laere_for_livet

Lære for livet

Hva kjennetegner så en kompetent lærer for en elev med JNCL? Den kom-

petente læreren liker å jobbe i team, er opptatt av å lære eleven og elevens fa-

milie å kjenne og er positiv til å erverve kunnskap om sykdommen, om mulig-

hetene, om fag, om hjelpemidler og om metodikk. Den kompetente læreren er

opptatt av elevens læring, dokumenterer læringsresultatene og har utviklings-

og endringskompetanse. Det er svært sentralt at læreren er kreativ og har ty-

delige forventninger til eleven med JNCL. Det blir viktig å være til stede for

eleven og familien, i medgang og i motgang.

Gi nok hjelp – ikke for mye. Læreren skal ikke overta rollen som «sjåfør» i gjøre-

mål som eleven kan utføre selv. La eleven bruke den tid han/hun trenger på hver-

dagslige oppgaver, som for eksempel å ta frem bøkene sine eller stenge av PCn sin.

5.4.4 Valg av skoleform

Ifølge opplæringsloven har eleven rett, men ikke plikt, til å gå på den nærmeste

skolen. Dersom nærskolen ikke kan gi eleven et tilfredsstillende læringsut-

bytte, vil alternativer som kommunal spesialskole eller spesialklasse på annen

skole være å foretrekke. Det er viktig at valget av skole og skoleform ikke styres

av kommunale prinsipper og rådende utdanningspolitikk. Fokuset skal være

på elevens ve og vel.

Det kan være krevende å ha ansvar for en elev med diagnosen JNCL. Det vil

foreligge krav om særlig kompetanse og bruk av ressurser. Ved noen skoler er det

etablert spesialklasser der elever med lærevansker får undervisning i små grup-

per. I våre større byer vil man kunne finne hele skoler som har spesialisert seg på

spesialpedagogikk, og som har en annen type ressurser enn hva normalskolen

besitter. Rundt om i landet finnes det også en rekke private skoler tuftet på alter-

nativ pedagogikk. Vurdering av skoleform krever et helhetsperspektiv på elev og

Ellen hadde 7 fine år på barneskolen, selv om det gradvis ble vanskeligere å holde

følge med klassekameratene. Undervisning i enerom ble stadig vanligere og det

sosiale mer problematisk. Bekymringen ved overgangen til ungdomsskolen var

bl.a. at Ellen skulle bli ensom. Foreldrene valgte derfor spesialskole for barn med

generelle lærevansker. Dette var et meget godt valg. Hun ble inkludert i et klasse-

fellesskap, fikk venner og opplevde faglig mestring. Det robuste spesialpedagogiske

miljøet tilegnet seg raskt kompetansen som medførte at Ellen fikk et godt pedago-

gisk tilbud.