laere_for_livet

Kapittel 5 Opplæringsloven og skolen

I Veileder til spesialundervisning (Utdanningsdirektoratet, 2009, s. 6) står

det følgende: «Alle har et læringspotensial. Når manglende læringsutvikling i bar-

ne- og ungdomsalderen utelukker mange fra å delta i kunnskapssamfunnet, er det

systemet som feiler.»

Spesialundervisningen skal i utgangspunktet gjennomføres innenfor rammen

av nærskolen og den ordinære klassen. Tiltak som ikke følger disse reglene,

må være basert på faglig grunnlag. Dette skal være uttrykt i den sakkyndige

vurderingen og i enkeltvedtaket.

5.2.2 Undervisning i de synskompenserende fagene

Elever med rettigheter i henhold til opplæringslovens § 2-14 har rett til inn-

til 1525 klokketimer i grunnskolen i tillegg til den ordinære timerammen.

Elever med rettigheter i henhold til opplæringslovens § 3-10 har rett til inntil

456 klokketimer på videregående opplæring i tillegg til den ordinære time-

rammen (Opplæringsloven, 1998). Loven gir altså disse elevene en rett til et

utvidet undervisningstilbud. Loven omfatter de synskompenserende fagene

punktskrift (lesing og skriving), IKT for synshemmede, mobilitet og ADL for

synshemmede.

Opplæringslovens §§ 2.14 og 3.10 uttrykker at «sterkt svaksynte og blinde elever

har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige

tekniske hjelpemidler. Elevene har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg frem

på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. Før det blir gjort vedtak om slik

opplæring, skal det foreligge en sakkyndig vurdering».

Rettighetene som er presentert ovenfor, utgjør maksimalt fire timer à 60 mi-

nutter pr. skoleuke i gjennomsnitt i tillegg til den ordinære undervisningen.

Ressursen knyttet til denne opplæringen skal dekkes av skolens ordinære bud-

sjettramme ettersomdette er definert somordinær opplæring. Rettigheten, som

skal vurderes individuelt hvert år, krever sakkyndig vurdering og enkeltvedtak.

Rettighetene knyttet til opplæringslovens kapittel 5 og rettighetene knyttet til

opplæringslovens §§ 2-14 og 3-10 skal vurderes og behandles som to forskjellige

og kompletterende rettigheter. Mange kommuner har imidlertid vanskeligheter

med å skille mellom disse rettighetene fordi begge rettighetene har spesialpe-

dagogiske fag som domene, og fordi §§ 2-14 og 3-10 beskriver relativt ukjente