Her har vi samlet studentoppgaver fra NTNU og andre universiteter som tar for seg ulike aspekter ved campusutvikling.

Prosjektstyring, prosjektutvikling og medvirkning

Flodmark, A. (2018). Att ändra kontorsmiljö i en akademisk verksamhet: En fallstudie av kommunikationsprocesser och arbetsmiljö vid kontorsskiftet i Malmö universitets byggnad Niagara [Bachelor thesis]. Kultur och Samhälle, Malmö universitet.

http://muep.mau.se/handle/2043/26172

Arbetet omfattar två delar. Den första delen kommer att fokusera på den kommunikationsprocess som genomfördes under projekttiden för Malmö universitets byggnad Niagara samt de kommunikationsverktyg som nyttjades i kommunikationsprocessen. Den andra delen handlar om hur resultatet blev efter bytet av kontorstyp, personalens upplevelser och påverkan av arbetsmiljön. För att undersöka detta gjordes en fallstudie av byggnaden Niagara på Malmö universitet. Studien visar även hur kommunikationen såg ut under projekttiden, d.v.s. från arkitekttävlingens start 2009 till invigningen 2015. En litteraturstudie har pågått under arbetets gång och legat som grund till framtagning av relevanta intervjufrågor och har även används för att styrka och belysa aspekter som behandlas i diskussionen. För att få ett övergripande sammanhang användes flera metoder för att ge en mer rättvisande grund för analysen under den belysta tidsperioden, dessa var: enkätundersökningar, intervju och offentliga dokument. Resultatet visar att ett skifte mellan olika kontorstyper tar lång tid att organisera för att behålla en välfungerande arbetsmiljö. Det finns ingen mall för valet av kontorstyp utan det bör anpassas till den verksamhet som använder den, eftersom arbetsuppgifterna spelar stor roll för hur arbetsmiljön bör utformas. Arbetsmiljöns utformning påverkar hur kommunikationen sker, där fysiska förhållanden som privat eller publik tillgänglighet, rumslig öppenhet och avskildhet samt psykosociala förhållanden som samarbete, sociala kontakter och hälsa, spelar roll. Öppna kontorsmiljöer bygger på digitalisering, där material sparas elektroniskt och utrymmet för analog förvaring försvåras. Den akademiska världen verkar inte vara helt mottaglig för ett papperslöst utvecklingsskede än.

Hussain, T. M. (2021). End-User Involvement in Complex Projects—A Study from the Norwegian Public Construction Industry [Master’s thesis]. Institutt for maskinteknikk og produksjon, NTNU.

https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2830372

End-user involvement is an important factor for a successful project. The aim of end-user involvement is to understand end-user needs and implementing them in the output of the project such that the project satisfies end-user needs, hence raising the usability of the building. There is no clear standardized process of end-user involvement in Norway. Contractors often have a bigger focus on project efficiency than end-user involvement. This is bad news for public projects which aim to sustainable and efficient as well as satisfying the end-users. This master's thesis aims to identify the major challenges with end-user involvement in public construction project in Norway. To answer the problem statement, a literature review and four interviews with experts in the field were done. The expert respondents are representatives from Statsbygg, the Norwegian Directorate of Public Construction and Property. Qualitative methodology was used to collect and analyze the interviews and the literature. The interviews were analyzed using inductive thematic content analysis which delivered key topics and keywords for answering the problem statement. Six main challenges with end-user involvement process in the Norwegian public construction industry were discovered. These are (1) centralization in the public sector, (2) The contractor perspective on the project, (3) contractor and end-users not speaking the same language, (4) lack of communication in the client organization as a result of an uncommitted management, (5) lack of focus and knowledge on the front-end phase of the project, and (6) contractors not including a broad and balance spectrum of end-user groups.

Høstad, T. R. (2015). NTNU 24/7? En kvalitativ studie av beslutningsprosessen rundt lokalisering av NTNU [Master’s thesis]. Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU.

https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2358730

Denne studien tar for seg beslutningsprosessen rundt lokalisering av NTNU og hvordan vi kan forstå den i lys av de ulike beslutningsmodellene; den rasjonelle modellen, forhandlingsmodellen og garbage-can modellen. Mer spesifikt ser den nærmere på forholdet mellom aktører og interesser som påvirker NTNU i slike beslutningsprosesser, og hvordan prosessen er organisert og kan kjennetegnes i forhold til ulike aktører, interesser og perspektiver. Studien omfatter tidsrommet fra 2005 fram til 2015, med hovedvekt på prosessen fra 2012. Selve prosessen er delt inn i fire faser, der hver av fasene beskriver hendelser og forløpet i forbindelse med arbeidet om å få vedtatt lokalisering av NTNU. Dette er en kvalitativ studie basert på semistrukturerte intervju og dokumentanalyse. Det teoretiske rammeverket kan oppsummeres med informasjon som forståelsen av den rasjonelle modellen. Interesser er det man forhandler med i forhandlingsmodellen, og garbage-can modellen er i stor grad situasjonsbetinget. Studien viser at denne beslutningsprosessen representerer ulike nivå av interesser for hvordan lokaliseringen av NTNU skal bli. Det er interessene NTNU selv har, Trondheim kommune som kunnskapsby i et byutviklingsperspektiv, samt en statlig og nasjonal kunnskapsproduserende institusjon. Utfordringen ligger i å ivareta alles interesser for å få gjennomført en beslutning. Beslutningsmyndigheten ligger sentralt i denne prosessen, og selv om man har mange utredninger som involverer mange aktører så vil det tilslutt være regjeringen som tar avgjørelsen.

Larssen, P. F. (2017). Sikring av levedyktighet i forprosjektfasen—Et case-studie av målhierarki og forankring i NTNU Campusprosjektet [Master’s thesis]. Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU.

http://hdl.handle.net/11250/2452106

NTNUs campusprosjekt er et stort offentlig byggeprosjekt og som vil påvirke flere tusen studenter og ansatte ved NTNU. Denne case-studien ville se på prosjektet underveis, i et forsøk på å vurdere hvordan målene og ambisjoner fra tidligfasen er fundamentert i arbeidet som gjøres i dag. Oppgaven er fokusert på en dokumentstudie samt førtini intervjuer som dekker både det strategiske, taktiske og operasjonelle nivået av organisasjonen. Hensikten med oppgaven er fokusert på hva man kan lære om prosessen rundt store statlige byggeprosjekter i tidligfasen, både med hensyn på prosjektledelse, men og opp mot KSregimet. En liten fordel med casen ligger i å se på om det er forhold som åpenbarer seg gjennom denne studien som kan bistå prosjektet i veien framover. Oppgaven viser at det er en del bekymringer knyttet til prosjektets målhierarki, spesielt da deler er revidert uten at andre deler av det tilsynelatende er revidert. Det kan også se ut som at mandatet fra Kunnskapsdepartementet lukket ned mulighetsrommet. Videre viser intervjuene en generell positiv holdning til prosjektet, men med noen bekymringer. Spesielt er kjennskapen til det strategiske underlaget i Kvalitetsprogrammet svært lite kjent, og de som kjenner det forholder seg negativt til det. Veien videre for prosjektet burde fokusere på å få involvert organisasjonen ytterligere. Basert på erfaringer fra datainnsamlingen, kan studenter tilsynelatende være passive til prosjektet da det ikke angår dem, men de er en verdifull kilde til engasjement om de involveres, for eksempel gjennom fag.

Arealdisponering og arbeidsplassutforming

Bjercke, G. (2018). Et eget rom: En kvalitativ studie av akademikere og arbeidsplassutforming [Master’s thesis]. Institutt for psykologi, NTNU.

https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2505724

I 2015 ble en arealnorm på 23m2 per ansatt vedtatt for statlige nybygg, noe som i praksis innebærer ulike varianter av åpne kontorlandskap for en stor gruppe akademikere. Gjennom arbeidet med masteroppgaven er det identifisert en rekke studier som tar for seg hvordan arbeidsplassen knyttes til ansattes trivsel og produktivitet, men viser også at det er svært begrenset forskning gjort på kontorets betydningen for akademikere som gruppe. Dette ble utgangspunktet for dette arbeidet, og utvikling av en hypotese om at akademikere har behov og preferanser knyttet til arbeidsplassen som skiller seg fra andre typiske kontorarbeidstakere.  For å kartlegge hvordan akademikere opplever ulike kontorløsninger er det benyttet Grounded theory som metode. Studien har identifisert fire forhold som er avgjørende for akademikeres opplevelse av kontoret og at opplevelse av kontorløsningene er tett knyttet til kontekst. Oppgavens bekrefter resultat i tidligere forskning, at åpne kontorløsninger med fast plass i liten grad støtter akademikeres behov for konsentrasjonsarbeid grunnet mangel på kontroll over omgivelser og sosiale interaksjoner. Studien frembringer ny erkjennelse som viser at balansegangen mellom akademisk frihet og samhandling gir særlige utfordringer, og at akademikeres behov for gode møteplasser med studentene i noen løsninger ikke er blitt ivaretatt. Studien viser også på ulike vis hvordan forskningsprosessen påvirkes av de fysiske omgivelsene og behovet for et eget rom. Studie peker på viktige forhold som må vektlegges i planprosesser knyttet til kontorløsninger innenfor akademia og gir en retning på hvor videre forskning bør settes inn.

Olsberg, M., Hamnes, V., & Idsø, W. E. (2020). Rehabilitering eller nybygg: Casestudie av Smaragdbygget på NTNU Gjøvik [Bachelor thesis]. Institutt for vareproduksjon og byggteknikk, NTNU.

https://hdl.handle.net/11250/2661484

Det nye campusbygget på Gjøvik stod ferdig til åpning i 2018 og går under navnet «Smaragdbygget». Nybygget er et bygg for fremtiden med en høy energiytelse med nesten nullenergistandard. Det er benyttet mye trevirke i konstruksjon og fasade, i kombinasjon med lavkarbonbetong. Det er i stor grad benyttet lokale og kortreiste materialer med fokus på bærekraft. Denne bacheloroppgaven har som mål å besvare følgende problemstilling: «Hva gir størst miljøgevinst for campusbygg av rehabilitering eller nybygg hvis vi betrakter bygget over en periode på 120 år, hvor hver bygningskropp har en estimert funksjonell levetid på 60 år?» For å svare på problemstillingen skal det gjennomføres en livsløpsanalyse for to ulike scenarioer: nybygg og rehabilitering, ved å utføre en casestudie av Smaragdbygget på campus Gjøvik. Miljøpåvirkningene fra de to scenariene vurderes opp mot hverandre, for å se hvilket scenario som gir den største miljøgevinsten for campusbygg. Livsløpsanalysen følger de norske standardene: ISO 14040, 14044 og 15978. Avgrensning av campusbygget er gjort etter ISO 3451. Systemgrensen er fra «vugge til vugge» og den funksjonelle enheten for bygget er: «multifunksjonell campusbygning, 5 etasjer, 5230 BTA m2, 4980 m2 BRA, nordisk klima, 120 års levetid, etter TEK10». Metoden for analyse i SimaPro heter ILCD 2011 Midpoint+ V1.10. Miljøpåvirkningene som benyttes er global oppvarming (kg CO2-ekv.), ozonnedbrytning i stratosfæren (CFC-11-ekv.), menneskelige giftstoffer (CTUh), svevestøv (kg PM2,5 ekv.), forsuring (H+-ekv.) og eutrofiering (kg P-ekv.). De spesifikke prosjektdataene er hentet ut fra BIM-modeller og sluttrapporter utarbeidet ved oppføring av bygget. Generelle data baserer seg på eksisterende data fra databasen Ecoinvent 3 i SimaPro. Data på strøm- og vannforbruk er innhentet via e-post og gjennom sluttrapporter. Data i tilknytning til avhending og avfallshåndtering er innhentet fra SSB sine statistikker over avfall fra byggeaktivitet.

Resultatene viser at rehabilitering har en redusert miljøpåvirkning for samtlige miljøkategorier, og gir dermed størst miljøgevinst i løpet av analysens tidsperspektiv på 120 år. Størst er reduksjonen knyttet til global oppvarming, hvor rehabilitering har 35% lavere påvirkning enn nybygg. Dette kommer i hovedsak av at man i rehabiliteringen blant annet har lokal ombruk av fundamenter, gulv på grunn, bærekonstruksjoner og dekker, og med det halverer mengden betong. Med det oppnår man en mer sirkulær økonomi. Halveringen av mengden betong, gjør at betong er den materialfraksjonen som bidrar mest til at rehabilitering kommer bedre ut av en livsløpsanalyse, sammenlignet med nybygg av Smaragdbygget. Ettersom betong i dagens produksjon og avfallshåndtering har store utslipp knyttet til produksjon og at store deler av betongen deponeres, som i seg selv er meget miljøbelastende. Ved deponering benyttes da heller ikke de potensielle ressursene i betongen, samtidig som nye råmaterialer må utvinnes for produksjon av ny betong. Reduksjonen i kg CO2-ekvivalenter funnet i denne casestudien stemmer godt overens med funnene SINTEF gjorde i FME ZEN (Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer), hvor det ble utført livsløpsanalyser av 120 ambisiøse prosjekter. Konklusjonen ble at det er gunstigere for miljøet å rehabilitere enn å bygge nytt.

Spiten, T. K. (2016). Verdi for brukere av universitets- og høyskolebygg—Optimalisering av brukermedvirkning i tidligfaseplanlegging [Master’s thesis]. Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU.

http://hdl.handle.net/11250/2409906

Universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) er den største i Statsbyggs eiendoms-portefølje med en bygningsmasse på over 800 000 m2. UH-sektoren bidrar med nærmere 40% av alle leieinntektene i Statsbygg sin husleieordning. De siste årene har Statsbygg merket en økende konkurranse fra andre aktører i UH-sektoren og mistet store leiekontrakter. Resultatene fra Statsbyggs egne brukerundersøkelser viser at det etterspørres økt kundeorientering og kundefokus. For å imøtekomme den økende konkurransen og et tydelig behov for mer kundeorientert drift, ønsker Statsbygg å øke kompetanse og kunnskap om hva brukere av byggene anser som viktig i utforming av bygg. Meld. St. 18 (2014-2015) setter krav til endret strukturform i UH-sektoren for å styrke høyere utdanning. UH-sektoren er en sektor i stor endring både når det gjelder nye studie- og læringsformer, og strukturendringer med fusjoner og sammenslåinger av institusjoner. Moderne, fleksible og hensiktsmessige bygg og infrastruktur, med et sterkt fokus på verdiskaping for brukere, kan tilrettelegge forutsetningene for å oppnå positiv endring (Regjeringen, 2014-2015).

Masteroppgavens problemstilling er blitt utformet som følgende: Optimalisering av brukermedvirkning i tidligfaseplanlegging for ivaretagelse av verdi for brukere i UH-sektoren. Det er blitt identifisert to forskningsspørsmål for å kunne besvare problemstillingen:
1. Hvilke elementer skaper verdi for brukere i UH-sektoren?
2. Hvilke strategier for brukermedvirkning burde benyttes i tidligfaseplanlegging for optimalisering av brukerverdi?

For å svare på forskningsspørsmålene er det blitt gjennomført et litteraturstudie, to spørreundersøkelser og to tilfellestudier av prosjekter i UH-sektoren. Tilfellestudiene bestod av dokumentanalyser og semistrukturerte intervjuer. Teorien og resultatene fra spørreundersøkelser og tilfellestudier indikerer at en definisjon på verdi i UH-bygninger er bygninger som legger til rette for gode vilkår for kjernevirksomheten. Oppsummert konkluderes det med at verdi i en bygningskontekst er et universitets- og høyskolebygg som tilrettelegger for organisasjonens virksomhet og skaper attraktive studie- og arbeidssteder. For å bidra til verdiskaping er det viktig at bygget ikke hindrer brukere i å utføre studie- og arbeidsoppgavene sine og at bygget kan tilpasse seg den raske utviklingen i læringsmetoder og teknologi. Det er avdekket at spesialrom og sosiale funksjoner er noe viktig for utførelse av studie- og arbeidsoppgaver, samt at det ble presisert at tilgang på tilfredsstillende arbeidsplasser med godt tilrettelagte digitale løsninger er avgjørende. En helhetlig campusutvikling med fokus på tilpasningsdyktighet til raske endringer i sektoren er viktig for den generelle brukertilfredsheten. Masteroppgaven undersøkte videre hvordan brukermedvirkning kan bidra til økt brukerverdi i UH-sektoren og anbefaler følgende strategier for optimalisering av brukermedvirkning: Tydeliggjøring av rammevilkår, målsetting, verdiledelse, og oversettelse av design til brukere. Ved å fokusere på god kommunikasjon som tydeliggjør hvilke rammevilkår brukermedvirkningen har, avsetting av riktige ressurser som brukerkoordinator, samt å sette forente mål tidlig, bidrar med en enighet i formålet med brukermedvirkningen. Bruk av verdiledelse og verktøy som BIM til å oversette design til forståelige begreper for brukere, kan bidra med å redegjøre hvilke behov som er fremtredende, samt avdekke de beste designløsningene sammen med brukere.

Rian, C. D. (2016). Synlige og usynlige identiteter ved NTNU. En analyse av faglige identiteter i det semiotiske landskapet på Gløshaugen og Dragvoll [Master’s thesis]. Institutt for språk og litteratur, NTNU.

http://hdl.handle.net/11250/2410518

Et av NTNUs overordnede mål er at studenter og medarbeidere kjenner tilhørighet til og er stolte av NTNU. Hovedtyngden av de teknologiske og naturvitenskapelige fagene i Trondheim holder til på campus Gløshaugen, mens de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene holder til på campus Dragvoll. Gløshaugen ligger sentralt plassert like utenfor sentrum av Trondheim, mens Dragvoll er plassert i landlige omgivelser 3,5 kilometer unna Gløshaugen. Den fysiske og mentale avstanden mellom de to campusene har vært et tilbakevendende tema i over 20 år, og samlokalisering har blitt trukket frem som vesentlig for å kunne øke tverrfagligheten og styrke den felles NTNU-identiteten. I september 2015 kom det et endelig vedtak om samlokalisering på Gløshaugen, hvilket innebærer at Dragvoll skal fraflyttes på sikt.

I denne masteroppgaven blir det undersøkt hvordan faglige identiteter kommer til uttrykk i det semiotiske landskapet på Gløshaugen og Dragvoll. Synlig–usynlig viser seg å være en sentral dikotomi, der de teknologiske og naturvitenskapelige fagtradisjonene på Gløshaugen utgjør synlige kollektive identiteter, mens de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagtradisjonene på Dragvoll utgjør usynlige kollektive identiteter. Det undersøkes også hvordan NTNUs selvforståelse og selvpresentasjon kommer til uttrykk i det semiotiske landskapet på de to campusene. I forlengelsen av dette diskuteres det hvilken betydning det semiotiske landskapet kan ha for opplevd faglig identitet og NTNU-identitet blant NTNU-studentene. Funnene kan belyse hvorfor mange Dragvoll-studenter ikke synes å kjenne seg som en fullverdig del av NTNU. For å få en mest mulig dekkende forståelse av det semiotiske landskapet på Gløshaugen og Dragvoll, ble det samlet inn papirpublikasjoner i tillegg til at skilt, plakater, graffiti, arkitektur, innredning, kunst og utsmykkinger ble fotografert. En skriftlig spørreundersøkelse med 200 respondenter fra hver av de to campusene inngår også i materialet som ligger til grunn for analysen. Videre er den sosiokulturelle konteksten tillagt en sentral rolle.

Shahand, S. (2021). How to promote students' social interactions. Case study of Gløshaugen Campus, Trondheim, Norway [Master's thesis]. Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU.

Les masteroppgaven her

Campuses provide a supportive environment for learning of students. This learning is not limited to academic learning. Previous studies have shown that active students’ learning mostly happens outside the classrooms and during their interactions with others (McLaughlin & Faulkner, 2012; Ibrahim & Fadzil, 2013). Students not only attend universities to study and go to different lectures and classes but also spend time and socialize at the campus to learn how to communicate with others and prepare for further challenges in their lives. Furthermore, social interaction is an effective way to reduce students’ tiredness and anxiety (Hajrasouliha, 2017) and help them enhance their mental health. Therefore, outside the classrooms, where students can interact, is as important as inside the classrooms. The importance of study and research about students’ social interactions became even more critical for the researcher with two events; The approval of unifying NTNU’s campuses around the Gløshaugen campus and the outbreak of Covid-19 all around the world and the impacts it had on students’ lives.

The literature review revealed that although many studies have discussed the importance of campus and social life of students and reported statistics about their mental health and wellbeing, there has been less research on ways to promote social interactions of students. Consequently, the main aim of this research is to investigate the underlying features of campuses that can facilitate and limit the social interactions of students through the case study of the Gløshaugen campus in Trondheim.

The researcher used several complementary methods to investigate experiences and expectations of students from the social interaction on the Gløshaugen campus, the impact of Corona on their interactions, and attributes of campus spaces that improve the students’ social interactions. The methods were desked-based research of documentation on the topic, an online survey with 100 participants, in-person interviews with six participants, and three focused group interviews. During this study, the researcher tried to determine students’ perspectives on the topic and analyze the results and findings based on a combined theoretical framework of campus and public space.

Based on the results and findings, the researcher discussed the positive and negative aspects of the Gløshaugen campus that can facilitate or limit students’ social interactions. According to the theoretical framework, these features were described and included six categories; accessibility, facility and comfort, image, use and activities, sociality, and participation. Additionally, the researcher provided some recommendations for physical and spatial interventions to improve students' social interactions by analyzing the conditions and places that students tend to interact and communicate. These features and suggestions can be considered and applied during the space development of NTNU’s unified campus project.

Romsdal, E. (2022). Mangfold og innovasjon - En kritisk diskursanalyse av campusutviklingen i Trondheim [Master's thesis]. Institutt for geografi, NTNU.

https://hdl.handle.net/11250/3008955

Denne oppgaven er skrevet som en del av prosjektet ‘Campus som sted og et sted i Trondheim’ hvor oppgavene skal ha en kvalitativ forankring. Temaene vil studeres med utgangspunkt i sosial- og kulturgeografi og stedsteori og/eller bygeografisk teori. Med dette sagt vil denne oppgaven ta for seg teori fra ulike felter; Critical geographies of the university campus, kritisk diskursteori og evolusjonær økonomisk geografi. Denne oppgaven studerer målene for en samlet campus, med et spesielt fokus på mangfold. I store ambisiøse prosjekter er det alltid en risiko for at noen mål vil bli nedprioritert framfor andre. Denne oppgaven bruker en kritisk diskursanalyse for å studere NTNUs visjoner for campus prosjektet, og tar for seg hvordan det har vært tenkt om, og aktivt jobbes for en mangfoldig campus og nyskapende campus. Videre vil den ta for seg noen av de underliggende årsakene til målsetningen om å samle hele NTNU på Gløshaugen og i område rundt.

Datagrunnlaget er basert på dokumenter som tar for seg NTNUs visjoner, prinsipper og suksesskriterier for at campusutviklingen skal anses som en suksess. Prosjektet kan i stor grad ses som et kvalitativt strategisk arbeid for å få innsikt i hvordan NTNU tenker på campus som et inkluderende, åpent, kreativt og innovativt sted. Datagenereringen tar for seg verbal og ikke-verbal tekst, og spenner over tre ulike dokumenter og over 200 sider tekst. Mesteparten av denne datagenereringen og kodingen har foregått ved hjelp av Nvivo, som er en programvare som lar brukere sortere, bearbeide og kode kvalitative data.

Oppgaven identifiserer tre ulike måter å forstå mangfold på: 1) Som noe etisk. 2) Som noe økonomisk og logisk. 3) Som noe tverrfaglig. I campusprosjektet er det tydelig at det er den tverrfaglige forståelsen som er mest presisert og forstått, og det er her NTNU ser en kobling til innovasjon. Det er også diskursive strukturer som favoriserer og legitimerer instrumentelle verdier og deskriptive påstander framfor de normative, noe som gjør at de etiske argumentene for mangfold blir nedprioritert. Dette gjør at mangfoldsbegrepet er forstått gjennom et narrativt rammeverk som favoriserer et neoliberalt-tankesett, som legitimerer instrumentelle og målbare verdier. Resultatet av en slik forståelse er at diskursen rundt mangfoldsbegrepet er abstrakt og ukonkret i sin formulering. Det betyr at mangfold forstått som noe ‘etisk’ er vanskelig å hensiktsmessig implementere i dagens campusprosjekt.

Stålsett, B. W. (2022). Campus - a place for innovation? Exploring the role of place in innovation processes at NTNU. [Master's thesis]. Institutt for geografi, NTNU.

https://hdl.handle.net/11250/3008960

The Norwegian University of Science and Technology (NTNU), is currently working on a campus development project where the aim is to gather its academic environment, moving from geographically scattered areas to one central and unified campus in the center of Trondheim. In doing so the university seeks to create an improved environment for its core tasks, and one of them is innovation. Therefore, this thesis explores the role of place, networks and proximity in innovation processes at NTNU, by asking the following questions: How do actors in innovation processes at NTNU collaborate and connect with other actors inside and outside of NTNU? How do actors at NTNU create place in relation to these processes? And, how important is proximity to other actors for collaboration and innovation at NTNU?

The research design had a qualitative approach and data was generated through interviews and text analysis. Through the narratives of actors who had been involved in innovation processes leading to spin-offs at NTNU, and public texts relating to the campus project and NTNU, I found: i) that place has an essential role in innovation processes at NTNU through its people, built environment, finance, emotions, norms, practices, location, power and values, ii) actors create place through their innovation processes, and these practices are at times seen as being both “in place” and “out of place” on campus, iii) the data supported the need for temporary geographical proximity in innovation processes, but neither the data nor the literature supports co-location as a sufficient mean to achieving this.

I also argue that a multidimensional understanding of place can help us identify the different elements that create a particular place and see how they work together in shaping the context actors operate in. I believe this is a useful analytical approach that can enrich geographical analysis of university innovations, and complement more well-known geographical concepts in that body of research such as networks and proximity. The primary data for this thesis has been limited, and I decided to focus on a narrow definition of innovation in order to manage the scope of work within the framework of this thesis. In order to gain a richer understanding of innovation processes at NTNU, it would be interesting for future projects to generate data on other innovation processes, not only those leading to spin-offs. Such information could prove useful for future campus development work, especially if one has the ambition of developing campus as a place for innovation.

Se også studentoppgaver fra arkitekturstudiet relatert til campus.

Oppgaven her var å prosjektere “Åpen NTNU”. En bygning som tar utgangspunkt i den grunnleggende betydningen av universitas – nemlig et fellesskap for undervisere og studenter. Prosjektet lokaliseres på “Fengselstomten” i naboskap med Studentersamfundet og prefikset ÅPEN åpner NTNU felleskapet mot studentfrivilligheten, Trondheims befolkning og offentligheten generelt. Oppgaven knytter seg med det på den overordnende utviklingen av nye NTNU og visjonen om et mer utadrettet universitet, ”en campus som møter byen ” og universitetets behov for et utadrettet samling- og henvendelsespunkt. Sentralt i programmet er NTNU´s nye storstue som suppleres av funksjoner som individuelle studieplasser, visningsarealer, møte- og prosjektarealer samt et bibliotek. 

Læringsarealer, læringsteknologi og utnytting av globale plattformer

Hosen, M. L. (2020). Fra lesesalen Gud glemte, og vaktmesteren gav opp, til et innovativt læringsareal — Et multimodalt kritisk diskursanalytisk perspektiv [Master’s thesis]. Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU. 

https://hdl.handle.net/11250/2784692

Temaet for denne masteroppgaven er hvordan multimodale diskursive elementer kan brukes i utviklingsprosessen av nye læringsareal og hvordan studenters deltakelse kan påvirke disse elementene i prosessen. Interessen for læringsareal er stadig økende, og dette prosjektet ønsker å undersøke hvordan diskursen mellom studenters deltakelse og fysiske læringsareal kan knyttes opp til den metodologiske tilnærmingen kalt multimodal kritisk diskursanalyse. Analysen og selve rammeverket for oppgaven tar utgangspunkt i en workshop avholdt våren 2020 i forbindelse med ombyggingen av et tradisjonelt læringsareal. Workshopens deltakere besto hovedsakelig av studenter, og derfor blir det sentralt å diskutere denne med utgangspunkt i både resultatet og prosessen, hvor studentene deltar og involverer seg på veien mot et fremtidig læringsareal. Med utgangspunkt i problemstillingen kan prosjektet oppsummeres fra et metodologisk, et empirisk og til slutt et praktisk perspektiv. Et sentralt mål for dette prosjektet har vært å belyse de mulighetene en multimodal kritisk diskursanalyse åpner for, og hvordan man kan bruke funnene videre i andre diskusjoner knyttet til tematikken. Oppgaven benytter seg av funnene fra analysen, i det som utgjør en kritisk diskusjon tilknyttet læringsareal. Det blir trukket frem konsepter fra sosialsemiotikk og multimodal kritisk diskursanalyse for å kunne avdekke potensielle ideologiske forhold og for å forstå hvordan multimodale tekster og visuelle elementer kan kommunisere. Det empiriske grunnlaget blir først og fremst hentet fra workshopen i form av ulike visuelle elementer og modaliteter knyttet til både deltakernes og arrangørens bidrag. For å belyse den sosiokulturelle konteksten til prosjektet blir det også henvist til ulike studentaviser og tekster skrevet av studenter.

Et sentralt funn i oppgaven er den tydelige sammenhengen mellom arrangørens bidrag til workshopen og deltakernes resultat. I lys av forutsetninger for dette prosjektet kan det tyde på at avsenderen av multimodale tekster kan være med på å påvirke seerens holdninger eller handlinger – i denne sammenhengen i form av resultatene fra workshopen som kan knyttes direkte til arrangørens bidrag. Det er fra tidligere gjort lite forskning knyttet til innovative læringsareal, og på bakgrunn av dette ønsker jeg med dette prosjektet å komme med et bidrag til tematikken. Jeg håper at dette prosjektets bidrag kan heve viktigheten og betydningen av studenters areal og fremtidens læringsareal. Det teoretiske og metodiske bidraget har belyst tematikken fra et multimodalt kritisk diskursanalytisk perspektiv. Dette viser hvordan multimodale ressurser og visuelle virkemiddel kan ha en betydelig kommunikativ rolle, men også hvordan tekst kan, og bør forstås som mer enn bare skreven tekst. Dette prosjektet vil kun vise en brøkdel av denne store, og antakeligvis fremvoksende metodologiske tilnærmingen knyttet til multimodal kritisk diskursanalyse. De praktiske implikasjonene i prosjektet har vist at studenter mer enn gjerne ønsker å bidra i utviklingen av fremtidige læringsareal, hvor studentdeltakelse kan forstås å være et sentralt aspekt på flere måter i tilknytning til læringsareal.  

Lysø, E. H. (2021). Fagis på Dragis — Studentareal og samproduksjon av tilhørighet [Master’s thesis]. Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. 

https://hdl.handle.net/11250/2781824

Denne oppgaven utforsker hvordan studenter har tatt i bruk det nye studentarealet Fagland ved NTNU campus Dragvoll gjennom problemstillingen hvordan tar studenter i bruk det nye studentarealet Fagland, og hva betyr arealet for deres tilhørighet? Studiens hensikt er å bidra innen forskningsfeltet læringsareal. Datagrunnlaget baseres på kvalitative intervjuer med tolv informanter, observasjoner, brukerundersøkelse og bilder, og er innhentet i en periode på litt over seks måneder (oktober 2020 til mai 2021). Analysen av det empiriske materialet har en narrativ form og tar utgangspunkt i STS-begrepene skript og domestisering, som viser til tiltenkt bruk og faktisk bruk av arealet. Resultater fra det empiriske materialet viser at det er en sammenheng mellom tiltenkt bruk og faktisk bruk i flere av arealets soner, men at noen av sonene eller artefaktene ikke nødvendigvis blir brukt som de var tiltenkt. Temaer som psykisk helse og ensomhet blant studenter ble særlig aktualisert under korona-pandemien, og vises også i det visuelle i Fagland gjennom bruk av whiteboard-tavler som en plattform for kommunikasjon og utløp for vanskelige følelser. Faglands rolle i studenters sosiale liv er også blitt poengtert gjennom data fra observasjoner og intervjuer, og studien viser at Fagland har blitt opplevd som et viktig samlingssted for studenter. Gjennom en narrativ analyse av bruk og “temming” av Fagland på et praktisk, symbolsk og kognitivt nivå er det blitt identifisert tre brukergrupper; innbyggeren, turisten og gjestearbeideren. Dette rammeverket for identifisering av bruk og brukere kan ha en overføringsverdi til andre undersøkelser av student- og læringsareal. Studiens praktiske implikasjon er etablering av studentsentrerte areal med utgangspunkt i faglige og sosiale aspekter på studenters premisser. Dette er viktig for å øke studenters opplevelse av tilhørighet, og for å skape campus som en attraktiv læringsarena også utenfor undervisningstid.

Ohnstad, B. S. (2018). Innovative Læringsareal—Ein casestudie av materialiserte intensjonar i høgare utdanning [Master’s thesis]. Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU.

http://hdl.handle.net/11250/2573846

Mastergradsprosjektet er ein casestudie av korleis NTNU materialiserer intensjonar om læringsareal. Pilotprosjektet innovative læringsareal skal bane veg for korleis NTNU bygger og endrar sine campus. Masteroppgåva startar med ein kontekst studie for å beskrive nasjonale visjonar og NTNU sitt visjonsdokument. Målet er å få fram nasjonale og intensjonar bak utvikling av innovative læringsareal både nasjonalt og NTNU sine. Eg har i 2018 vore med på ein rekke prosessmøter rundt utvikling av innovative læringsareal på campus Dragvoll ved NTNU i Trondheim. Det er gjennomført intervju med tre av fem interessepartar: arkitekt, læringstøtte og undervisar. Resterande partar, eigedom og studentar, vart ikkje intervjua. Alle som er intervjua har vore involvert i utvikling eller bruk av innovative læringsareal. Hovudfunn har vore at prosessen har vore utan tydeleg avklaring av omgrep både frå NTNU, men også i møta rundt utvikling av læringsareala. Design av læringsareal har vore frå ein tidlig fase i prosjektet konkretisert og detaljar diskutert. Det er ein generell glede blant informantane over å få forandringar og nye rom, fordi nye læringsareal gir mogligheiter for å kunne teste ut ulike arbeidsformar og undervisning. Innovative læringsarealet viser ein stor fokus på gruppearbeid, dialog og skjermbruk, men er lite egna til formidling gjennom presentasjon. Synet på studentar er at dei skal vere aktive i undervisning og grupper, mens undervisar skal vere rettleiar. Innovative læringsareal kan vere krevjande å undervise i. Det er også ein mangl på nettverk. Personar som ønsker forandringar eller har idear veit ikkje kven dei skal snakke med. Dermed er det ønsker om å få til eit nettverk på NTNU for utveksling av idear og for å kunne gjennomføre små og store prosjekt.

Organisasjonsutvikling og organisasjonsmessige utfordringer

Gaertner, C. (2018). Tillit og tilhørighet i et universitet i endring. En casestudie ved NTNU [Master’s thesis]. Institutt for samfunnsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet.

https://munin.uit.no/handle/10037/13038

I denne studien undersøkes hvorvidt og på hvilke måter organisasjonsendringer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har påvirket ansattes tillit til universitetsledelsen og tilhørigheten deres til NTNU som organisasjon. Studien ble gjennomført vinteren 2018, i etterkant av en omfattende strukturell organisasjonsendring da universitetet fusjonerte med tre høgskoler i 2016. Fusjonen var et ledd i strukturreformen Konsentrasjon for kvalitet (Meld. St. 18 (2014-2015)). Bakgrunnen for undersøkelsen var observasjoner av at ansattes innstilling til endringen endret seg i løpet av omstillingsprosessen og arbeidstakerorganisasjonenes kritikk mot universitetsledelsen i forbindelse med omorganiseringen. Undersøkelsen er basert på en dokumentstudie og en surveyundersøkelse gjennomført ved to institutter ved NTNU. Den overordnede rammen for undersøkelsen er to forskjellige teoretiske perspektiver på universiteter som organisasjoner; på den ene siden som institusjoner med historiske og kulturelle særtrekk, og på den andre siden som instrumenter for å produsere forskning og undervisning av høy kvalitet. Undersøkelsen er gjennomført med utgangspunkt i Dag Ingvar Jacobsens (2012) konseptuelle modell for organisasjonsendring. Tillit omtales i betydningen kognitiv vurdering av universitetsledelsens kompetanse og ansvarlighet. Tilhørighet forstås som ansattes identifisering med og følelsesmessige involvering i organisasjonen. Gjennom studien blir det vist at tillit og tilhørighet var påvirket av endringene i organisasjonen i ulik grad og på ulike måter. Tillit til universitetsledelsen var ikke påvirket av organisasjonsendringen i seg selv, men informasjon, medvirkning og forankring i endringsprosessen var forhold som påvirket ansattes tillit til universitetsledelsen i positiv retning. Videre viser funnene at organisasjonsendringene hadde betydning for ansattes tilhørighet til NTNU. Som for tillit, var det ansattes vurdering av endringsprosessen som først og fremst virket positivt inn på tilhørigheten til NTNU. Etablering av nye samarbeidsrelasjoner styrket organisasjonstilhørigheten, mens endringer i arbeidsrutiner virket negativt på tilhørigheten til universitetet. I studien konkluderes det med at universitetenes institusjonelle særtrekk medfører et særlig behov for forankring og medvirkning ved endringsprosesser i UH-sektoren, for å ivareta tillit og tilhørighet i organisasjonen. Samtidig støttes en oppfatning om at strukturelle endringer i UH-sektoren kan føre til økt faglig samarbeid, og at dette kan styrke ansattes tilhørighet til organisasjonen.

Hallén, T. (2010). Visjoner og hallusinasjoner: Strategiarbeid ved NTNU [Master’s thesis]. Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU.

http://hdl.handle.net/11250/268433

I tråd med utviklingen ellers i samfunnet, har universitetssektoren endret seg de seneste årene. Fra å være lokale eller nasjonale universiteter, har globaliseringen ført til at verdens universiteter har mulighet til å konkurrere globalt, i et stadig ekspanderende marked. Det er spesielt den teknologiske utviklingen som har gjort dette mulig – universitetene har en helt annen rekkevidde enn tidligere. Gjennom sin visjon og tilhørende strategidokument, hvor man ønsker å bli ”Internasjonalt fremragende” innen år 2020, sier NTNU at de ønsker å konkurrere på den globale arena. I dag er NTNU et nasjonalt universitet, og for å være med på denne utviklingen er man nødt til å gjøre noe annerledes – man er nødt til å endre seg. Når man skal endre seg, er det flere faktorer som bør være på plass, man kan tenke på det som et kart der man skal bevege seg fra A til B. For det første så bør det være enighet om hvor man er, eller hvor punkt A ligger. Hvis ikke vet man ikke hvor veien til B går. Veien til B er analogt med strategien man velger for å nå visjonen. Veien til B går sjelden i rett linje fra A, den går via punkter eller delmål. Disse punktene har flere funksjoner: for det første er de styrende. Når man har nådd et delmål, så vet man hvor man er og hvor man skal videre. For det andre er de motiverende. Man ser at det går fremover etter hvert som man når dem. I tillegg til dette er det greit at man vet hvilke hjelpemidler man har tilgjengelige og hvordan man skal bruke dem for å komme frem.

Når en stor organisasjon, som NTNU er med sine 4700 ansatte, skal endre seg er det en forutsetning at det er enighet i organisasjonen; enighet om hvor man er, enighet om hvor man skal, enighet om hvordan man kommer seg dit, og med hvilke delmål, og enighet om hvordan man skal bruke de hjelpemidlene man har tilgjengelig. Det ser ikke ut til at denne enigheten er tilstede ved NTNU i dag. De ansatte vet ikke hvor man er. Deler av organisasjonen er ikke enige i visjonen om å bli internasjonalt fremragende, og heller ikke hvilke mål som skal bygge opp under visjonen. Det viser seg også at NTNU på mange måter er en delt organisasjon – den administrative delen av universitetet har et mye mer distansert forhold til alle disse faktorene enn den vitenskapelige delen, og føler at man er utelatt fra det strategiske arbeidet som skjer, noe som er problematisk da administrasjonen består av nesten halvparten av alle NTNUs ansatte. Vi snakker da om en betydelig ressurs som ikke blir utnyttet i dette arbeidet. Det kan derfor virke som om NTNU har en lang vei å gå for å bli ”Internasjonalt fremragende” innen år 2020. Alt håp er likevel ikke ute – NTNUs ansatte viser en overraskende vilje til å jobbe etter de strategiene som foreligger, og man har godkjennskap til strategiske teknologier og hvilken rolle de vil spille for NTNU fremover.

Larsen, T. (2021). Stedskvaliteter for alle? [Master’s thesis]. Institutt for geografi, NTNU.

https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2785208

Norge har behov for fremveksten av nye kunnskapsintensive næringer for å takle de omfattende samfunnsutfordringene vi kommer til å møte på i årene framover og hvor vi skal omstille oss til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Kunnskapsbyen Trondheim er vertskap for Norges største universitet og når Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) nå skal samle alle sine fagmiljø til en campus skapes et unikt mulighetsrom for å utvikle en verdensledende kunnskapsbydel – et innovasjonsdistrikt. Sentrale aktører har gått sammen om å utvikle et innovasjonsdistrikt i verdensklasse med formål om å øke byens konkurransefortrinn i den globale kunnskapsøkonomien. I tillegg skal bydelens urbane kvaliteter utvikles hvor målet er at området skal oppfattes som både attraktivt og inkludere for alle innbyggere og besøkende. I denne forskningsoppgaven undersøker jeg nærmere de prosessene som er igangsatt og planlagt for å oppnå dette, og hvorvidt disse er tilstrekkelige. Formålet er å besvare følgende problemstilling: Hvordan skape et attraktivt og inkluderende bydelsområde, og hvordan ivaretas dette i Trondheims innovasjonsdistrikt?

Forskningsprosjektets problemstilling blir besvart ved å bruke en kvalitativ casetilnærming til datainnsamling og til bearbeiding og analyse av datamaterialet. Forskningsprosjektet består av en dokumentstudie av relevante dokumenter og planer, samt intervju med fem forskjellige aktører med særlig interesse for utviklingen av området. En diskusjon av samlet empiri mot teoretiske tilnærminger som forklarer trender innen byutvikling, stedskvaliteter, det relasjonelle stedsperspektivet, medvirkning, samstyring og samskaping, samt ulike former for byplanlegging, svarer på problemstillingen.

En sammenstilling av empiriske funn med det teoretiske rammeverket avdekker at Trondheims innovasjonsdistrikt-satsing er på vei til å utvikle både et attraktivt og inkluderende bydelsområde. Imidlertid er det viktige hensyn som må tas opp, slik som maktfordeling og deltakelse i utviklingsprosessen. Dersom disse betraktningene ikke blir ivaretatt vil man risikere å utvikle et område som kun gir fordeler for en begrenset gruppe (innovasjons- og kunnskapsarbeidere). Da vil man ikke lykkes med å oppnå det mangfoldige og flerfunksjonelle området hvor kreativitet, kunnskapsdeling og innovasjon spirer.

Sjøholt, R. M. (2017). Opnar fusjonar potensiale i verksemder til innovasjon og korleis? [Master’s thesis]. Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU.

http://hdl.handle.net/11250/2458975

Med ei regjering som har fokus på sentralisering og effektivisering for å skapa meir robuste einingar, kjem studentsamskipnadane inn som ei gruppe private verksemder som blir med i dette dragsuget av fusjonar og samanslåingar. Dette fordi dei er så tett knytt opp mot utdanningsinstitusjonane som blir slått saman. Innovasjon er eit tema som blir diskutert mykje, og kva er innovasjon? Både leiing og tilsette kan bidra til innovasjon, men er det føresetnad at innovasjon er eit tema eller mål for at ein skal oppnå innovasjon? Spørsmålet i denne oppgåva rettar seg mot effektane av samanslåing av samskipnadane og det er eit interessant spørsmål om fusjonar har nokon effekt på innovasjon. I oppgåva blir det stilt spesifikt spørsmål om det finst grader av innovasjon etter samanslåingane av sju samskipnader til to. Innovasjon er ikkje eit klart definert begrep og det er gjort forsøk på å gje indikatorar på korleis ein måler dette. Teorien har eg henta frå ulike kjelder, men det viser seg at innovasjon som effekt av fusjonar er lite forska på. Eg har brukt fleire artiklar, men Oslo-manualen blir hovudkjelda når det gjeld innovasjon. Oslo-manualen eit samarbeid mellom mange land for å samle og tolke innovasjonsdata og for å gje betre og meir spesifikke innovasjonsindikatorar. For å få ei forståing for spørsmålet eg stiller har eg intervjua ti personar frå to ulike verksemder som er resultat av samanslåingar. Oppgåva tek for seg ei problemstilling det ikkje er forska mykje på tidlegare og står difor som eit bidrag til eit lite utforska forskingsfelt. Funna i undersøkinga viser at det er innovasjon i dei to undersøkte verksemdene etter fusjonane, men at det i stor grad er leiing som avgjer om det oppstår innovasjon i dei to undersøkte fusjonane. Studiet viser at det er all leiing sine haldningar på alle nivå som er av betyding, både toppleiing og mellomleiing for om det skapast innovasjon i verksemder. Endringsorientert leiing er meir innovasjonsdrivande enn ikkje endringsorientert leiing.