I over 30 år har samfunnsvitenskapelige forskere pekt på hvordan strømforbruket vårt er tett knyttet til samfunnsstrukturen og måten vi lever livene våre på. De siste årene har det vokst frem nye begreper som fleksibilitetskapital og fleksibilitetskvinner, som beskriver hvorfor mange husholdninger har utfordringer med å optimalisere strømforbruket sitt i tråd med pris-signaler som time-of-use-tariffer og effekt-tariffer.

Som en løsning på at hverdagslivet stikker kjepper i hjulene for manuell fleksibilitet – som for eksempel å ta dusjen utenfor "peak-perioder" – ser vi nå at automatiserte løsninger kan være nøkkelen for å få ut fleksibilitet hos husholdningskunder. Smart elbil-lading gir allerede gode effekter, men også varmtvannsbereder og andre trege laster har potensialet til å bidra til fleksibilitet gjennom automasjon uten at det går på bekostning av hverdagslivets rutiner. Slike tiltak kan senke effekttoppene, men hver løsning gir nye spørsmål: Hvordan får vi sosial aksept for automatiserte løsninger i hjemmet?

Dette spørsmålet har NTRANS’ postdoktor Ida Marie Henriksen og professor Tomas Moe Skjølsvold sett på det siste året gjennom User-TPC-prosjektet «Social License to Automate 2.0». Der finner de at det er en signifikante variasjoner i sluttbrukers mulighet for automasjon, som er påvirket av kapasitet, mulighet og villighet. Rapporten anbefaler at man må jobbe aktivt for en inkluderende automasjon, bygger opp de sosiale motivasjonene for energisamfunn og at vi må forbedre hvilke data vi samler inn om vi skal få med folk gjennom en rettferdig omstilling.  Lyst å lære mere sjekk ut rapporten:  https://d3uh4c65jiguth.cloudfront.net/wp-content/uploads/2024/12/UsersTCP_SLA2.0_FinalReport.pdf