laere_for_livet

Lære for livet

erstatning for vanlig tekst og bilde. Både taktile og auditive læremidler bør tas

i bruk. Hørselen er en viktig læringssans for personer som ikke ser og vil hel-

ler ikke bli rammet av JNCL-sykdommen. Å sikre en læringssituasjon uten for

mye lydstøy blir derfor viktig.

Barnets nærpersoner, herunder pedagogisk personale, må gjennomgå en

omskolering for å kunne forstå hvordan et barn som ikke ser, opplever omgi-

velsene og henter inn informasjon. Det er også nødvendig å lære seg hvordan

man kommuniserer med barn og unge som ikke ser.

2.3.2 Stagnasjon og tilbakegang i mental og kognitiv utvikling

Barn og unge med JNCL har på grunn av den gradvise mentale og kognitive til-

bakegangen en annerledes læringsprogresjon enn såkalt «normale» barn. Det

betyr ikke at de ikke kan lære. Barn og unge med JNCL slutter

aldri

å lære.

Stagnasjon og tilbakegang i mental og kognitiv utvikling foregår gradvis, men

også her er det store variasjoner mellom enkeltpersoner. De første synlige teg-

nene er gjerne nedsatt korttidshukommelse og redusert evne til å huske det som

er blitt sagt og ferske hørselsinntrykk. Samtidig husker barnet gjerne kunnskap

og opplevelser som var ervervet

før

synstapet og den reduserte kognitive utvik-

lingen svært godt. Logisk resonnement og abstrakte begreper blir vanskeligere

for noen. Selv om det ikke er noe i veien med hørselen, vil en JNCL-ungdom få

stadig større problemer med å ta til seg innholdet i det som sies (Frambu, n.d.).

Reduserte mentale og kognitive evner krever særskilte tilnærminger til læ-

ring, individtilpassede læringsmetoder og spesiell kunnskap hos dem som skal

undervise målgruppen. Elevens adferdsendringer, konsentrasjonsvansker og

behov for hvilepauser forsterker dette kravet.

Tiden må utnyttes effektivt og godt når man arbeider med barn og unge

med JNCL. De pedagogiske tiltakene som settes inn, må fokusere på teore-

tisk kunnskap og praktiske ferdigheter som den unge vil ha glede og nytte av

i sitt praktiske og sosiale liv. Som med andre barn og unge lærer også JNCL-

barn best når det tas utgangspunkt i deres egne interesser, og når læringen

gjøres spennende og lystbetont. Å skape entusiasme hos den enkelte, til tross

for et vanskelig utgangspunkt, er også motiverende for den som er ansvarlig for

opplæringssituasjonen.

2.3.3 Kommunikasjonsvansker

Når synet forsvinner, vil de fleste JNCL-barn begynne å snakke desto mer.

Både for læring og for sosialt samspill vil kontinuerlig skravling kunne bli en

stor utfordring dersom man ikke finner gode måter å avlede barnet på. Mange