skriver rapport fra praksisoppfølging. Studenten mottar automatisk en kopi av rapporten.

Hvordan gjennomføres praksisoppfølgingen? 

Praksisoppfølgingen deles inn i tre deler: 

• Del 1 består av en førsamtale mellom student og oppfølgingslærer. 
• Del 2 er gjennomføring og observasjon av en undervisningsøkt. 
• Del 3 består av en veiledningssamtale hvor student, praksislærer og oppfølgingslærer deltar. 

Del 1: Førsamtale 

Hensikten med samtalen er å etablere en relasjon til studenten for å skape trygghet i situasjonen. 

Fokusområder i samtalen: 

• Veiledningsdokumentet 
• Elevene 
• Trivsel 
• Samarbeid i parpraksis (hvis aktuelt) 
• Plassering av oppfølgingslærer i klasserommet 

Del 2: Observasjon 

Hensikten med observasjonen er å vurdere studenten med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene (de som kan vurderes i en enkeltstående undervisningsøkt).  

Fokusområder for observasjonen: 

Faglige kommentarer: 

• Anvendelse av fagbegreper 
• Faglig kunnskap 
• Metodiske valg i faglig hensikt 
• Formativ og summativ vurdering 

Kontakt med elevene: 

• Autoritet og relasjon i klasserommet 
• Klasseromsdialogen 
• Veilederrollen 
• Ledelse i klasserommet: 
• Oppstart, overganger og avslutning av timen 
• Progresjon i timen 
• Lederegenskaper 

Inkluderende læringsmiljø: 

• Inkluderende læringsaktiviteter 
• Tilpasset opplæring 
• Studentens positive sider  

Del 3: Veiledningssamtale 

Hensikten med samtalen er å reflektere rundt timen og det som skjedde i undervisningen, og å gi studenten økt læringsutbytte gjennom refleksjon og veiledning. 

Gjennomføring av samtalen:

• Studenten starter med å sette ord på sine synspunkter og refleksjoner rundt timen. 
• Praksislærer setter undervisningsøkta i sammenheng med det studenten har vist tidligere i praksisperioden. Hjelper studenten med å reflektere over timen. 
• Oppfølgingslærer stiller spørsmål for å fremme læring og refleksjon, gjerne med utgangspunkt i det som har vært arbeidet med på campus. 
• Alle tre partene samtaler om videre utvikling, med tips til videre fokusområder. 

Rollebeskrivelse

For å kunne engasjeres som praksisveileder kreves godkjent lærerutdanning og normalt 3 års praksis som lærer.

Både skoleverket og lærerutdanningen er under stadig forandring og praksislæreren sine arbeidsoppgaver kan derfor endres.

Praksislærer skal i samarbeid med koordinator, skolens ledelse og Institutt for lærerutdanning gi studentene en realistisk erfaring med undervisning og profesjonsutøvelse.

Praksislærer skal gi studentene konkret og målrettet veiledning med sikte på å bidra til studentens profesjonelle utvikling. Praksislærer har et særskilt ansvar for tidligst mulig å informere og drøfte med koordinator dersom studenter som ikke fungerer optimalt i lærerrollen.

Organisering

• Studenten bør i starten av praksisen observere et par timer i hvert fag.  
• Det må settes av tid til ukentlig veiledning 

Studentveiledning

• Man skal veilede studenten ut fra målene for praksisopplæringen. 
• Veiledningen skal omfatte planlegging, gjennomføring og vurdering av studentens undervisning.  
• Veiledningen skal i tillegg vurdere studentens profesjonalitet som lærer. 
• Studenten skal få konkret og konstruktiv tilbakemelding med vekt på hva studenten mestrer. 

Vurdering

• Gi læringsfremmende tilbakemeldinger til studenten. 
• Skrive midveistrapport. 
• Skrive sluttrapport. 
• Innholdet i rapportene skal være kjent for studentene, og studenten mottar en kopi av rapporten når den sendes inn. 

Annet

• Legge til rette for FoU-arbeid i egen klasse 
• Delta i opplæring og samarbeidsmøter med Institutt for lærerutdanning 

Godtgjøring

Praksislærere honoreres på timebasis. Dette utbetales normalt en gang pr semester. 

5LU

• Praksis 1: 15 timer observasjon  
• Praksis 2: 30 timer hjelpelærerpraksis  
• Praksis 3: 40 timer undervisningspraksis (20 timer i hvert fag)  
• Praksis 4: 60 timer undervisningspraksis (30 timer i hvert fag)  

PPU

• PPU del 1 høst: 40 timer (20 timer per fag)
• PPU del 2 vår: 60 timer (30 timer per fag)

• Praksisskolens kontaktperson. Ansvarlig for studentgruppa på skolen.
• Organiserer skolens praksis og er bindeleddet mellom studenter, praksislærere og praksisseksjonen ved Institutt for lærerutdanning
• Legger til rette for SIL-kurs (Skolens Indre Liv)
• Signerer praksiskort og godkjenner praksistimene

Rollebeskrivelsene er dynamiske og endres ut fra endrede behov.  

Som koordinator ved din praksisskole er du koordinerende instans mellom Institutt for lærerutdanning, praksisskolen og studentene. 

Dette innebærer blant annet: 

Før første praksisperiode 

• Delta på møter med Institutt for lærerutdanning og i partnerskapet 
• Sette deg inn i emneplanene for de ulike praksisstudiene 
• Ha oversikt over hva som skal skje på skolen med tanke på praksis og innhold på møter 
• Legge til rette slik at praktiske ting som blant annet nøkler, datatilgang, refleksvester, PC, garderobe og arbeidsplass er klart når studentene kommer 
• Levere nødvendig informasjon om praksislærere til Institutt for lærerutdanning innen oppgitt tidsfrist, og sørge for at nye praksislærere får opplæring i regi av Institutt for lærerutdanning

Under praksisperiodene

• Gjøre studentene kjent med taushetsplikt og informere om fraværsregler på første møte 
• Ha jevnlige møter med studentene under praksisperiodene, og bidra til at studentene får innsikt i skolens egenart, ledelse og organisasjon 
• Følge opp at den enkelte student får opplæring i forhold til emnebeskrivelsene 
• Støttefunksjon ved vurdering av studenten og bistå ved saksgang 
• Ansvar sammen med rektor for at studentene får veiledet praksis ved praksislæreres fravær 
• Delta på møter med NTNU 
• Tett samarbeid med rektor 
• Jevnlige møter med praksislærere på egen skole
• Gjennomføre praksisoppfølging med studenter på egen skole etter avtale med ILU

Etter siste praksisperiode 

• Bidra til å rekruttere nye praksislærere for neste skoleår
• Bidra til evaluering, videreutvikling og kvalitetsheving av praksis 
• Delta på evalueringsmøter i partnerskapet ved Institutt for lærerutdanning 

Frikjøp

5LU: Koordinator frikjøpes normalt med 25%. 

PPU: Koordinator frikjøpes normalt med 10%.  

• Leder av ett av partnerskapene på PPU og deltar i ledergruppa i praksisseksjonen
• Har praksisundervisning på campus før og etter praksis
• Ansvar for å følge opp studenter i praksis
• Godkjenner veiledningsdokument, midtveis- og sluttrapporter

Rollebeskrivelsene er dynamiske og endres ut fra endrede behov.  

Partnerskapsleder er som hovedregel tilsatt på en praksisskole. Partnerskapsleder leder det løpende arbeidet med et partnerskap og er bindeleddet mellom koordinatorene i partnerskapet og NTNU. Funksjonen som partnerskapsleder krever som regel tidligere erfaring som koordinator og velges ut av faglig leder ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. 

Partnerskapsleder skal blant annet:

• Delta på aktuelle møter med koordinatorene og med NTNU 
• Være ansvarlig for møter i partnerskapet  
• Koordinere praksisplassering av studenter i eget partnerskap i samarbeid med koordinatorene og faglig leder på NTNU 
• Følge opp rapportering om studenter i eget partnerskap 
• Følge opp studenter, i samarbeid med faglig leder på NTNU, som avviker fra normal progresjon 
• Oppfordre skolene i partnerskapet til FoU-virksomhet og skoleutvikling og bidra til at eventuelle FoU-prosjekter og masterprosjekter til studentene blir gjennomført
• Delta i vurderingsarbeid av studenter

Frikjøp

5LU: Partnerskapsleder frikjøpes med 10%.

PPU: Partnerskapsleder frikjøpes med 20%.

• Ansvarlig for pedagogikkundervisningen i et partnerskap
• Gjennomfører blant annet utviklingssamtaler med studenter i praksis, og deltar i vurderingsarbeid

• Den som gjennomfører praksisoppfølging med studenter i praksis
• Kan være basislærer (gjelder kun PPU heltid), koordinator, seminarleder eller fagdidaktiker

Se mer om oppfølgingslærers rolle under «Rollefordeling i praksisoppfølging.

• Har overordnet ansvar for praksisemnet
• Leder og koordinerer det faglige arbeidet med praksis
• Gjennomfører og leder arbeid med tilrettelegging for og oppfølging av studenter i praksis
• Vurderer sammen med partnerskapslederne om studenter får «bestått / ikke bestått» i praksisemnet
• Er emneansvarlig for praksisemnene på det aktuelle studieprogrammet
• Leder samarbeidet med praksisskolene
• Arbeider med faglig kvalitetssikring av praksisstudiene
• Driver forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til praksisstudier

Rollebeskrivelsene er dynamiske og endres ut fra endrede behov.

Rektor er leder for sin praksisskole og dermed ansvarlig for at hele skolen inkluderes i å ta imot studenter i praksis.

Rektor har personalansvar for partnerskapsledere og praksiskoordinatorer som er frikjøpt for å arbeide med praksis.

Dette innebærer blant annet å: 

Før første praksisperiode 

• Bistå koordinator i arbeidet med å skaffe praksislærere

Under praksisperiodene

• Ha egne møter med studentene, med utgangspunkt i emnebeskrivelsene 
• Sørge for at hele skolen blir praksisarena og har overordnet ansvar slik at studentene blir delaktige i skolens fellesoppgaver 
• Bringe inn overordnete perspektiv på aktuelle pedagogiske tema 
• Ha hovedansvar for å skaffe kvalifisert vikar ved eventuell sykdom hos praksislærer, og ved langtidsfravær varsle koordinator om dette 
• Ha ansvar for å skaffe vikar for funksjon som koordinator om behovet skulle oppstå, og i tillegg informere faglig leder ved Institutt for lærerutdanning, NTNU om dette. 
• Påse at studentene kun unntaksvis har betalt arbeid på skolen under praksisperioden 
• Delta på møter med Institutt for lærerutdanning 
• Sende inn refusjonskrav høst og vår til kommunen

Ny som praksislærer?

Det arrangeres digitale kurs for nye praksislærere onsdag i uke 38 i høstsemesteret og onsdag i uke 7 i vårsemesteret, klokken 14-16. Det blir sendt en påmeldingslenke til skolen hvor du kan melde deg på. Kurset vil blant annet ta for seg følgende tema: deg i rollen som praksislærer, veiledningsstrategier, veiledningsdokumentet, parpraksis, vurdering i praksis og skikkethetsvurdering, i tillegg til caser og refleksjonsoppgaver.

Læringsutbyttebeskrivelser

Du bør sette deg inn i læringsutbyttebeskrivelsene for den aktuelle praksisen du skal veilede i, og snakke med koordinator på skolen for å få annen nødvendig informasjon om den aktuelle praksisen. 

5LU Praksis 1: PPU4611

5LU Praksis 2: PPU4612

5LU Praksis 3: PPU4613

5LU Praksis 4: PPU4614

PPU: PPU4120

FPPU: PPU4420

Det sendes mye informasjon til skolene i forkant av praksis, så mye av det du lurer på vil du få svar på der. Hvis det er noe du lurer på, kan koordinator på skolen svare deg på mye, ellers kan du ta kontakt med faglig leder for praksis. 

• PPU: Per Christian Hestbek, e-post: ppu-5lu@ilu.ntnu.no
• FPPU: Jon Sverre Hårberg, e-post: ppu-5lu@ilu.ntnu.no
• 5LU: Kristina Karlgård, e-post: ppu-5lu@ilu.ntnu.no

Praksis i skolen er en verdifull læringsarena og inngår som en integrert del av studiet. Praksisstudier er en viktig del av lærerutdanningen, og viktigheten illustreres godt ved at praksis i praktisk-pedagogisk utdanning utgjør omtrent halvparten av studietiden. 

Omfang av praksis 

Studenten skal i løpet av studiet ha gjennomført minst 60 dager praksis i skolen, inkludert omtrent 90 timer med observasjon og opplæringsansvar for elever og/eller lærlinger (gjeldende fra studieåret 2022-2024). Studenten skal i størst mulig grad følge normale arbeidsdager på skolen og delta i skolens møtevirksomhet og alternative læringsaktiviteter. 

Praksis i grunnskole og videregående skole 

FPPU Allmennfag

Praksis fordeles tilnærmet likt mellom grunnskolens trinn 5-10 og videregående trinn 11-13. 

FPPU Yrkesfag

Praksis gjennomføres i hovedsak i videregående skole på yrkesfaglig studieretning, og omtrent 10-20 timer gjennomføres i ungdomsskolens trinn 8-10. 

Når foregår praksis? 

På FPPU er studenten selv ansvarlig for å skaffe praksisplass. Det betyr at det er en fleksibilitet tilknyttet til når praksis gjennomføres. Det anbefales å ha praksis i begge studieår slik at studenten opplever tilstrekkelig progresjon i egen profesjonelle utvikling. 

Veiledet praksis 

All praksis i skolen skjer under veiledning fra en praksislærer i skolen. Praksislæreren har fagkompetanse i relevante fag og minst tre års erfaring fra yrket. Det settes av tid til før- og etterveiledning slik at studenten får gode muligheter til å sette egne erfaringer i sammenheng med de teoretiske perspektivene som belyses gjennom de pedagogiske og fagdidaktiske emnene. Praksislærer støtter studentens læring i praksis ved å bruke varierte metoder som observasjon, samtale, case, skriveoppgaver og lignende. Sentralt i veiledningen ligger studentens refleksjon over egen undervisning og videre utvikling i lærerrollen.  

Det tilbys kurs for nye praksislærere i starten av hvert semester. Ta kontakt med faglig leder for praksis dersom dette er interessant å delta på.

Opplæring i «Skolens indre liv» 

Studenten skal ha opplæring i «Skolens indre liv», ofte forkortet til SIL. Innholdet i SIL kan eksempelvis innebære samtale med rektor eller skolens ledelse, innføring i skolens satsningsområder, besøk i skolens spesialavdelinger, og møter med elevrådet, helsesykepleier, rådgiver osv.  

Den personen på skolen som tar ansvar for å koordinere studentens deltakelse i SIL, mottar en godtgjøring tilsvarene 4 timer per student. Dette registreres i den digitale timelisten.

Vurdering av praksis 

Emnet PPU4420 vurderes samlet sett med karakteren “bestått” / “ikke bestått”. Inkludert i denne helhetsvurderingen ligger oppmøte i praksisemnet, innleverte arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter.  

Praksislærers vurdering: Praksislærer vurderer studentens faglige utvikling underveis og etter praksis gjennom en midtveisrapport og en sluttrapport. Sluttrapporten vurderes som “godkjent” / “ikke godkjent”. 

Midtveisrapport: Leveres etter ca. tre uker. Det forventes at studenten gjøres kjent med innholdet i rapporten, og at dette danner grunnlaget for videre veiledning.

Sluttrapport: Leveres ved praksisperiodens slutt. Det forventes at studenten gjøres kjent med innholdet i rapporten, både med hensyn til studentens sterke sider og videre utviklingsområder. 

Oppfølgingslærers vurdering: Studenten skal ha minst to praksisoppfølginger fra faglærer i løpet av studiet. Oppfølgingslærer gjennomfører observasjon og veiledning med studenten i praksis, og skriver en rapport fra praksisoppfølging. Rapporten vurderes som “godkjent” / “ikke godkjent”.  

Praksis i utlandet 

FPPU har per dato ingen internasjonale avtaler om studentutveksling, men praksisopphold i utlandet kan la seg gjøre i spesielle tilfeller. Ta kontakt med studieveileder ved ILU for mer informasjon. 

Rapporter

• Midtveisrapport
• Sluttrapport:
  • 5LU og YFL sluttrapport
  • PPU og FPPU sluttrapport

5LU

Praksis 1

Sluttrapport: fredag uke 44 (høst)

Sluttrapport: fredag uke 12 (vår)

Praksis 2

Sluttrapport: fredag uke 38

Praksis 3

Midtveisrapport: fredag uke 42

Sluttrapport: fredag uke 45

Praksis 4

Midtveisrapport: fredag uke 11

Sluttrapport: fredag uke 15

PPU

Høst

Midtveisrapport: fredag uke 42

Sluttrapport: fredag uke 45

Vår

Midtveisrapport: fredag uke 11

Sluttrapport: fredag uke 16

Informasjon om godtgjøring til praksislærere 

(Revidert i henhold til lønnsplan gjeldende fra høsten 2020)

Faglige krav til praksislærere

Praksislærere skal tilfredsstille de krav som til enhver tid gjelder for undervisningskompetanse i det aktuelle skoleslag og for det aktuelle fag. I tillegg skal praksislærer i utgangspunktet ha 3 års praksis som lærer i de skoleslag som utdanningen kvalifiserer for og egnethet som veileder. Utdanning i veiledningspedagogikk er en fordel, men ikke et krav. 

Praksislæreres oppgaver 

Undervisningspraksis:

Veilede student i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning i praksislærers gruppe (I fleksibel PPU kan veiledning foregå i studentens egen gruppe, etter nærmere avtale med praksisavdelingen ved Institutt for lærerutdanning). Praksislærer skal være til stede når studenten underviser, gjennomføre etterveiledning og rapportere til praksisavdelingen som et ledd i vurderingen av studenten. Det skal gis veiledning i minst 1 time pr. uke pr. fag. Godtgjøring for denne veiledningen er inkludert i veiledningssatsene. 

Veiledningsomfang 

5LU:

• Praksis 1: 15 timer observasjon 
• Praksis 2: 30 timer hjelpelærerpraksis 
• Praksis 3: 40 timer undervisningspraksis (20 timer i hvert fag)  
• Praksis 4: 60 timer undervisningspraksis (30 timer i hvert fag) 

PPU:

• PPU del 1 høst: 40 timer (20 timer pr. fag)  
• PPU del 2 vår: 60 timer (30 timer pr. fag) 

FPPU-A:

90 timer undervisningspraksis (inkl. 2–4 timer observasjon i hvert fag) fordelt på ungdomsskole og videregående skole 

FPPU-Y:

90 timer undervisningspraksis (inkl. 2–4 timer observasjon) i videregående skole + 12 timer undervisningspraksis (inkl. 2–4 timer observasjon)  i ungdomsskole 

Forlenget praksis kan i enkelte tilfelle være nødvendig. Slik tilleggsveiledning skal alltid avtales med faglig leder for praksis. 

Godtgjøringssatser 

Grunnsats er per 01.01.24 kr. 240,00 per time, inkl. feriepenger.

5LU:

• Praksis 1 5LU: 15  + 2 timer veiledning a kr. 360,00 
• Praksis 2 5LU: 30 timer + 4 timer veiledning a kr. 360,00
• Praksis 3 5LU: 40 timer a kr. 240,00 ved individuell praksis og 360,00 ved parpraksis (veiledningstid, en time pr uke, er inkludert). 
• Praksis 4 5LU: 60 timer a kr. 240,00 ved individuell praksis og 360,00 ved parpraksis (veiledningstid, en time pr uke, er inkludert) 

PPU:

• Praksis høst PPU: 40 timer a kr. 240,00 (veiledningstid, en time pr uke, er inkludert) 
• Praksis vår PPU: 60 timer a kr. 240,00 (veiledningstid, en time pr uke, er inkludert) 
• Parpraksis: kr. 360,00 pr time  (veiledningstid, en time pr uke, er inkludert) Dialogseminar/kurs: 3–4 timer deltakelse pr. år som skolen godtgjør med avspasering 

FPPU:  

• Praksislærers gruppe kr. 240,00 
• Studentens egen gruppe kr. 480,00 pr. time 

Ved praksislærers fravær, er skolen ansvarlig for å finne en erstatter som kan veilede studenten. Dersom studenten blir satt til å undervise klassen alene uten praksislærer til stede, er det å regne som en vikartime og ikke praksis.

Ved behov for hjelp knyttet til praksis, kan man ta kontakt med praksiskoordinator på den skolen man jobber, eller man kan sende en e-post til faglig leder for praksis på det aktuelle studieprogrammet. 

• PPU: Per Christian Hestbek, e-post: ppu-5lu@ilu.ntnu.no
• FPPU: Jon Sverre Hårberg, e-post: ppu-5lu@ilu.ntnu.no
• 5LU: Kristina Karlgård, e-post: ppu-5lu@ilu.ntnu.no

Dersom man har spørsmål om skikkethetsvurdering, kan man kontakte en av de faglige lederne, eller institusjonsansvarlig for skikkethet på Institutt for lærerutdanning, Øyvind Haugan Lien.

Hvis studenter har helsemessige utfordringer, bør de henvises til fastlegen eller til SiTs helsetjenester for studenter i Trondheim.

5LU: Rapport for praksisoppfølging.

PPU og FPPU: Rapport for praksisoppfølging.

Læringsutbyttebeskrivelsene er retningslinjer for studentens praksisstudier og grunnlaget for veiledningen. All praksis skal være veiledet, variert og vurdert, og praksisoppfølgingen betraktes som en vurderings- og veiledningssituasjon. Praksisoppfølgingen vurderes til “godkjent” eller “ikke godkjent”. 

Læringsutbyttebeskrivelser: 

PPU: PPU4120

5LU praksis 2: PPU4612

5LU praksis 3: PPU4613

5LU praksis 4: PPU4614

Hva er studentens rolle? 

Studenten har ansvar for å ta kontakt med, og avtale tidspunkt for gjennomføring av praksisoppfølging med oppfølgingslærer. Det er viktig at studenten informerer praksislærer om besøket og rutinene, slik at praksislærer setter av tid til både observasjon og ettersamtale. Studenten skal i forkant av besøket, senest 24 timer før, levere et veiledningsdokument for timen til både oppfølgingslærer og praksislærer. Studenten bør informere oppfølgingslærer om mulighetene for parkering ved skolen.

Hva er praksislærers rolle? 

Praksislærer leser studentens veiledningsdokument, observerer undervisningen, og deltar i veiledningssamtalen i etterkant av timen. 

Hva er oppfølgingslærers rolle? 

Praksisoppfølging gjennomføres av fagdidaktiker eller pedagog fra Institutt for lærerutdanning, eller av partnerskapsleder eller praksiskoordinator ved skolen. 

• Leser veiledningsdokumentet og godkjenner på Blackboard. 
• Møter studenten til førsamtale i forkant av undervisningen. 
• Observerer studentens undervisning. 
• Leder veiledningssamtalen i etterkant av undervisningen hvor praksislærer og student deltar. 
• Gir utviklingsorienterte tilbakemeldinger til studenten. 
• Vurderer oppfølgingsbesøket som godkjent/ikke godkjent. 
• Skriver rapport fra praksisoppfølging. Studenten mottar automatisk en kopi av rapporten.

Hvordan gjennomføres praksisoppfølgingen? 

Praksisoppfølgingen deles inn i tre deler: 

• Del 1 består av en førsamtale mellom student og oppfølgingslærer. 
• Del 2 er gjennomføring og observasjon av en undervisningsøkt. 
• Del 3 består av en veiledningssamtale hvor student, praksislærer og oppfølgingslærer deltar. 

Del 1: Førsamtale 

Hensikten med samtalen er å etablere en relasjon til studenten for å skape trygghet i situasjonen. 

Fokusområder i samtalen: 

• Veiledningsdokumentet 
• Elevene 
• Trivsel 
• Samarbeid i parpraksis (hvis aktuelt) 
• Plassering av oppfølgingslærer i klasserommet 

Del 2: Observasjon 

Hensikten med observasjonen er å vurdere studenten med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene (de som kan vurderes i en enkeltstående undervisningsøkt).  

Fokusområder for observasjonen: 

Faglige kommentarer: 

• Anvendelse av fagbegreper 
• Faglig kunnskap 
• Metodiske valg i faglig hensikt 
• Formativ og summativ vurdering 

Kontakt med elevene: 

• Autoritet og relasjon i klasserommet 
• Klasseromsdialogen 
• Veilederrollen 
• Ledelse i klasserommet: 
• Oppstart, overganger og avslutning av timen 
• Progresjon i timen 
• Lederegenskaper 

Inkluderende læringsmiljø: 

• Inkluderende læringsaktiviteter 
• Tilpasset opplæring 
• Studentens positive sider  

Del 3: Veiledningssamtale 

Hensikten med samtalen er å reflektere rundt timen og det som skjedde i undervisningen, og å gi studenten økt læringsutbytte gjennom refleksjon og veiledning. 

Gjennomføring av samtalen:

• Studenten starter med å sette ord på sine synspunkter og refleksjoner rundt timen. 
• Praksislærer setter undervisningsøkta i sammenheng med det studenten har vist tidligere i praksisperioden. Hjelper studenten med å reflektere over timen. 
• Oppfølgingslærer stiller spørsmål for å fremme læring og refleksjon, gjerne med utgangspunkt i det som har vært arbeidet med på campus. 
• Alle tre partene samtaler om videre utvikling, med tips til videre fokusområder. 

• Følg med på Teamsen som heter «5LU Undervisningsgruppa», «Undervisningsgruppe for PPU» eller «Undervisningsgruppa FPPU» for mer info.
• Ta kontakt dersom du trenger tilgang til Teams:
  • PPU/FPPU: Birgitte Lauvstad
  • 5LU: Mari Ertzaas Sørlie

Ta kontakt om du har spørsmål om praksisoppfølging:

• PPU/FPPU: Ingrid Solem
• 5LU: Kristina Karlgård

Ressursen for praksisoppfølging er 5 timer pr student for lokale besøk og 10 timer for bortreisebesøk.

Det gjennomføres kurs for nye oppfølgingslærere i hvert semester. Informasjon om dette legges på Teams. Erfarne oppfølgingslærere som trenger oppfrisking, er også hjertelig velkomne!

Ved spørsmål om kurset, ta kontakt med Kristina Karlgård.

Undersøk muligheten for parkering på praksisskolen før du drar.

Praksis må gjennomføres på en av våre samarbeidsskoler, fortrinnsvis innenfor ditt partnerskap. Det er utfordrende å kombinere praksis med jobb på dagtid, ettersom praksis går over fulle arbeidsdager.

Lønnet arbeid kan dessverre ikke regnes som praksis, da det står i rammeplanen at all praksis skal være veiledet. 

Vi kan dessverre ikke godkjenne tidligere arbeidserfaring som praksis, da det står i rammeplanen at all praksis skal være veiledet og vurdert. 

Vi kan dessverre ikke gi permisjon i praksis. Det vi kan legge til rette for, er begravelse, legetimer, møter i sentrale verv eller deltakelse i toppidrett (gjelder studenter med toppidrettsstatus). I slike tilfeller må du ta kontakt med oss på ppu-5lu@ilu.ntnu.no.

Alt fravær i praksis må tas igjen.

Vi har mange studenter som trenger en eller annen form for tilrettelegging, så vi har god erfaring med å finne gode løsninger i dialog med studenter og praksisskoler.

Ta kontakt med oss på ppu-5lu@ilu.ntnu.no for å avtale et møte, så hjelper vi deg å finne ut hvordan vi kan legge til rette for deg. 

Nei, praksis må gjennomføres på en av våre samarbeidsskoler.  

Det er dessverre ikke mulig å legge inn ønsker for praksisskole. Det er veldig mange andre hensyn å ta i skolefordelingen, og hvis én student skal få velge skole, så må alle få velge. Det blir dessverre en for komplisert prosess.

Hvis du har krav på særplass, kan du finne mer informasjon om det på nettsiden om praksis i lærerutdanningene.

Du får vite skolefordelingen to til tre uker før praksis.  

Praksisskolen benytter student-e-posten din.

Vi anbefaler at du sjekker søppelpost. Hvis e-post fra skolen ikke ligger der, tar du kontakt med oss på ppu-5lu@ilu.ntnu.no.

Vi har dessverre ikke ressurser til å tilby praksis i flere enn de to undervisningsfagene du er tatt opp til studiet med.

En viss skjevfordeling kan aksepteres. Dette må avklares med dine praksislærere og eventuelt koordinator på skolen. 

Du kan sende en e-post til praksislærer / oppfølgingslærer og spørre om rapporten er sendt.

Hvis den er sendt, og du ikke har fått den, kan det ha blitt skrevet feil e-postadresse. Da kan du ta kontakt med oss på ppu-5lu@ilu.ntnu.no for å få en kopi.

Første dag gir du beskjed til praksislærer og eventuelt medstudent. Andre dag inkluderer du skolens praksiskoordinator/skoleledelsen. Tredje dag inkluderer du også faglig leder for praksis på Institutt for lærerutdanning.

Alt fravær må tas igjen. 

Skolen er ansvarlig for å skaffe ny praksislærer dersom den opprinnelige praksislæreren blir sykemeldt.

Ta kontakt med skolens praksiskoordinator/skoleledelsen for å få hjelp.

Etter opptak får du tilsendt en lenke der politiattesten kan leveres elektronisk til NTNU.

Ønsker du å levere politiattesten fysisk, kan dette gjøres på campus.

Mer informasjon om politiattest og hvordan du søker til politiet om attest finner du på NTNUs nettside om politiattest. Du kan søke politiet om politiattest så snart du har fått opptak ved NTNU.

Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder når vi mottar den.