• Resultatene vil bli presentert som enkle oversikter med gjennomsnitts- og spredningstall.
• Resultat vil bli presentert av personer som er skolert for dette.

• Man får spørsmål om man har blitt utsatt for diskriminering, mobbing, trakassering, uønkset seksuell oppmerksomhet og/eller vold og trusler i nåværende arbeidsforhold og i løpet av de siste 6 månedene.
• Hvis man svarer at man har blitt utsatt for noe av dette får man spørsmål om hvor ofte.
• Hvis man svarer at man har blitt utsatt for diskiriminering får man også spørsmål om hva som har vært bakgrunnen for diskrimineringen.
• Før man tar stilling til om man har blitt utsatt for uakseptabel oppførsel blir man gjort oppmerksom på at det å svare på disse spørsmålene ikke vil være til hjelp i den enkeltes situasjon. Dette fordi undersøkelsen er anonym. Etter å ha svart kommer man til en side der det opplyses om hvordan man skal gå fram dersom man ønsker å si fra og hvor man kan få hjelp.  
• Den kartlagte uakseptable adferden vil kun bli rapportert for hele institusjonen samlet sett.
• Svarene danner et viktig grunnlag for systematisk arbeid med å forebygge uakseptabel adferd.

• Det du skal tenke på som din enhet, er flettet inn på skjemaets første side.
• Ledelsen er de lederne du forholder deg til i ditt daglige virke ved din enhet. 
• Ved et institutt kan dette for eksempel være Instituttleder, kontorsjef, nestledere og forskningsgruppeledere.
• Ved en administrativ enhet er det ofte færre ledere, det kan derfor være at din nærmeste leder og ledelsen er en og samme person.
• Er du i tvil, snakk med dine kolleger og kom fram til en felles forståelse for hvem dere skal ha i tankene når dere svarer.

• Ja, ledere kan få veiledning av prosjektledelsen ved institusjonen, som i sin tur får bistand fra prosjektledelsen ved NTNU.
• Ja, ledere kan søke bistand hos f.eks. personalavdelingen, HMS-avdelingen og bedriftshelsetjenesten.
• Ja, ledelsen vil kunne søke bistand hos eksterne konsulenter dersom institusjonen finansierer dette.

Din rolle vil avhenge av hvilket organisatorisk nivå du er verneombud på.

• Er du hovedverneombud eller lokalt hovedverneombud på et fakultet, en avdeling eller et campus vil din rolle i hovedsak være å støtte de lokale verneombudene. Det kan også være aktuelt å legge til rette for at erfaringer kan deles.

• I tilfeller der organiseringen av verneombudene ikke er parallell med organisasjonskartet må en finne fram til praktiske løsninger som fungerer der en er. For eksempel kan enheter som ikke har eget verneombud velge en representant fra de ansatte som kan delta i ARK-prosessen på samme måte som et lokalt verneombud.

• Som lokalt verneombud eller representant for ansatte ved en enhet skal du i gjennomføringen av en ARK-prosess:

- Delta i forberedelsene av ARK-gjennomføringen ved din enhet. 

I praksis betyr dette at du skal delta i samtaler med leder om hvordan dere kan bruke  den anledningen en arbeidsmiljøundersøkelse gir, til å få til en utvikling i en retning dere ønsker. Din rolle er da å bringe inn ansattes perspektiv i samtalene.

- Delta i planlegging av kartleggingsmøtet som alle ansatte skal inviteres til.

I kartleggingsmøtet skal resultatene fra spørreundersøkelsen gjennomgås. De skal danne  grunnlag for samtaler om hva dere skal bevare og forbedre i arbeidsmiljøet, for å få til  utvikling i den retningen dere ønsker.

I planleggingen av kartleggingsmøtet er din rolle å bringe inn ansatteperspektivet. Det kan være at du ser situasjoner på andre måter enn lederen fordi du har et annet ståsted. Dette kan være viktig å få fram som grunnlag for et godt møte. Du kan for eksempel ha andre forklaringer om hvorfor et resultat fra spørreundersøkelsen er som det er. Du kan også ha kunnskap om forhold som ikke blir synliggjort gjennom resultatene men som du likevel mener det er viktig at det tas hensyn til. Det kan for eksempel være konflikter eller gnisninger mellom en eller flere kolleger, tidligere hendelser, noe du opplevde som veldig bra, forhold du vet at påvirker i positiv eller negativ retning. I planleggingen er det viktig at både leder og eventuell fasilitator får et inntrykk av hvordan ansatte oppfatter at situasjonen er. Det vil bidra til at møtet blir godt tilpasset enhetens aktuelle problemstillinger. 

Ved små enheter kan det være at planleggingen av oppfølgingsmøtet skjer i fellesskap  med alle ansatte. Da deltar du på linje med de øvrige ansatte.

• I selve oppfølgingsmøtet skal du delta på samme måte som alle andre ansatte.

• Du skal delta i utfylling av skjema for oppsummering og evaluering av ARK-gjennomføringen ved din enhet.

I utfyllingen skal du bidra til at både ledelsens og de ansattes perspektiv blir tatt med i besvarelsen av spørsmålene som stilles.

• Uansett organisatorisk nivå eller organisering av vernetjenesten så bør du oppfordre ansatte til å delta i alle ledd av prosessen. Høy deltakelse gir bedre resultat.

• Fordi tiltak som risikovurdering, HMS-/vernerunde og yrkeshygieniske målinger er bedre egnet til å kartlegge slike arbeidsmiljøfaktorer.

• Nei, fordi koblingen mellom ditt svar og din epostadresse er slettet i god tid før forskningen begynner.
• Nei, fordi forskere bare vil få utlevert anonymiserte data der ingen enkeltpersoner kan gjenkjennes.

• Ja, fordi din leder får utlevert ferdige resultatpresentasjoner, der opplysningene du har gitt om alder, kjønn, stillingskategori o.l. ikke er med.
• Ja, fordi alle ansatte vil bli betraktet som en gruppe i analyser for den enkelte enhet.
• Ja, fordi de ansatte slås sammen til grupper i resultatpresentasjonene, slik at den enkeltes svar ikke kan gjenkjennes.
• Ja, fordi analysearbeidet utføres etter en fast mal som er lik for alle enheter/grupper.
• Ja, fordi utarbeidelsen av resultatpresentasjonene starter først etter at koplingen mellom e-postadressene og svarene er slettet.
• Ja, fordi opplysningene du gir om kjønn, alder, stillingskategori o.l. bare vil bli brukt i analyser av store enheter/grupper og institusjonen som helhet, slik at ingen enkeltpersoner kan gjenkjennes.
• Ja, fordi alle svar etter datainnsamlingen lagres på en server uten internettforbindelse, som bare er tilgjengelig for noen få personer i en forskergruppe tilknyttet NTNU, der alle har taushetsplikt.
• Ja, fordi forskere som får tilgang til data fra databasen vil bare få utlevert anonymiserte data, der ingen enkeltpersoner kan gjenkjennes.

• Ledelsen ved institusjonen og den enkelte enhet skal sørge for at resultatene fra undersøkelsen følges opp.
• Status for oppfølgingen skal rapporteres til samarbeidsorganer som f.eks. arbeidsmiljøutvalg.
• Verneombudene skal involveres i oppfølgingsarbeidet.
• Ledere og verneombud skal sammen dokumentere iverksatte tiltak og gjennomførte prosesser.

• Fordi det er viktig at alle slags synspunkter kommer til uttrykk, både fra de som er fornøyd med arbeidsmiljøet og fra de som ser et forbedringspotensiale.
• Fordi du ved å svare er med på å påvirke hva som skal forbedres i ditt arbeidsmiljø.
• Fordi det vil bidra til at din institusjon blir en bedre arbeidsplass.
• Fordi du ved å svare bidrar til å bygge opp en database som vil være verdifull for arbeidsmiljøforskningen.

• Ja, ledere bør svare på lik linje med alle andre ansatte.
• Når vi regner ut resultatene for den enkelte enhet, vil svarene fra lederen ved denne enheten bli ekskludert fra resultatene. Dette gjør vi fordi lederens svar ikke skal være med på å påvirke svarende for den enheten lederen selv er ansvarlig for.
• Lederens svar blir en del av resultatet for en eventuell overliggende enhet, og institusjonen som helhet.

• Hvis du vil ta vare på dine svar, kan du kopiere eller skrive ut skjermbildene mens du fyller ut skjemaet. 

• Hvis du går inn på lenken til spørreskjemaet etter at du har sendt inn besvarelsen, vil du kunne se ditt svar på skjermen.

• Du kan sende en e-post til ark-kontakt@ntnu.no og be om utskrift av ditt svar.

• Forskningen kommer ikke til å fokusere bare på dine svar. Det er større grupper og summen av svar fra mange ansatte som vil være gjenstand for statistisk analyse.
• Forskere som ønsker å bruke data fra databasen må søke om dette, og oppgi hva som er målet med forskningen. Søknadene behandles av en forskergruppe ved NTNU.

Nei, men det er viktig for kvaliteten på undersøkelsen at du svarer på så mange av spørsmålene som mulig.

• Kanskje fordi du har klikket på lenken og sett på undersøkelsen. Du har da aktivert din lenke, og får derfor ikke purring. Finn e-posten du fikk med invitasjon til å delta i undersøkelsen, og finn din lenke der. Hvis du har slettet e-posten og ønsker å svare, kontakt ARK-kontaktpersonen ved din institusjon.

• Ja, om du samtykker i at dine svar skal kunne brukes i forskning, vil dine svar bli innlemmet i en forskningsdatabase sammen med data fra andre universitet og høgskoler som velger å bruke ARK. En slik database vil bli et rikt referanse- og forskningsmateriale som vil muliggjøre forskning på arbeidsmiljøproblemstillinger som er spesielle for universitets- og høgskolesektoren.

• Nei, undersøkelsen er laget for hele universitets- og høgskolesektoren i Norge. Den er tilpasset våre utfordringer samtidig som den skal kunne kartlegge psykososiale forhold i arbeidsmiljøene. Undersøkelsen er utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim.

• Send en e-post til ark-kontakt@ntnu.no, og be om at ditt svar slettes. For at ditt svar skal kunne slettes må du oppgi e-postadressen der du fikk tilsendt invitasjonen til å delta i ARK-undersøkelsen. Du må gjøre dette innen en uke etter at svarfristen ved din institusjon har gått ut.  Etter dette fjernes e-postadressene fra datamaterialet og dermed koblingen mellom e-post og svar.

• Hvis du er verneombud er det din oppgave å etterspørre dette. Du kan henvende deg til leder og spørre når det skal informeres, når møte skal holdes eller når tiltak er planlagt iverksatt.
• Som ansatt kan du henvende deg til verneombudet eller til din leder og etterspørre hvordan den videre prosessen er tenkt gjennomført.

• Fordi det er vanskelig å anonymisere svar som kommer i slike felt.
• Fordi det du kunne tenkt deg å skrive her også kan tas med til gruppesamtalene dere skal ha i forbindelse med oppfølging av resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen.
• Fordi eventuelle kommentarer om selve verktøyet heller ønskes adressert til ark-kontakt@ntnu.no.

• Hvis du oppdager dette mens du holder på, dvs. før du klikker på «Send» på siste side, kan du gå tilbake til foregående sider og endre svarene dine.
• Hvis du har klikket på «Send» på siste side, må du sende en e-post til ark-kontakt@ntnu.no og be om at skjemaet åpnes på nytt.

• Det kan være at den har delt seg i to. Prøv å kopier nettadressen og lim den inn i adressefeltet i nettleseren din. Pass på at du ikke får med deg noen ordmellomrom i adressen – ordmellomrom brukes ikke i nettadresser.

• Det være at E-posten din er satt opp til å lese epost som ren tekst, du kan evt endre dette til html-visning. Du kan også prøve å ta opp e-posten på telefonen eller prøve fra Web-mail, hvis du har det.

• Når du blir bedt om å logge på med Feide må du passe på å velge din organisasjon som tillhørighet. Klikk på "endre tilhørighet" dersom det kommer opp en annen institusjon enn den du er ansatt ved, i dette bildet:

• Hvis du fortsatt ikke kommer inn: Svar på eposten med undersøkelsen og beskriv problemet, så finner vi ut av det sammen.

• Formålet med spørsmålene om ledelse er å kartlegge om du opplever å ha viktige og velfungerende ledere tilgjengelig i ledelsen ved din enhet.
• Dette kan være ledere i forskning, undervisning, administrative oppgaver/tjenester eller andre ledere. Hensikten med disse påstandene er altså ikke å evaluere den enkelte leder.