Studiets oppbygning - Materialteknologi - masterstudium (5-årig)
Studiets oppbygning
Foto: Spætt film AS/NTNU
Sivilingeniørstudiet i materialteknologi er et 5-årig masterprogram. De 2 første årene er felles for alle på studieprogrammet og 3. studieår velger man selv fordypning.
Studiet er praktisk rettet og selv om det er mange supplerende fag, er mesteparten av studiet fokusert på materialteknologi. Allerede fra første semester vil man ha dedikerte materialteknologifag og praktisk laboratoriearbeid. Man får erfaring med bruk av moderne analyseverktøy som elektronmikroskop og røntgendiffraksjon, man får prøve seg på mer tradisjonelle metoder som smiing, sveising og støping, og man får muligheten til å jobbe i NanoLab, som er et av NTNUs mest avanserte laboratorier.
Arbeidsgivere har gjennom mange år blitt kjent med hva det vil si å være en sivilingeniør fra NTNU, og den meget solide tverrfaglige bakgrunnen er en vesentlig del av hvorfor sivilingeniører fra materialteknologi er svært ettertraktet på arbeidsmarkedet.
I likhet med andre sivilingeniørutdanninger ved NTNU, danner studieprogrammet et solid tverrfaglig grunnlag. Man vil for eksempel lære viktige aspekter ved det å jobbe i interdisiplinære team, å jobbe som prosjektleder, å inneha en sjefsstilling, eller å drive sitt eget selskap. I tillegg til materialteknologi har man fag som matematikk, IT/programmering/modellering, filosofi og etikk, mekanikk, kjemi, fysikk, statistikk, termodynamikk, teknologiledelse, med mer.
Fra 3. år velges én av tre hovedprofiler (spesialisering/fordypning) basert på egen interesse:
Det 4. studieåret består nesten utelukkende av valgfag, og i det 5. året jobber man med prosjekt- og masteroppgave som ofte er forskingsprosjekter i samarbeid med industrien.
Studieplan detaljer
Her kan du ta en kikk på obligatoriske og valgbare emner fordelt på år og semester.
Gå til studieplanLag egen superleder i 2. klasse
En superleder er et materiale som mister all elektrisk motstand hvis det kjøles ned til en viss temperatur. I tillegg har de helt spesielle magnetiske egenskaper, som gjør at man blant annet kan levitere en magnet over en superleder.
Under et prosjektarbeid i vårsemesteret i første klasse, ble vi, en vennegjeng på fem, introdusert for dette spennende fenomenet. Etter å ha lest litt om det på egenhånd, tok vi kontakt med Institutt for materialteknologi, og fikk økonomisk støtte til å produsere superledende materialer selv på fritiden vår mens vi gikk i andre klasse. Sammen med noen hjelpsomme fagfolk fra instituttet, klarte vi å komme fram til de nødvendige kjemikaliene og metodene for prosjektet vårt. Etter en del timer med planlegging og laboratoriearbeid, sto vi med flere ferdige superledere i hendene. Ulike laboratorietester viste at forsøket var vellykket!
Superlederen vi lagde kalles YBCO, for yttrium-barium-kobber-oksid, og har den kjemiske formelen YBa2Cu3O7-δ. Dette er en høytemperatur-superleder, som betyr at den får superleder-egenskaper ved så høy temperatur at man kan bruke flytende nitrogen som kjølemiddel. Det vil si -196 °C. For enkelte andre superledere, må man bruke flytende helium, som går helt ned til -270 °C.
Institutt for materialteknologi var svært hjelpsomme når vi ønsket å jobbe med våre egne forskningsprosjekt, allerede så tidlig som ett år inn i studiene. De støttet oss, og lot oss jobbe selvstendig med interessene våre, selv om de ikke var relatert til fagene vi hadde mens vi jobbet med superlederne.
Hilsen studenter ved sivilingeniørutdanning materialteknologi