AAE is an interdisciplinary research group situated at IFR. We have a joint interest in understanding agency and identity, the role of action and interaction (both at the individual and collective level) as well as embodiment. The group seeks to enable and strengthen the dialogue between the humanities and sciences, bringing together researchers in philosophy, religious studies, interdisciplinary culture studies with psychology, neuroscience, and AI. The group´s main goal is to provide a new interdisciplinary platform at NTNU, enabling members to share, discuss and advance both theoretical and empirical research on these shared topics.

Les meir om AAE

The research group in practical philosophy does research in practical philosophy in a broad sense, but with special emphasis on ethics and political philosophy.
The members of the research group have comprehensive proficiency in philosophy and interdisciplinary research. The group’s research interests include value theory, normative ethics, political philosophy, and metaethics, and include topics such as: Animal ethics, bioethics, corporate social responsibility, environmental philosophy, ethics of technology, feminist philosophy, medical ethics, needs, philosophy of education, republicanism, responsible research and innovation, theory of democracy, and trust.
The research group meets regularly to discuss its members’ research. We also organize a yearly workshop with presentations and discussion.

Forskargruppa sine medlemmar.

Research areas:

Artificial intelligence is increasingly affecting human and social lives, in diverse domains. As it does so, pressing ethical and political concerns about accountability, responsibility, and power arise. These concerns are connected with, and should be informed by, basic questions about what forms of understanding, intelligence, and communication that AI systems make possible or engender. NTNU’s research group on AI, ethics, and philosophy brings together philosophers, social scientist, and technologists exploring these foundational issues about AI.

From the point of view of ethics and social studies of technology, topics of concern include the liability to bias in AI systems; their role in facilitating surveillance; how they shift the power balance among private citizens, the state, and major corporations; how they enable large-scale, systematic manipulation and deception. Questions of interest here also include the hopes that have been voiced by some for morally salutary role of AI creating so-called moral machines or fostering moral enhancement.

From the point of view of theories of computation, cognition, and communication, in theoretical computer science, cognitive science, and philosophy, questions explored include what forms of meaning, understanding, or representation that can be attributed to AI systems. This bears on the issue of what sorts of explanation or intelligibility increasingly opaque AI systems may admit of. Notably, it bears upon the extent to which such systems properly can be explained in broadly common-sense or agent-like terms, an issue that must inform what notions of accountability that have application.

Ethics/ applied ethics: Bias in algorithms; Surveillance capitalism; AI/ moral enhancement; Moral machines; Research ethics

Theoretical-philosophical: Cognition/ philosophy of mind; neuroscience/consciousness; AI/ language; systems biology; machine learning; AWS

Empirical, social science: Computerdriven public management; context-dependendence of AI systems; power balance citizen/state

Les meir om AEP

CCR is a group of researchers at NTNU working in contemporary theoretical philosophy, mainly in the analytical tradition. We have overlapping areas of interest in philosophy of mind and consciousness, metaphysics and epistemology, philosophy of language, and philosophy of science. We also discuss meta-philosophical issues (e.g. metametaphysics, experimental philosophy etc.). Our name ‘Consciousness, Cognition and Reality’ reflects a shared conception that, amidst these diverse topics and issues, a central task for theoretical philosophy remains that of elucidating how mind, in the guise of consciousness, cognition, or otherwise, relates to reality, in various senses.  

The current core group consists of faculty at the Department of Philosophy and Religious Studies, NTNU. Masters students are also very welcome to attend. In addition to providing a forum for discussion of issues within theoretical philosophy, we arrange guest lectures, assist each other in our individual writing projects, and work on collaborative project proposals.

Les meir om CCR

The research group in aesthetics and phenomenology consists of researchers and graduate students in aesthetics, phenomenology, hermeneutics, and existentialism. The aim is to develop and improve the research within these research areas at NTNU, in collaboration with national and international research partners.

Relevant research areas include, but are not limited to:

• Phenomenology versus hermeneutics as methods
• Perception and vision
• Perception, language, and art
• Historicity and experience of time
• Phenomenology in science
• Intersubjectivity and ethics
• Body and self
• Aesthetics, aisthesis and the everyday
• Aesthetics of nature
• Psychoanalysis and Enactivism

Read more about Aesthetics and Phenomenology.

We welcome researchers interested in social and political philosophy with a focus on differences in society. These differences can address class, gender, racialization, disability, sexuality, justice and equality, and global imperialism and can be presented from philosophical perspectives such as phenomenology, political theory, critical theory, critical social theory, existentialism, history of philosophy, or other related schools of thought.
The group seeks to enable and strengthen dialogue within the department, across universities, and with other fields of study working on these questions. The group’s main goal is to provide an organized framework for researchers working on feminist philosophy in a broad sense, enabling members to share, discuss and advance both theoretical and empirical research on these shared topics.

The Research Group organizes workshops, paper presentations, reading sessions and seminars. The group consists mainly of faculty at the Department of Philosophy and Religious Studies, NTNU. Masters students are also very welcome to attend. In addition to providing a forum for discussion of issues within identities of difference and oppression, we arrange guest lectures, assist each other in our individual writing projects, and work on collaborative project proposals. We collaborate with Forum for Feminist Philosophy at the Department, and the interdisciplinary NTNU Gender Hub.

Read more about FDP

The Research Group for Experimental Philosophy of Language is carrying out experimental work to shed light on issues traditionally thought of as falling under philosophy of language. The group is focusing on the theory of reference, both in developing new experimental methods to study semantic reference, as well as carrying out such experimental studies, using a range of different methods.

Core members:
Jussi Haukioja (IFR)
Jeske Toorman (IFR)
Giosuè Baggio (ISL)

Collaborators:
Jussi Jylkkä (Psychology, Åbo Akademi University, Finland)
Daniel Cohnitz (Philosophy, Utrecht University, The Netherlands)

Contact person: Jussi Haukioja (IFR)

Read more about research Group for Experimental Philosophy of Language

CONNOR (Nordic Network of Conspiracy Theories Research)

CONNOR is a network for academic research on conspiracy theories. The group seeks to develop and strengthen the interdisciplinary study of conspiracy theories with a particular focus on the historical and contemporary Nordics (countries of the Nordic Council) within the global flow of conspiracy narratives. We are broadly interested in the expressions, antecedents and consequences of conspiracy theories, as well as re-search into possible remedial activities relating to beliefs. We welcome participants from all relevant academic fields. The network is open to researchers in the Nordics who study conspiracy theories in general, and to international researchers who study conspiracy theories in or about the Nordics.
 
Current research areas

• Mapping the prevalence and predictors of conspiracy beliefs in the Nordic countries.
• The weaponization of conspiracy beliefs in mis- and disinformation ac-tivities, with special focus on Covid-19 and on the Russian war against Ukraine
• Conspiracy theories and adolescence, relating especially to how to ad-dress conspiracy theories in educational settings.
• Media and conspiracy theories

Kandidatar for open utlysing føreset at prosjektet ein forankrar i denne gruppa har rettleiar og vertsskap på instituttet.

Kontaktperson: Asbjørn Dyrendal

Konspirasjonsteoriar har vist seg å avle mistillit og hat, svekke kritisk tenking og demokratisk engasjement. Dei er òg knytt til sosial tilbaketrekking og svekka psykisk helse. Forskargruppa tek for seg korleis konspirasjonstenking ser ut i norsk skule og blant norsk ungdom:

• Kva er tilstanden og utfordringane i norsk grunnskule og vidaregåande skule?
• Kva erfarer norske lærarar, kva meiner dei sjølv er skulen og lærarane sine behov - og kva kan vi mest effektivt gjere?
• Korleis tenkjer dei unge sjølve?
• Kva er status i læreplanar og lærebøker?

Gruppa arbeider mellom anna med å utvikle og teste effekten av konkrete didaktiske strategiar for ungdoms- og vidaregåande skule. Vi deltek i det europeiske nettverkssamarbeidet «Conspiracy theories and children».

Dette er ei tverrfakultær gruppe med medlemmar både frå IFR/HF, ILU/SU med meir.

Kandidatar for open utlysing føreset at prosjektet ein forankrar i denne gruppa har rettleiar og vertsskap på instituttet.

Kontaktperson: Asbjørn Dyrendal

Les meir om KONSPISK: Konspirasjonstenking, skule og ungdom

Prosjektet ønskjer å avdekke kva som krevst for at større tverrfaglege prosjekt som arbeider med utforsking av teknologi som læringsverktøy og instituttorienterte initiativ kan bli implementert i læringspraksisar på campus.

Konkretisert vil prosjektet nytte bruk av lågkostnads VR som kasus, der dei vil sjå på korleis VR-teknologi som mangfaldiggjørande læringsform kan takast frå test til implementering. Dei vil undersøkje korleis ein kan dra nytte av aktive samarbeid mellom teknologi, realfag og HumSam-miljøa når det kjem til teknologistøtta undervisning. Dette vil eksemplifiserast ved bruk av VR.

Prosjektet vil analysere planverket og strategiske satsingsdokument ved tilhøyrande institutt og fakultet. Ved å samanlikne gjennomføring av prosjekta, implementering i undervisning, samt samanlikne barrierar og suksessfaktorar for gjennomføring av prosjekt, skal dei avdekke kva framtidas campus treng for å få maksimalt utbytte av prosjekt og lokale initiativ. Resultata frå prosjektet vil kunne gi eit kunnskapsgrunnlag som kan bidra til innsikt i korleis framtidas campus kan organiserast (som til dømes fellesareal tilrettelagt for bruk av ulike digitale verktøy, prioritering av ressursar, opplæring av studenttilsette eller liknande), for å oppnå tverrfagleg samarbeid og implementering.

Prosjekta i Framtidas campus

I dette arbeidet samarbeider vi tett med geografi, i tillegg til at vi samarbeider nært med geografi gjennom VR Learn-prosjektet som òg arkeologi er partnarar i. Her er ein publikasjon under utvikling – plan for ferdigstilling av antologi er januar 2024. Her er ein publikasjon under utvikling – plan for ferdigstilling av antologi er januar 2024. Les meir om VR-Learn.

I forlenginga av dette samarbeidet er vi òg godt synlege i EMERGE, og bidreg aktivt i denne gruppa – her samskriv vi òg rapport (som kjem straks) og ein publikasjon er under arbeid.

Kontaktpersonar for gruppen ved IHK: Heidrun Stebergløkken og Martin Callanan

Gruppen møtes ca. en gang i måneden.

The Environmental Archaeology research group seeks to enhance the knowledge of human animal interactions throughout prehistory and early history, taking a point of departure in the unique collections housed at the NTNU University Museum and bringing together an interdisciplinary node of expertise. The group wishes to advance research on thematic areas, such as:

​​​•    climatic change and environmental variability in spatial and temporal contexts
•    cultural resilience, adaptations, and transformations in changing environments
•    environmental impacts on human societies and animals  
•    human and animal transformations to domesticated lifestyles   
•    resource management and the role of outfield resources in a long-time-perspective
•    foodway dichotomies of rural and urban medieval life   
•    climatic and environmental impact of cultural monuments and sites  

The group explores epistemological and ontological pathways to understand issues of core importance to studying ecological questions of the past such as deep time, adaptability, and resilience.  

Projects and research questions are approached by way of multidisciplinary and/or multiproxy studies, employing methods such as: 14C dating, stable isotope analysis, palaeo-genomics, RNA, proteomics (including ZooMS\peptide fingerprinting), osteology, trace analysis and distribution of raw materials, pXRF with different materials at hand: archaeological sites, features and artifacts, human and animal bones, macro- and microfossil and other sediment analyses.

Contacts at IHK: Martin Callanan; Marek E. Jasinski; Heidrun Stebergløkken; Ingrid Ystgaard.

IAK: James Barrett; Hein Bjartmann Bjerck; Heidi Mjelva Breivik; Axel Christophersen; Merete Moe Henriksen; Torkel Johansen; Birgitte Skar. NLD: Bente Philippsen; Martin Seiler; Helene Svarva. INH: Mike Martin; Sarah Martin  Postdocs: Danni Buss; Katrien Dierickx; Mohsen Falahati Anbaran ; Youri van den Hurk. PhD students: Eleni Diamanti; Monica Nordanger Enehaug; Skule Spjelkavik; Lisa Mariann Strand; Elisabeth Forrestad Swensen.

The group has monthly meetings.

Gruppa består av tilsette på IAK og IHK (kjerne-team): Birgitte Skar, Geir Grønnesby, Heidi M. Breivik, Heidrun Stebergløkken, Hein B. Bjerck, Jon Anders Risvaag, Merete M. Henriksen, Silje E. Fretheim, Skule O.S. Spjelkavik (Ph.D). Vi ønskjer å knyte til oss fagpersonar frå samling og ytre forvaltning, samt interesserte ressurspersonar frå fylkeskommunane (Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland). Det er òg ønskjeleg å opprette samarbeid med forskingsmiljø/grupper frå universitet i dei andre landsdelane.

Fagområde/spørsmål som forskargruppa vil arbeide med

Gruppa er nyoppstarta, og er bygd rundt dei kronologiske periodane steinalder (9500-1700 f.Kr.) og bronsealder (1700-500 f.Kr.), og søkjer å belyse tematikk innanfor og på tvers av desse tidsblokkene. Perioden spenner over 9000 år, der det føregår store omveltingar av rituell, sosial, politisk og økonomisk karakter, og dei landskapsmessige og klimatiske føresetnadene for busetnad og ressursutnytting endrar seg.

Kulturminne frå eldre steinalder i regionen omfattar først og fremst spor etter busetnad. Mot slutten av fasen kjem òg bergkunst inn som ein kategori. Gjennom forvaltnings- og forskingsprosjekt har vi mykje kunnskap om sosiale strukturar, mobilitet og busetnad, samt landskaps- og ressursbruk i denne delen av steinalderen.

For bronsealder består mykje av kjeldegrunnlaget av gravminne, bergkunst og depotfunn, medan spora etter busetnad er meir fragmenterte og spreidde. Dette har ført til eit forskingsfokus på rituell praksis, i tillegg til kontaktnett og politiske og sosiale strukturar.

Det neolittiske materialet i Midt-Noreg er i mindre grad forska på. I dei siste tiåra er det samla inn, grave fram og dokumentert mykje arkeologisk materiale frå denne perioden, både buplassar, bergkunst, graver og fossile åkerlandskap. Neolitikum er òg perioden der den mest omfattande samfunnsendringa vi kjenner til skjer: introduksjon av jordbruket. Endringa er openbert ikkje berre av økonomisk art, men har hatt stor innverknad på alle aspekt av samfunn og kultur. Samstundes ser vi framleis spor etter meir rendyrka fangstkultur i det same tidsrommet. Auka regionalisering i yngre steinalder manifesterer seg i det arkeologiske materialet gjennom ulikskapar i råstoffbruk, teknologiske og morfologiske uttrykk i reiskapar, og bergkunst, hus og buplassar. I denne fasen blir Midt-Noreg i aukande grad møtestad mellom ulike tradisjonar og kunnskapssystem, og ser ut til å tre fram med eit større regionalt særpreg enn tidlegare, utan at dette enno er systematisk kartlagt.

Eit forskingsfokus på neolitikum vil kunne utvide perspektiva våre på periodane både før og etter: kunnskapen om busetnad og ressursbruk/økonomi vil kunne følgjast oppover i tid frå eldre steinalder, og problemstillingar relatert til rituelle og sosiale praksisar kan trekkjast bakover i tid. Slik kan to litt ulike forskingstradisjonar berike kvarandre, samstundes som dei verkeleg lange linjene i forhistoria får tre fram i lyset.

Forskargruppa har ein nyoppstarta Ph.d.-kandidat som jobbar med mobilitet og landskapsbruk med utgangspunkt i steinteknologi og råstoffbruk inn mot neolitikum. Det blir no jobba med å planleggje Steinalderkonferansen 2024, som skal arrangerast i Trondheim. Dette er eit samarbeid mellom forskarar frå IHK og IAK.

Gruppa møtest om lag ein gong i månaden.

Kontaktperson ved IHK: Heidrun Stebergløkken

Forskargruppa forskar på politisk kultur og petisjonskultur i tidleg nytid og moderne tid. Gruppa samarbeider med andre universitet om både framtidige forskingsprosjekt, undervisning og seminarrekker om petisjonskultur i tidleg nytid og moderne tid.

Medlemmar: Anne Engelst Nørgaard og Magne Njåstad.

Description and aims:
The Global Europe Research Group encompasses senior and junior academics researching and teaching on modern and contemporary Europe in a global context. The group aims to foster a regular and cross-disciplinary research environment for modernists and political scientists based at IHK but also for those academic outside IHK with strong teaching/research links with us here.

The Global Europe Research Group’s objectives are to:
-    Foster monthly research dialogue among its members,
-    Develop (internal and external) synergies for research/teaching funding applications/collaboration in the near future (e.g. DIKU, Jean Monnet Actions, Marie Sklodowska-Curie Actions),
-    Provide an intellectual home for PhD candidates to present their research and gain from constructive feedback,
-    Explore Europe (and its historical and contemporary relations with the wider world) through different disciplinary lenses from the 19th century through to the present day.

Initial group membership:
Jennifer Baumann, PhD researcher, IHK
Anna Brigevich, Associate Professor, IHK
Steffi de Jong, Associate Professor, IHK
Madalina Dobrescu, Research Fellow, IHK (REDEMOS)
Michael Geary, Professor, IHK (co-lead)
Carine Germond, Professor, IHK (co-lead)
Kristine Graneng, PhD researcher, IHK
Valentin Lutumbe, PhD Researcher, IHK (REDEMOS)
Monica Miscali, Associate Professor, IHK
Lise Rye, Professor, IHK
Tobias Schumacher, Professor, IHK
Zane Síme, (affiliated) PhD researcher, IHK
Elisabeth Stennes Skaar, PhD researcher, IHK
Synnøve Stølen, PhD researcher, IHK
Ragnar Wieland, Postdoctoral fellow, IHK (REDEMOS)

Jointly agreed collaboration with the ISL-based ‘Anglophone Political Cultures Research Group’, co-led by Gary Love, Professor, ISL and Astrid Rash, Associate Professor, ISL. The collaboration between the two groups will entail, for example, reciprocal invitation to the groups’ research seminar to discuss issues in modern history and politics, joint research activity. This will enable the two groups’ members to increase connections, grow our local networks, exploit new opportunities as they arise, and facilitate graduate and post-graduate students’ access to expertise in both groups,.

External members: Assem Dandashly, Maastricht University (co-supervisor S. Stølen); Christos Kourtelis, Loughborough University (from summer 2023 Athens University).

The group membership is open and may be expanded to new internal/external members beyond those listed above.

Tentative meeting schedule:
Kickstart meeting Monday 19 June 2023, 10:00 and monthly thereafter from August 2023.

Potential supervisors:

Michael Geary, Professor, IHK (co-lead)

Carine Germond, Professor, IHK (co-lead)

Anna Brigevich, Associate Professor, IHK

Steffi de Jong, Associate Professor, IHK

Madalina Dobrescu, Research Fellow, IHK (REDEMOS)

Monica Miscali, Associate Professor, IHK

Lise Rye, Professor, IHK

Tobias Schumacher, Professor, IHK

Description:
GCRG unites colleagues at the Department of Historical and Classical Studies who focus on local manifestations of the global process of coloniality and decoloniality. Our present focus is on the Transatlantic slave trade, colonial empire, and the colonisation of indigenous peoples. Specifically, our group aims to create new knowledge and understanding of the histories and materiality of Danish-Norwegian coloniality internally and globally. Our multidisciplinary group includes perspectives and methods from archaeology, heritage studies, and history. This disciplinary mix allows the group to empirically explore and analyse colonial relations from different spatial and temporal, as well as post- and decolonial perspectives, for example colonising relationships between Norse and Sami communities in Scandinavia during the Iron Age, Middle Ages, and the Early Modern Period; and between the many groups involved in the Transatlantic slave trade in the early modern to the modern period.

Objectives:
Our group aims to submit a NORPART application in September 2023. NORPART is a Norwegian Partnership Programme for Global Academic Cooperation. We have already had a NORPART project with Ghanaian HEIs and seek to continue this project in a new form. Although the objective of NORPART is to enhance the quality of higher education, it will also facilitate the research of GCRG. It will allow us to cooperate closely with Ghanaian colleagues in research connected with our shared past. It will provide an arena to discuss and develop larger research projects. Finally, it will allow us to integrate Norwegian and Ghanaian students into our research through MA theses.
In cooperation with colleagues at the University of Ghana, three research group members have already developed a Norwegian Research Council (NRC) application focusing on Danish-Norwegian activities on the Gold Coast during the Transatlantic Slave Trade. The group aims to develop further and resubmit this application.
The group aims to continue its focus on the external and internal colonisation processes of Denmark-Norway. This focus would suit a more extensive workshop and publication (anthology or special issue).

Alignment with the department’s strategy:
Research: GCRG plans to apply for external funding from HK-DIR and NFR. It will contribute to the department’s investigation into colonial and, particularly, indigenous history.  
Education: GCRG is internationally oriented, and our NORPART project will have intercultural competence as an essential component in its design. NORPART could also directly contribute to the internationalisation of our study programs. More research on indigenous history and materiality will be a valuable contribution to developing several study programs at the department.
The group also have an ambition to connect with NTNU’s new strategic research area “Fellesskap”. Through its focus on colonialism, it can address “skyggesider ved fellesskap, som nasjonalistisk sjåvinisme, manglende global solidaritet, polarisering, utenforskap og konflikt.”

Activities:
The members of GCRG (Callanan, Hove and Osei-Tutu) have a history of cooperation, which includes NORPART projects, several NRC applications and strategic funding from IHS (https://spormagasin.no/2020/08/arkeologisk-geofysikk-pa-vest-afrikas-kyst/). This group have met regularly (but not as a formal group) for several years. (Despite Osei-Tutu’s research leave in 2023/24, the group has stayed in contact, and Hove and Osei-Tutu have met twice in Ghana.) Including Østhus will bring valuable perspectives, insights, and networks to the group.
The group will formalise its activities through regular monthly meetings and more frequent meetings during application writing. These meetings will provide an arena where a potential PhD-candidate can participate. We will also welcome other HF members from IHK and other departments to our activities.
The first milestone for the group will be the NORPART application deadline on the 20th of September 2023.

Members:

John Kwadwo Osei-Tutu

Martin Callanan

Hanne Østhus

Jon Olav Hove

Forskargruppa «Museologi og museumsforsking» baserer seg på grasrotforsking i humaniora (citizen humanities) og praksisforsking (practice research) i tett samarbeid med museum og andre kulturarvsinstitusjonar. Grasrotforsking i humaniora produserer kunnskap om fortid og notid med deltaking av individ og grupper i samfunnet. Praksisforsking produserer kunnskap gjennom å foreine handa sitt og tanken sitt arbeid i praksisfelt som forskingsmetode. Forskargruppa sitt fokus er grasrotforsking i humaniora og praksisforsking som finn stad i museumsarbeid, til dømes handverksarbeid, kuratorielt arbeid og formidlings- og forvaltningsarbeid.

Formålet til forskargruppa

Formålet til forskargruppa er å støtte og utvikle museologisk forsking og museumsforsking i form av 1) grasrotforsking i humaniora som skjer i grenselandet mellom museumssektoren og universitets- og høgskulesektoren; 2) praksisforsking som føregår i og gjennom ulike former for museumsarbeid; 3) historiske og teoretiske undersøkingar av ovanfornemnde forskingspraksisar.

Nettside til forskargruppa Museologi og museumsforsking

Kontaktpersonar:

Mattias Bäckström

Insa Müller

Gruppa har hovudfokus på tema i skjeringspunktet mellom kunst og politikk i dei to «klassiske» epokane antikken og 1700-talet, og utviklar ein felles forskingsmetode rundt det gruppa kallar rekreasjonar av ulike forskingsobjekt, først og fremst musikk gjennom framføringar og tekstar gjennom gjendiktingar, gjerne utgitt i Kanon-serien, eit samarbeid mellom NTNU og Gyldendal norsk forlag under Thorsens leiing.

Kanon. Antikkens litteratur på norsk (Gyldendal)

Søsterfestivalane S.P.O.R og Barokkfest fungerer som forskargruppas kombinerte laboratorium og formidlingsplattform. Gruppa omfattar ein Marie Curie-fellow og fleire stipendiatar og forskarar.

Leiarar: Thea Selliaas Thorsen & Martin Wåhlberg.

Kontaktperson ved IHK: Thea Selliaas Thorsen

Description and aims:
The research group will focus on perceptions of European mobility and migration within the Scandinavian countries, from a historical and contemporary perspective. Migration is one of the central topics of modern societies and understanding it both from a historical and contemporary perspective is essential. Perceptions of who European migrants are and what European mobility and migration entail are central to how preferences on migration are formed and how policy on migration is developed. The project seeks to contribute to our understanding of these perceptions today, how they have developed over time and their political implications.

The Mimosa’s objectives are to:

• Study the impact of migration on the Nordic model,
• Study the impact the treatment of different migrant groups, for instance with regards to origins and gender,
• Broaden the network to include academics from other disciplines, such as linguistics, ethnology, economy and law,
• Build an international network of researchers,
• Establish new connections internationally,
• Provide an intellectual home for PhD candidates to present their research and gain from constructive feedback,
• Secure external funding both at national (NFR) and European level (Horizon Europe).

Potential supervisors:

Anna Brigevich, Associate Professor, IHK

Monica Miscali, Associate Professor, IHK

Lise Rye, Professor, IHK

Other members:

Anna Gora, Postdoc, IHK
Kristine Graneng, PhD researcher, IHK

Utgangspunktet for danninga av forskargruppa var eit ønskje om å forske på dei politiske, økonomiske og sosiale konsekvensane som følgde i kjølvatnet av endra økonomiske, demografiske og miljømessige føresetnader i seinmellomalderen.

Seinmellomalderen har tradisjonelt blitt framstilt som ei krisetid der rikselitane i liten grad – og i motsetning til den øvrige befolkninga – var i stand til å møte dei utfordringane den demografiske nedgangen og dei medfølgjande endra økonomiske grunnforholda ga. Dette har så blitt knytt til politisk avmakt, gjerne samla beskrive som «Noregs nedgang». Denne forståinga av det norske samfunnet i seinmellomalderen har blitt konsistent formidla gjennom oversiktsverk, skulebøker og populærhistorie i fleire generasjonar. Nyare forsking har likevel nyansert dette biletet.

I tråd med ei internasjonal utvikling der seinmellomalderen blir oppvurdert som ei viktig og «normal» historisk periode, undersøker forskargruppa vekselverknaden mellom den politiske sfæren på den eine sida og økonomiske og sosiale på den andre. Forholdet mellom ressursar, teknologi og samfunn er òg ein del av den «nye» forskinga på seinmellomalderen. Formålet med forskargruppa er å arbeide fram prosjekt der vi undersøker den norske elitens omstillingsstrategiar i møte med endra økonomiske, demografiske og miljømessige føresetnader i perioden ca. 1350-1650. Elitens forhold til den øvrige befolkninga vil stå i sentrum for forskinga. Ikkje berre motsetningar, men vel så mykje koplinga – eller samarbeidet – mellom representantar for ulike samfunnsgrupper både gjennom politisk-administrative så vel som meir personlege band, kvinner så vel som menn, og for den samiske befolkninga så vel som den norske.

Medlemmar NTNU, Inst. for historiske og klassiske studiar:

• Randi B. Wærdahl, professor
• Magne Njåstad, professor
• Erik Opsahl, professor
• Susann Anett Pedersen, post-doc.

Tilknytte medlemmar eksternt:

• Dag Rettsö, Stockholms universitet
• Olov Lund, Stockholms universitet
• Árni Daníel Júlíusson, Reykjavik University
• Sigrun Høgetveit Berg, Universitetet i Tromsø

Målsetjing

Eksternfinansierte forskingsprosjekt, undervisningsopplegg, publikasjonar, og generelt arbeide for å fremje forsking på seinmellomalderen.

Kommende aktivitetar

To sesjonar IMC Leeds juli 2023, workshop Trondheim nov. 2023, antologi om elitar og nettverk i Norden planlagt 2024

For meir informasjon, ta kontakt med Randi B. Wærdahl, randi.werdahl@ntnu.no, tlf 73 59 64 37.

Forskargruppa sine aktivitetar er konsentrerte om tre prosjekt:

1. Velferdsstatens tidlege fase. Ved å studere utviklinga av tenking rundt menneskerettar, og framveksten av lokale nettverk av entreprenørar og deira samspel med nasjonale styresmakter, i perioden 1830-1940, ønskjer prosjektet å forklare korleis velferdsstaten blei mogleggjort som eit moderne og samfunnsformande prosjekt.

2. Demografi. Prosjektet analyserer fruktbarheit, ekteskap, migrasjon og dødelegheit i historisk demografi, i tilknyting til kvardagslivet til tidlegare befolkningar, med ein kvantitativ metodisk tilnærming. Ved å få fram skilnader på tvers av regionar og sosioøkonomiske grupper, så vel som endringar over tid, bidreg historisk demografi til å forstå korleis familiar levde og «kvaliteten» på folks liv (til dømes deira helse og utdanning).

3. Mental helse og kriminalitet. Prosjektet studerer sosiale, politiske, vitskaplege m.m. samanhengar mellom mental helse og kriminalitet frå 1840-talet og fram til i dag. Prosjektet har til rådvelde store mengder kjeldemateriale og litteratur som kan danne grunnlaget for, saman med rettleiar, utviklinga av ein prosjektidé. Forskargruppa ønskjer òg velkommen PhD-prosjekt som ønskjer å utforske mental helse og krig, og verknader av krig.

Aktuelle rettleiarar:

• Øyvind Thomassen
• Francisco Beltrán Tapia
• Karl Erik Haug
• Maria Fritsche

Samarbeidspartnarar nasjonalt:

• Institutt for psykisk helse, NTNU
• Institutt for lærarutdanning, NTNU
• SIFER – nasjonalt kompetansenettverk for sikkerheits-, fengsels- og rettspsykiatri
• Center for Research on Pandemics and Society (OsloMet)
• The Norwegian Historical Data Centre (Universitetet i Tromsø)
• Norsk helsearkiv (Tynset)

Internasjonale nettverk:

• European Violence in Psychiatry Research Group (membership)
• Centre for Economic Policy Research, UK (affiliation)
• EU/COST - FOSTREN: Fostering and Strengthening Approaches to Reducing Coercion in European Mental Health Services (among activities: summer school for PhD students)
• London School of Economics (England)
• University of Zaragoza (Spain)
• University of Copenhagen (Denmark)
• University of Chester (England)
• The Cardinal Wyszynski University in Warsaw (Poland)
• University of Valencia (Spain)
• University of Strathclyde (Scotland)
• University of Oulu (Finland)

Forskinga inneheld fleire satsingar og har fleire pågåande prosjekt:

• Politisk økonomi/ressursøkonomi/Levestandard og utdanning/Fattigdom og ulikskap. Forskinga arbeider med å forstå korleis det moderne samfunnets bruk av ressursar endrar seg over tid, i eit samspel mellom politiske, teknologiske, økonomiske og sosiale fenomen. Dei studerer også korleis levestandard og ulikskap, inkludert tilgang til utdanning og helse, var ulik på tvers av regionar og sosioøkonomiske grupper og utvikla seg over tid.
• Ressursar og samfunnsutvikling i eit globalt perspektiv
• Nasjonal regulering
• Europeisk integrasjon og internasjonale institusjonar
• Norske multinasjonale selskap
• Raufoss. Instituttet jobbar med å utvikle forsking og prosjekt med utgangspunkt i Raufoss ammunisjonsfabrikk (i dag NAMO). Arkiva er no i ferd med å bli gjort tilgjengelege for forsking. Utgangspunktet kan vere «totalhistorie» eller korleis Raufoss-samfunnet blei utvikla i ein slags symbiose med ammunisjonsfabrikken. Dette er eit eksempel på eit vellukka prosjekt som kan danne utgangspunkt for ei rekkje prosjekt innanfor økonomisk historie, men også innanfor sosialhistorie, arbeidarhistorie, osv.

Aktuelle rettleiarar

• Hans Otto Frøland
• Pål Thonstad Sandvik
• Jonas Scherner
• Espen Storli
• Francisco Beltrán Tapia
• Mats Ingulstad

For å kunne løyse berekraftutfordringane må vi både forstå korleis dei har oppstått, korleis dei har blitt forsøkt handtert tidlegare, og korleis vår tids tenkemåtar om berekraft har blitt til historisk. Innan dette området forskar vi på samspelet mellom kultur, politikk, teknologi og næringsliv. Korleis er berekraft som tema og perspektiv blitt forma og prega gjennom kulturelle og politiske prosessar på fleire plan? Kva nasjonale konsekvensar ser vi av miljøutfordringar? Korleis har ulike statar handtert miljøproblem og i kva grad har ein lykkast med, eller mislykkast med, å skape økonomisk og sosial berekraft? Korleis har ein prøvd å løyse globale utfordringar gjennom internasjonale løysingar?

Minne og mytar om berekraft

IMS er med på eit prosjekt om berekraft som tema i museumsformidling, i samarbeid med 14 forskarar frå ulike universitet og museum. Føremålet er å undersøke korleis berekraft har blitt tolka og mytologisert i forteljingar om levd liv før og no, formidla i museum. I forlenginga av dette arbeider det same nettverket med å utvikle eit nytt prosjekt om korleis vår forståing av berekraft har tatt form gjennom minne og mytar (tømmerfløting er eit av fleire tema som er aktuelle).

Havet og dets ressursar

Prosjekt innanfor dette området undersøker korleis førestillingar om havet og dets ressursar påverkar bruken av havet, og varierer mellom ulike samfunn og periodar. Det favnar ulike land og periodar, frå havbotnmineralane blei oppdaga i Stillehavet på 1800-talet fram til den norske oljeindustriens gullalder.

Mission Mjøsa

Prosjekt under utvikling knytt til dumping av ammunisjon i Mjøsa, der bl.a. Forsvaret er inne og finansierer kartlegging og undersøking mv., og der NTNU allereie er kobla på med fleire miljø. Her er det ei opning for ei historisk kontekstualisering (jf. Raufoss under økonomisk historie) som ikkje ligg inne i prosjektet per no.

Aktuelle rettleiarar

• Ingar Kaldal
• Espen Storli
• Mats Ingulstad
• Hans Otto Frøland

Politisk historie handlar om makt og maktutøving. Kva er grunnlaget for og konsekvensane av makt, kven bestemmer og korleis blir det gjort? Dette er noko forskinga innan politisk historie prøver å svare på.

Aktuelle rettleiarar

• Pål Thonstad Sandvik
• Espen Storli
• Karl Erik Haug
• Hans Otto Frøland
• Kristian Steinnes

Sørsamisk historie har vore omstridt – og lite utforska. Vår ambisjon er å analysere utviklinga av det sørsamiske samfunnet og dets interaksjon og konfliktar med det norske majoritetssamfunnet. Dette inkluderer politisk styring, forvaltning av naturressursar, rettshandheving, religion, militære forhold samt utviklinga av ein sørsamisk identitet.

Aktuelle rettleiarar

• Pål Thonstad Sandvik
• Espen Storli

Forskinga arbeider med å forstå korleis krig (og borgarkrig) har oppstått, konfliktane sin karakter og konsekvensane av dei, i eit samspel mellom politiske, teknologiske, økonomiske og sosiale fenomen. Mer enn krigens gang dreier det seg gjennomgåande om å forstå krigens samfunnsmessige føresetnader og samfunnsmessige verknader på kort og lang sikt. Innanfor dette perspektivet finn ein også minnestudiar og studiar av narrativane sin funksjon. Forskinga er knytt til fleire pågåande prosjekt og tematikker:

• 1. og 2. verdskrig og deira verknader
• Okkupasjonsstudiar
• Norsk utanriks- og tryggingspolitikk
• Internasjonale organisasjonar
• Økonomisk krigføring: ressursar og krig
• Blokade som strategi og dens verknader

Aktuelle rettleiarar

• Maria Fritsche
• Jonas Scherner
• Hans Otto Frøland
• Karl Erik Haug
• George Chabert

Prosjekt innan dette området studerer prosessar og fenomen i Europa etter 1945. Aktivitetane bidrar til å auke kunnskap og forståing for trans- og internasjonale politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle prosessar i Europa og ei stadig meir samanvevd verd. Aktiviteten dekkjer derfor også korleis europeiske land og Europa samla forheld seg til globaliseringsprosessar.

1. Transnasjonal aktivitet i EU (og dens forløparar):

• Transnasjonalt politisk samarbeid etter 1945. Forskinga er knytt til prosjektet ‘Shaping Europe: (ShapEU) – Interdependence, integration and transnational political parties 1945–2020’. Fokus i denne forskinga er politiske internasjonalar (Liberal International, kristendemokratiske og konservative parti, sosialistiske og sosialdemokratiske parti og grøne parti) og deira rolle i den europeiske integrasjonsprosessen etter 1945.
• Transnasjonalt samarbeid om miljø- og naturvern etter 1945.
• Storbritannia og den europeiske integrasjonsprosessen etter 1945.

2. Andre tema innan norsk og europeisk samtidshistorie

Aktuelle rettleiarar

• Kristian Steinnes
• Hans Otto Frøland
• Mats Ingulstad

Human activity has significantly altered the geology of our planet. Climate change and human engagement with it will determine the future of life on Earth. The urgency of this predicament, although widely perceived and lamented, has yet to yield the kind of global consensus-based actions that existing science tells us will be necessary to reverse, slow, or even successfully adapt to the changes to our world already underway. The concept of the Anthropocene increasingly figures in humanities reaserch, as more scholars join this vast transdisciplinary project to give this topic its due.

We in the humanities know that narratives are not merely instruments of direct, objective communication. We are proficient in the language of stories: we bring our knowledge of aesthetics, representation, and emotional engagement to this endeavor. The stories we tell about our world are important and deserve all the tools at our disposal as we work to shape a sustainable future. Environmental Humanities at NTNU seeks to establish a network for environmental humanities scholars across the disciplines and departments of our institution, and to enable and support the developement of research beyond NTNU.

Nettside for Environmental humanities.

The interdisciplinary research group focuses on visual art, primarily Art History, Film Studies and film and art production. We hold that art, the work as well as processes of production and reception, creates, negotiates, and recreates culture. With a focus on gender and diversity, we investigate the complex interactions between the artist, the work of art, and art’s aesthetic and societal impact.

Our projects cover:

1.    Artists. Under this headline, we discuss what happens to the production of meaning and identity when the authoritative and masculine position of the artist is challenged.
2.    Representations. Under this rubric, we ask ourselves how different kinds of art works, through formal qualities, themes, and production contexts, are shaped by and challenge dominant discourses of identity
3.    Institutions. This refers to studies of how art works by women are valued in critical discourse and represented in public space and cultural narratives.

I den kunstbaserte forskargruppa blir kunnskapsdanning undersøkt gjennom scenisk handling, teaterframsyningsprosessar og estetiske erfaringar. Kunstnariske fagdiskusjonar blir tatt opp, for eksempel om det dokumentariske i kunstproduksjon, om relasjon mellom kunstnarisk verksemd og levd erfaring. Framsyningar så vel som verkstadspraksis kan vere grunnlag for forskinga og for formidling av funn.

Søknader til open utlysing 2023 må kunne knytast til eit av dei fire vitskaplege ph.d.-programma i høvesvis estetiske fag, historie og kulturfag, språkvitskap og tverrfaglege kulturstudiar. Avhandlinga kan i så fall enten skrivast i form av ein monografi eller som fleire mindre arbeid som saman utgjer ein heilskap (ein såkalla artikkelsamling) eller bestå av ein skriftleg komponent i kombinasjon med eit varig dokumentert produkt eller ein produksjon som samla tilfredsstiller krava til eit sjølvstendig, vitskapleg forskingsarbeid.

Nettside for kunstbasert forsking

The Media, Data, Museums research group is based in the Department of Art and Media Studies, NTNU. Group members pursue collaborative as well as individual research projects that explore the nexus of media, data, and museums from historical as well as contemporary perspectives.

Media, Data, Museums supports research that engages with historical media, cultural data, and/or museum collections and practices. The group offers a capacious and inclusive umbrella for a wide range of research topics and approaches, and a supportive arena in which to practise research in its many stages, with a particular emphasis on enculturing PhD students.

Les meir om Media, Data, Museums

This group’s mission is to bridge documentary theory and practice through experimentation. We experiment with theoretical concepts and models to generate new insight into the workings of documentary media in contemporary culture. We engage with creative documentary practices to communicate novel perspectives about the world we live in. At the core of the work conducted at CreaDoc is the idea that creative documentary forms do not only show and tell what has been or what is; they actively shape the limits of the real and push reality to actualise in new ways.

CreaDoc supports the research and creative productions of its members across all documentary media. It hosts symposia, screenings and workshops, and provides an institutional platform for the development of scholarly and artistic projects.

Kontaktperson: Ilona Hongisto

Forskargruppa for norsk film og fjernsyn er knytt til faggruppa for filmvitskap ved Institutt for kunst og medievitskap, som over lang tid har hatt eit nasjonalt ansvar for å utvikle og utbreie kunnskap om norsk films og norsk fjernsyns rolle historisk og i samtidskulturen. Gruppas medlemmer har lang erfaring med så vel individuelle som kollektive prosjekt knytt til filmhistoriske, estetiske og teoretiske studiar av det norske film- og fjernsynsfeltet.

Forskinga vår spenner frå studiar av bestemte historiske epokar, institusjonsstudiar, og studiar av spesifikke sjangrar i film og fjernsyn til individuelle regissørstudiar. Vi ønskjer velkommen prosjekt av tematisk, historisk eller estetisk art knytt til desse og andre relevante felt innanfor eldre eller nyare norsk film og fjernsyn.

Aktuelle rettleiarar tilknytt forskargruppa er:

• Anne Gjelsvik
• Anne Marit Myrstad
• Christer Bakke Andresen
• Eva Bakøy

Les meir on Norsk film og fjernsyn

The deep sea is one of the last largely unknown areas on the Earth. However, due to recent advances in marine technologies, this situation is about to change. The Deep Sea project investigates how innovations in underwater sensors and robots open a new frontier for human exploration, expansion, and exploitation. 
 
The development of underwater sensors and robots is not neutral in its consequences but significantly affects how humans relate to the ocean. These technologies allow exploration of the deep sea for various types of purposes, ranging from underwater cultural heritage, via new sources of food, energy, and minerals, to environmental concerns relating to ocean heating and the imminent loss of marine biodiversity. The Deep Sea project focuses on how underwater sensors and robots make previously unknown territories accessible to human intervention. It combines theoretical and ethnographic investigations of marine technologies in practical use with historical contextualization of the socio-economic imperatives of deep-sea exploration. In addition, it offers a series of creative and artistic interventions that promote ocean literacy. 

Les meir om Deep Sea - Visualizing the Deep Sea in the Age of Climate Change

At NTNU the Research Group for Socially Engaged Art (SEAR) aims to harness the transformative power of art, art-based methods and its inherent values to address pressing issues within our society. Committed to interdisciplinary collaboration, we bring together academics from different departments and faculties that are interested in connecting with practitioners and experts from various fields, offering a supportive community and a forum for exchange and development. We aim to provide opportunities for professional growth, networking, and peer-to-peer mentorship, fostering a research environment where individuals can thrive, collaborate, and make a lasting impact.

SEAR serves as a hub where individuals from different backgrounds converge to explore innovative approaches to societal challenges of our time. Art can, according to Nicolas Bourriaud (2002), function as a social interstice, a place for challenging existing prececonceptions on and around society, identity and politics, through embodied engagement. Likewise, art is a site for potential agonistic pluralism where, according to Chantal Mouffe (2013), the inevitable clash of different political interests can be made visible. By centering on socially engaged art, we strive to create interventions that foster dialogue and critical reflection, inspire empathy, and provoke positive change. Together, we envision a world where art serves as a catalyst for social progress and creativity becomes a tool for empowerment, leading to tangible solutions for the challenges facing contemporary society, among them disintegrating social bonds and communities. The researchers in the group work along different intersections of art – and, bio-diversity, applied ethics, sustainability, technology, pedagogy, psychology, community-building, cultural policy, neuro-science and applied theatre.

Through our projects, initiatives, and partnerships, we aim to cultivate a more inclusive, equitable, and sustainable future.

Researchers:

Ine Therese Berg, Associate professor Drama and theatre (IKM), (research group leader)

Heli Aaltonen, Associate professor Drama and theatre (IKM)

Anna Ulrikke Andersen, Associate professor Art history (IKM)

Sophia Efstathiou, Researcher, Department of Philosophy and Religious studies (IFR)

Roxanna Morote, Associate professor Community Psychology (IPS)

Ida Nilstad Pettersen, Professor, Department of Design (ID)

Elena Perez, Associate professor Drama and Theatre (IKM)

Lene Helland Rønningen, Associate professor Drama and Theatre (IKM)

Nora Sørensen Vaage, Associate Professor Media Studies (IKM)

Ruth Woods, Research Scientist, Interdisciplinary Cultural Studies (KULT)

Les meir om SEAR

Recent developments in machine learning and artificial intelligence are rapidly transforming contemporary media cultures. Text-to-image models and related generative AI tools (text-to-video, text-to-music, text-to-code) are currently changing the ways people around the globe communicate and create media content. Large language models are similarly shifting the ways people learn and gain knowledge. The AI Media research group investigates the transformative effects of machine learning and generative AI on media and society.

AI-powered media applications are complex socio-technical configurations that challenge the existing explanatory frameworks of media theory. Understanding the technological workings and societal impacts of these applications calls for transdisciplinary frameworks and new critical vocabularies. This includes developing knowledges about practices and conventions that transform technologies into media forms. The overall research goal of the AI Media research group is to develop such much-needed frameworks, vocabularies, and knowledges.

Les meir om AI Media

The interdisciplinary project ‘Women, Opera and the Public Stage in Eighteenth-Century Venice’ (WoVen) brings together a research team dedicated to reimagining the links between women and European operatic culture in the eighteenth century.

WoVen explores the role of operatic women in the construction, representation, and reception of models for women in the eighteenth century. The project contextualizes the activities of female performers, composers, authors, theatre managers, patrons, and audience members within wider contemporary critical discourses about women’s education and place in society.

Project leader Melania Bucciarelli.

The Research Group in Musicology/Ethnomusicology

The group’s research spans topics from the Middle Ages to the twenty-first century with specializations in:
•    Music, culture, identity: feminist, queer, postcolonial perspectives
•    Ecomusicology and music in the environmental humanities
•    Popular music, jazz studies, and music in media
•    Music, health, and well-being
•    Community music
•    Dance, music, and health
•    Western cultivated/concert music: Italian opera and musical theatre; medieval liturgical vocal music; and German Lieder

Contact: Thomas Hilder

Gruppa har fokus på det kunstnariske potensialet i:

• Genreoverskridande musikkuttrykk, lydkunst, nye musikkinstrument og anna framføringsteknologi
• Nye interaksjons- og samhandlingsformer for musikk- og kunstutøving

Søknader til open utlysing 2022 må kunne knytast til eit av dei fire vitskaplege ph.d.-programma i høvesvis estetiske fag, historie og kulturfag, språkvitskap og tverrfaglege kulturstudiar. Avhandlinga kan i så fall enten skrivast i form av ein monografi eller som fleire mindre arbeid som saman utgjer ein heilskap (ein såkalla artikkelsamling) eller bestå av ein skriftleg komponent i kombinasjon med eit varig dokumentert produkt eller ein produksjon som samla tilfredsstiller krava til eit sjølvstendig, vitskapleg forskingsarbeid.

Kontaktperson:

Andreas Bergsland

Forskargruppa HEI set søkelys på instrumentalopplæring frå begynneropplæring i kulturskulen og til høgare utdanning. Dette søkelyset handlar om individuelle og kollektive prosessar, og om ulike institusjonar og fags betydning i utviklinga av sterke instrumentalutøvarar.

Søknader til open utlysing 2022 må kunne knytast til eit av dei fire vitskaplege ph.d.-programma i høvesvis estetiske fag, historie og kulturfag, språkvitskap og tverrfaglege kulturstudiar.Avhandlinga kan i så fall enten skrivast i form av ein monografi eller som fleire mindre arbeid som saman utgjer ein heilskap (ein såkalla artikkelsamling) eller bestå av ein skriftleg komponent i kombinasjon med eit varig dokumentert produkt eller ein produksjon som samla tilfredsstiller krava til eit sjølvstendig, vitskapleg forskingsarbeid.

Les meir informasjon om HEI

«Hemmelegheita» bak Jazzlinjas suksess har i alle år vore auditiv og musikalsk imitasjonsmetodikk, eller det jazzmusikarar kallar planking. Planking er å lære seg musikalske språk på øyret, utan bruk av notar, kun gjennom å imitere og kroppsliggjere klingande musikk.

Vi forskar på og ønskjer prosjektsøknader på følgjande område:

1. praktisk-pedagogiske perspektiv på planking og korleis den musikalske språklæringa vidareutviklast i ensemblespel.
2. forholdet mellom planking og kunstnarisk utviklingsarbeid.
3. planking og auditiv ensemblelæring som universitetspedagogiske praksisar.
4. epistemologiske aspekt ved planking og auditiv ensemblelæring, og den kunnskapsforma desse representerer i forhold til andre kunnskapsformer.

Søknader til open utlysing 2022 må kunne knytast til eit av dei fire vitskaplege ph.d.-programma i høvesvis estetiske fag, historie og kulturfag, språkvitskap og tverrfaglege kulturstudiar.Avhandlinga kan i så fall enten skrivast i form av ein monografi eller som fleire mindre arbeid som saman utgjer ein heilskap (ein såkalla artikkelsamling) eller bestå av ein skriftleg komponent i kombinasjon med eit varig dokumentert produkt eller ein produksjon som samla tilfredsstiller krava til eit sjølvstendig, vitskapleg forskingsarbeid.

Kontaktpersonar: 

• Michael Francis Duch
• Erling Aksdal

Prosjekt innan den økokritiske musikkvitskapen (ecomusicology) tar for seg musikkens rolle og posisjon i det gjensidige forholdet mellom samfunn, natur og kultur. Eit utgangspunkt for dette feltet er at musikk og lydbasert kunst kan påverke våre haldningar og vårt forhold til den naturlege verda. Økokritisk musikkforsking ønskjer å framheve musikalsk praksis som ein ressurs for å lære oss å tenke, leve og ikkje minst handle annleis for å redde planeten, bl.a. ved å vere medskapare av nye og meir framtidsretta verdigrunnlag.

Kontaktperson: Tore Størvold

In the Language Acquisition and Language Processing Lab we investigate the cognitive and neural bases of human language competence and use, with a focus on syntax, semantics and pragmatics from words to discourse.

The research falls into two broad intersecting areas:

Language acquisition — studying how language and literacy skills change during cognitive development and throughout the lifespan, and how they are modulated or compromised by developmental deficits.

Language processing — studying how spoken and written language comprehension unfold in real time, how they are realised in multiple brain systems, and how they are affected by neurological conditions.

About the Language Acquisition and Language Processing Lab.

Forskargruppa for språk og kommunikasjon i organisasjonar og profesjonar (SKOP) samarbeider med aktørar både innanfor og utanfor universitetssektoren, i både privat og offentleg sektor, og har ofte eit aktivt samarbeid med profesjonsutøvarar i ulike yrke. Med utgangspunkt i eit sosiokulturelt perspektiv på språk og kommunikasjon er gruppa oppteken av å forstå kommunikative praksisar i lys av dei samanhengane dei inngår i. Forskninga søkjer å byggje bru mellom kommunikative praksisar og dei samfunnsmessige diskursane som omkransar dei og som dei inngår i. Gruppa har jobba mykje med helse- og velferdssektoren, men har òg hatt prosjekt i industri, politi, høgare utdanning, omsetjing og tolkemediert praksis, m.m.

Les meir om forskargruppa SKOP.

Anglophone Political Cultures is an interdisciplinary research group that combines elements of disciplines like Cultural Studies, History, and Politics to explore national, transnational, and comparative approaches to the history and political cultures of the English-speaking world. The group consists of scholars based in the English section at the Department of Language and Literature and a network of scholars from other universities in Norway, Denmark, and the United Kingdom who work on Anglophone political cultures in some shape or form.

Read more about Anglophone Political Cultures Research Group.

The research group consists of scholars of literature and culture from ISL, UiO and Centre Georg Simmel, EHESS, Paris. The group investigates the social construction of roles and norms in the judicial field, in memory politics and in literature. The group has an interdisciplinary profile and explores decision-making processes related to situations of conflict and politically motivated violence. The starting point of ‘Buildung’ in the Age of Algorithms is to investigate how collective institutions (law, politics, memorials and museums) deal with such conflicts. Through the analysis of such institutional processes the members of the group seek to understand the dynamics of decision making and to reflect on the way ‘Bildung’ can be conceived of in our time.

Read more about ‘Bildung’ in the Age of Algorithms.

"Litteratur, teknologi og medier" er ei forskargruppe med ein felles interesse for korleis litteratur utvekslar med sine mediale og teknologiske omgivnader. Forholdet mellom litteratur, teknologi og medium er omfattande og rører ved ei rekkje forskjellige studieområde: Materielt og historisk er gruppa oppteken av korleis litteratur har følgt skrift- og trykketeknologiane si utvikling. Uttrykksmessig undersøker ho blandingsformer der tekst, lyd og bilete kombinerast. Tematisk fokuserer ho på korleis litterære tekstar framstiller forholdet mellom mennesket og dets medium/teknologiar.

Les meir om forskargruppa "Litteratur, teknologi og medier".

Literary and Cultural Eighteenth-Century Studies» (LACES) is an interdisciplinary research group with interests in the connections between literature and cultural history in Europe (with an emphasis on Britain, France, Italy, and Scandinavia) in the long eighteenth century. Scholars in the group are involved in individual and collaborative projects on, for example:

•    Literary and cultural representations of European lotteries
•    Theatre history
•    Transnational histories of the novel (translation, appropriation, adaptation)
•    Periodical studies
•    Book history and print culture
•    Digital archives

Read more about LACES

Forskargruppa utforskar framstillingar av pårørande i ulike medium, med vekt på litteratur og kunst, og gruppas medlemmer er interesserte i å undersøkje kva innsikter litteratur og kunst kan gi oss i problemstillingar knytte til helse, omsorg og fellesskap, og i kva eit pårørandeperspektiv på litteratur og kunst kan synleggjere om desse temaene. Pårøranderolla og litteratur som remedium arbeider særleg med litterære tekstar (inkludert sakprosa, barne- og ungdomslitteratur og teikneseriar), men er òg interesserte i film, biletkunst og andre medium og kunstformer. Forskargruppa tek utgangspunkt i litteraturvitskap, men arbeider tverrfagleg og går i dialog med forskingsfelt som kulturstudiar, omsorgsetikk, narrativ medisin, grafisk medisin, humanistisk helseforskning (Health/Medical Humanities) og utdanningsforsking.

Les meir om forskargruppa Pårørenderolla og litteratur som remedium

The SOCIAL Research group investigates various linguistic and semiotic phenomena, while considering the inherent multimodal, multilingual, semiotic diversity that characterizes systematic as well as emergent practices across various interactional environments. Attitudes towards and ideologies underlying these practices are equally at the heart of what the group discusses. SOCIAL studies these issues using different methods, including but not limited to corpus-based studies, surveys, ethnographic methods like interviews and participant observation, conversation analysis, and discourse analysis.The main aim is to provide a detailed picture of the languaging practices found within and across different interactional settings, while respecting diverse ways of being.

Read more about the SOCIAL Research group

Forskargruppa SPRØK granskar norske språkforhold frå ulike tidsepokar, frå ulike stader og basert på ulike modalitetar, men utan å avgrense tilnærmingane til norsk språk. Vi set oss føre å femne også om andre språk som gjennom tidene har vore ein del av det norske samfunnet. Tilnærmingane våre er særleg henta frå språkhistorieforsking, sosiolingvistikk, historisk sosiolingvistikk og sosiokulturell lingvistikk.

Forskingsverksemda har som overordna perspektiv Einar Haugens omgrep «språkleg økologi», som han definerte som «the study of interactions between any given language and its environment» (Haugen 1972, 325). Ein nærskyldt tankegang finn ein i Michael Silversteins konsept «The total linguistic fact» (t.d. Silverstein 1985) som har som kjerne at lingvistisk form (struktur), språkleg samhandling (praksis) og ideologi heng saman, og at samspelet mellom desse tre aspekta må stå i sentrum når ein vil forstå eit språkleg fenomen. I tråd med dette legg forskargruppa vekt på korleis språkleg struktur inngår i sosiale samanhengar og samhandlingar, og korleis ideologiske og politiske forhold kan verke inn på språkbruken, både umedvite og gjennom bevisst språkpolitikk.

Både menneska og språka kan lokaliserast historisk, geografisk og sosialt, og i tilnærminga til språklege forhold må ein derfor ta i bruk mange av dei same teoretiske reiskapane som blir nytta for å forstå menneskeleg hopehav elles. Forskargruppa vil derfor utforske korleis tilnærmingsmåtar frå fagfelt som humangeografi, antropologi, sosiologi, historie og filologi kan brukast i studiar av språkforhold i det norske samfunnet. I eit slikt heilskapleg språkøkologisk perspektiv ligg det ei interesse for å studere korleis språklege forhold har forma – og held fram med å forme – tilværet for ulike individ og grupper i Noreg.
 
Forskergruppa SPRØK - norsk(e) språk i tid og rom

The focus of ForMAAL is on knowledge of language(s) in the individual, the acquisition of such language(s) in children and in adults, and the nature and form of mental representations of language, grammar and lexicon. Our research into language and linguistics is in large part inspired by the generativist tradition, focusing on the nature of language as a cognitive system internal to the individual which may be, at least in part, governed by innate, biologically-specified and linguistically-specific principles, and which can be modelled in terms of explicit, formally-specified systems.

Read more about the ForMAAL Reseach group

Senter for kjønnsforsking driv tverrfagleg og samfunnsaktuell forsking, undervisning og formidling om kjønn, likestilling og mangfald. Dei tilsette har bakgrunn frå forskjellige samfunnsvitskaplege og humanistiske fag.

Senter for kjønnsforsking har stor forskingsaktivitet og inngår i nasjonale og internasjonale forskings- og nettverkssamarbeid.

Sentrale forskingsområde ved senteret er:

Les meir om senter for kjønnsforsking (SKF).

Senter for teknologi og samfunn driv grunnlagsorientert forsking, undervisning og formidling innanfor det internasjonale og tverrfaglege feltet vitskaps- og teknologistudiar.

Gruppas tilsette har brei fagleg bakgrunn, med sosiologi, statsvitskap og historie som dei viktigaste pilarane. Forskarane samarbeider med nasjonale og internasjonale forskingsmiljø og institusjonar og er knytte til ulike internasjonale forskingsprosjekt og -program.

Vår forsking undersøker mellom anna samspelet mellom samfunnsendring og teknologisk utvikling, kulturell endring og vitskaplege nyvinningar, politiske utfordringar og ekspertkunnskap, og institusjonsbygging og -endring.

Sentrale forskingsområde ved senteret er:

Les meir om Senter for teknologi og samfunn (STS)

Middelaldersenteret er Det humanistiske fakultetets forsterka satsing på middelalderforsking fram mot nasjonaljubileet i 2030. Senteret blir leia av professor i middelalderhistorie Erik Opsahl, og koordinerer forsking, undervisning og formidling av middelalderen i heile sin breidde. Senteret har ei tverrfagleg tilnærming til middelalderen, og forskarar frå ei rekkje fagfelt er knytte til senteret. Desse fagfelta inkluderer historie, arkeologi, kunsthistorie, språk, litteratur, musikkvitskap, filosofi og klassiske fag. Søknader innanfor alle desse felta er velkomne.

Kontaktperson: Erik Opsahl