47 / 64
47
ZEB
annual report 2014
glazing units with multiple panes can pose
a problem for the robustness and lifetime of
the glazing due to high cavity temperatures.
Surface temperatures reaching as high as 150
°C were found to occur during really warm
summer days. Solutions for solving this and
keeping temperatures at acceptable levels
must be sought and developed.
|
Vinduer er helt sentrale i bygninger som
har som mål å redusere energibehov og
CO2-avtrykk. Tidligere studier viser at store
deler av netto energibehov i en kontorbygning
kan relateres til varmetapet i fra vinduer
og behov for avkjøling som følge av store
solvarmetilskudd sommerstid. Det er derfor
nødvendig at den samlede energibalansen
- forholdet mellom tilført og tapt energi – i
bygget blir riktig vurdert. Store vindusflater er
generelt sett fordelaktige for å øke lysinnslipp,
mens mindre vindusareal er en fordel for å
begrense varmetapet.
Vinduer som har god isolasjonsevne og på
samme tid gir tilgang til en passende del
solvarme inn i lokalene, er viktige for å oppnå
et lavt energibehov. På samme tid er det
viktig å ta med i betraktningen at vinduene
er det bygningselementet som gir utsyn og
en forbindelse mellom ute- og innemiljø.
Derfor må de også bidra med nok daglys.
Tradisjonelt har det vært vanskelig å oppnå
kombinasjonen av god isolasjonsevne og
høy dagslystransmisjon. Vi har derfor sett
nærmere etter løsninger som forbedrer
vindusglassenes termiske egenskaper.
Det er flere parametere som kan forbedres for
å øke isolasjonsevnen til ei rute og dermed
forbedre ytelsen til hele vinduet. De tre
viktigste faktorene er antallet lag med glass,
emissiviteten til glassflatene og den termiske
konduktiviteten til de gassfylte hulrommene
mellom glassene.
Det har blitt påvist at det å øke antallet glass
i den isolerte glasskonstruksjonen (IGU),
er den mest effektive måten å forbedre
isolasjonsevnen. Å øke antallet glass vil
imidlertid øke vekten av rutekonstruksjonen
betraktelig, og både montering og håndtering
av vinduet blir vanskeligere. En løsning på
dette er å bygge opp rutene med tynne,
mellomliggende glass. Med denne løsningen
blir den strukturelle stabiliteten tatt vare på
av å bruke tradisjonelle glass i de ytterste
lagene, typisk ca. 4-6 mm tykke. Mens de
mellomliggende lagene erstattes med glass
eller polymerer med en tykkelse på 0,1 mm.
Ved å gjøre denne utskiftingen kan vekten
til disse mange-lags rutene reduseres og
dermed holdes på nivå med vekten til to-lags,
eller tre-lags ruter.
Det må tas med i betraktningen at det å
forbedre isolasjonsevnen til rutene kun er en
del av puslespillet. Å forbedre den termiske
isolasjonsevnen vil ofte gå på bekostning
av andre egenskaper, som rutens evne
til å transmittere solenergi og synlig lys. I
tillegg til termisk ytelse, optiske egenskaper
og estetikk, må aldringsegenskaper og
robusthet opprettholdes på et tilstrekkelig
nivå. Ett av funnene i dette arbeidet var at de
termiske belastningene på glassene kan få
konsekvenser for robustheten og levetiden
som følge av høye hulromstemperaturer.
Overflatetemperaturer på opptil 150
°C ble beregnet til å inntreffe på varme
sommerdager. En må lete etter løsninger
som balanserer disse forholdene og utvikle
løsninger som bidrar til å holde temperaturene
innenfor akseptable nivå
References
|
Referanser
:
Forthcoming article by Steinar Grynning, Bjørn Petter
Jelle, Tao Gao, Arild Gustavsen and Berit Time in Energy
and Building
.
Cross-section of Superwindow INVIS 160
STACK.
|
Visningsmodell av vinduet INVIS 160
STACK (fra produsenten Superwindows).
U-value for centre-of-glass as a function of
the number of glass panes with different gas
thermal conductivities.
|
U-verdi i senter av
ruten som en funksjon av antallet glassruter, og
med ulike konduktiviteter på de mellomliggende
gassfylte hulrommene.