24 februar 2022 angrep Russland Ukraina. Forut for dette hadde Putin begynt å bruke gass som et våpen, og andelen av EUs gassetterspørsel som dekkes av russisk forsyning falt fra 40 prosent i 2021 til 13 prosent i 2023. Resultatet var en flerdobling av europeiske (og norske) strømpriser.

En gruppe NTRANS forskere* bestående av Kristin Linnerud, Anders Dugstad, Bente Johnsen Rygg, Geoffrey Sean Gilpin og Erling Holden, var nysgjerrige på hvordan krig og energikrise har endret våre tanker om havvind og internasjonalisering av kraftsektoren. For å studere dette sammenlignet de to valgeksperimenter** blant 1600 nordmenn i desember 2020 og desember 2023.

I bakhodet hadde de oljekrisen i 1973. Da kuttet Organisasjonen av arabiske petroleumseksporterende land (OAPEC) oljeeksporten til land som støttet Israel under Yom Kippur-krigen. Dette bidro til økt satsing på nye, innovative energiløsninger, inklusiv kjernekraft og energieffektivisering.

Professor Kristin Linnerud* trekker fram to overraskende funn fra dagens energikrise:

• Krisen har ikke ført til økt innovasjonslyst, i hvert fall ikke for havvind. Selv om folk flest fortsatt foretrekker vindkraft på havet framfor vindkraft på land, så er deres entusiasme for å betale for en satsing på havet kraftig redusert.
• Krisen har i liten grad ført til økt iver for en proteksjonistisk politikk. Faktisk er den gjennomsnittlige nordmannen mindre skeptiske til internasjonale investorer enn de var før krisen. Og, det er kun de som lever i de sørlige prisområdene, og ble rammet av prisoppgang på strøm, som har blitt mer kritisk til eksport av kraft.

‘Jeg tror forklaringene ligger i vår unike energisituasjon og -politikk’, sier Linnerud.  

‘Norge har en god kraftbalanse, importerer ikke (russisk) gass og føler energikrisen først og fremst som en kraftig økning i strømprisene. Muligens gjør dette oss litt sedate når det gjelder å bruke milliarder av kroner på å støtte en ny og innovativ teknologi’, påpeker Linnerud.

Hun trekker også fram at Norge nylig har strammet til konsesjonsvilkårene for vindkraft og innført grunnrenteskatt der deler av inntekten pløyes tilbake til vertskommunene. ‘Gode energipolitiske grep kan ha svekket motstanden mot internasjonalt eierskap og vindkraft på land’, spekulerer hun.

Masterstudenter og forskere ved HVL og NMBU jobber nå videre med å forstå disse holdningene ved å intervjue berørte parter.

----

*Kristin Linnerud, professor NMBU og professor II HVL; Anders Dugstad, forsker NMBU; Bente Johnsen Rygg, førsteamanuensis HVL; Geoffrey Sean Gilpin, førsteamanuensis HVL; Erling Holden, professor NMBU og professor II HVL.

** Et valgeksperiment er basert på tanken om at vi gjør valg som maksimerer vår nytteverdi. I disse valgeksperimentene ble man presentert for 8 valgkort. I hvert valgkort måtte man velge en av to vindkraftscenarier for Norge fram mot 2040, der scenariene var beskrevet ved 5 attributter (lokalisering, eierskap, hva kraften skal brukes til, turbinhøyde og konsekvenser for strømregningen). Valgene er laget slik at det er vanskelig å velge. Slik får vi avdekket hva folk synes er viktigst og hva som er mindre viktig. Vi får også målt hva de er villig til å betale for å unngå bestemte utfall. Dette kan brukes til å forbedre kost-nytte analyser.