Navnet ble til etter forslag fra Ulrik Wisløff og er et navn vi er veldig fornøyde med. Navnet er lett gjenkjennelig og samtidig beskrivende for prosjektet. Den tabloide betydningen var at deltakerne i prosjektet skulle bli så spreke at de ble minst 100 år.

Prosjektet finansieres gjennom et samarbeid mellom NTNU og St. Olavs Hospital. Andre bidragsytere er Forskningsrådet, Helse Midt-Norge, KG Jebsen-senteret CERG og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.

De som jobber med prosjekt Generasjon 100 er ansatte og studenter ved NTNU og St. Olavs Hospital. Ansatte har enten en doktorgrad, holder på med doktorgradsarbeid eller er ansatt som ingeniører for å bistå på forskningsprosjekter. Sykepleierne som tar blodprøver er fast ansatt på Forskningsposten for prøvetaking ved ulike forskningsprosjekter. Studentene er enten medisinstudenter, eller tar en mastergrad eller en bachelorgrad innenfor ulike fagområder relatert til prosjektet.

Målet for prosjektet er å kunne besvare om trening har en effekt på flere av de store helseproblemene i den eldre befolkningen i Norge. Generasjon 100 vil gi de største tverrsnittsdata, spesielt på kondisjon, kardiovaskulær helse og funksjonsnivå, på eldre i Norge. I tillegg er det slik at man vet en del om hvordan trening påvirker kroppen i løpet av en periode på 8–12 uker, mens det er mindre kartlagt langvarige effekter slik som Generasjon 100 vil gi muligheter for. Datamaterialet som samles inn vil være enormt i omfang, og vil gi muligheter for forskning på flere områder.

Et av subprosjektene omhandler mentale ferdigheter og fysisk form, og her ble det rekruttert deltakere ved testdagene og på treningsøkter på Dragvoll.

Deltakere som har atrieflimmer (hjerteflimmer) har fått spørsmål om å delta i et subprosjekt knyttet til trening.

Høsten 2012 ble noen mannlige deltakere spurt av to masterstudenter om å delta i et prosjekt der de tok muskelbiopsi, trente i 8 uker og deretter tok ny biopsi.

En blodvolumstudie plukket ut deltakere med høyt og lavt O2-opptak for videre undersøkelser knyttet til blodvolum.

Noen av subprosjektene startet med deltakerrekruttering etter at hovedstudien startet og rekrutterte deltakere til de hadde tilstrekkelig antall, noe som gjorde at ikke alle fikk forespørsel. Det kan imidlertid komme flere subprosjekter etter hvert, slik at det er ikke endelig avgjort hvem som får tilbud om deltakelse i subprosjekter.

Spinning ble valgt fordi det ble vurdert som en aktivitet som mange kan delta på og med liten risiko for skader, selvfølgelig med enkelte unntak. Det er også positivt med spinning at personer i ulik fysisk form kan trene sammen og samtidig med en belastning som er tilpasset hver enkelt. 

Vi har ikke lagt opp til noe alternativ til spinningen for treningene som foregår hver 6. uke på Dragvoll. Det skyldes ressursene vi har til rådighet for instruktører og lokaler. Men det er ukentlige treninger utendørs på Dragvoll på tirsdager og i Granåsen skianlegg på torsdager. Disse foregår med løping eller gange som bevegelsesform.

I utgangspunktet ønsker vi at dere prøver å møte til sykkeltreninger på Dragvoll etter oppsatt plan, ca. hver 6. uke. Ved behov for engangs endringer så kan dere sende oss en e-post god tid i forveien, så prøver vi å finne et nytt tidspunkt. Dersom dere har behov for varige endringer av treningsdag, så kan dere be om å få ny plan når dere er på trening på Dragvoll.

Dessverre har vi ikke kapasitet til flere O2-tester enn de som er planlagt ved oppstart, etter ett og tre år. En test beregnes til minst ca. 30 min, noe som betyr at vi brukte minst 800 timer bare på O2-testene i første runde. Vi brukte et helt år på å teste de 1564 deltakerne som er med, og hver runde med testing krever alle arbeidsressurser og lokaler vi har tilgjengelig.

I blodprøvene undersøkes hemoglobin, mikroCRP, kolesterol, triglyserider, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol, glukose og HbA1c (langtidsblodsukker). I tillegg fryses det ned blod som kan analyseres på mye forskjellig i fremtiden, uten at man vet eksakt per i dag. Dette oppbevares foreløpig ved vår egen biobank på Akutten og Hjerte-lunge-senteret, men skal senere på langtidsoppbevaring ved HUNT biobank i Levanger.

Nivåene av vitaminer og mineraler blir ikke undersøkt.

Blodprøvene analyseres ved avdeling for medisinsk biokjemi ved St. Olavs hospital, og resultatene lagres i prosjektets databank. Deltakere med resultater utenfor veiledende referanseområder får brev med informasjon om dette, og kan ta med dette til fastlege ved neste time. Fastlegen får ikke automatisk beskjed om blodprøveresultater, men har tilgang til de ved behov. Dersom det skulle oppdages tilfeller av hastesaker knyttet til sykdom så vil deltakeren få beskjed på telefon.

I første runde fikk deltakerne muntlig beskjed om en del resultater underveis på testdagene, i tillegg til et ark med skriftlige resultater for blodtrykk, makspuls, oksygenopptak og anbefalt intensitetsnivå for trening. Ved booking til ny testing kommer vi til å be deltakerne om å ta med resultater fra første runde (spesielt O2opptak), så kan man sammenligne med årets resultat. En del av resultatene krever videre bearbeiding og statistiske analyser før man kan gå ut med resultater, og dette er noe som ofte kan ta lang tid med et så stort datamateriale som i Generasjon 100.

Resultatene fra InBody-maskinen som brukes i Generasjon 100 ble presentert for deltakerne muntlig etter testingen. Grunnen til at vi ikke deler ut resultatarket er at maskinen måler mye forskjellig som ikke er aldersjustert, bl.a. en total helsescore. Helsescoren favoriserer personer med mye muskler, og muskelmassen vil som hovedregel avta med økende alder. Dette betyr at for mange i aldersgruppen 70–77 år vil helsescoren kunne være under det anbefalte, selv om man er frisk og i god form for alderen.

For flere av testene som er gjort i prosjektet finnes det pr. i dag få referanseområder for aldersgruppen. Vi ønsker derfor å bidra til nye referanseområder for aldersgruppen som deltar i prosjektet.