Sammen med medstipendiat Fredrik S. Hoen designet vi en nettbasert Likert-undersøkelse på selvrapporterede endringer i reisemønster under pandemien (n = 360). Undersøkelsen ble gjennomført under pandemien fra juni til juli 2021. Respondentene ble også spurt om hvilke forventninger de hadde til deres eget aktivitetsnivå etter pandemien. Endringer i aktivitietsnivå ble målt med en 5-punkt Likert-skala hvor respondentene kunne svare om de hadde opplevd en reduksjon, ingen endring eller økning under pandemien sammenlignet med før; samme skala var gjaldt for en etter- og før pandemi sammenligning. 

Det er blitt presentert deskriptiv statisitikk for hele utvalget, samt også disaggregert per sosioøkonomiske variabel hvor resultatene er presentert om det skulle være tendenser for ulikheter. Det ble blant annet oppdaget at individer med fysiske nedsettelser hadde den tydeligste nedgangen i aktiviteter utendørs, og at kvinner hadde en større økning i bruken av digitale sosiale plattformer under pandemien sammenlignet med menn (faktisk aktivitetsnivå avhenger selvsagt av nivået de allerede lå på før pandemien). 

Med bruk av binær logistisk odd-ratio regresjon ønsket vi å se nærmere på forholdet mellom hjemmekontor og digitale kaffepauser under pandemien, to aktiviteter som tidligere hadde slått ut som statistisk siginifikante i lineær regresjon til hensyn til respondentenes grad av ønske om hjemmekontor post-pandemi (stat.sign er ikke et krav for å kunne undersøke sammenhenger nærmere, men det kan gi en pekepinn). Det å ha hatt digitale kaffepauser under pandemien skal ha vist seg å ha en positiv effekt i kombinasjon med hjemmekontor, og det å ha hjemmekontor med lite kaffepauser svekker ønske om hjemmekontor post-pandemi. Dette forteller oss at den sosiale komponenten i arbeidshverdagen spiller en sentral rolle.

Videre har vi også funnet ut at man gjerne får mer (tids)optimistiske svar fra respondentene når man spør om deres forventninger for fremtiden (noe som er forståelig ettersom post-pandemi situasjonen i noen grad kan sammenlignes med inngangen til et nyttår med forventninger/nyttårsforsetter). De fleste forventet en større økning (i aktivitet) for flere aktiviteter enn de forventet en reduksjon, noe som kan utgjøre en utfordrende hverdag rent tidsmessig om det skulle være det reelle tilfelle. For eksempel var det flere som ønsket å være mer aktive utendørs og reise mer innenlands i Norge; da forventet vi å se at de samme personene ville svare å redusere helgereisene til utlandet, noe som viste seg være det motsatte tilfelle. De som ønsker å være aktive innenlands ønsker også å dra mye utenlands. Det er mulig vi heller har klart å fange opp en type ‘travelbug’ personlighet fremfor å predikere hva fremtiden har å bringe. 

Det var også noe mer vanlige funn som at hjemmekontor og nettshopping er kommet for å bli, og at tilbakevendingen til shoppingsenteret er nokså todelt.

Arbeidet/artikkel er blitt presentert på European Transport Conference i 2021. Et utkast (artikkel), etter en runde med revisjon, er sendt til tidskriftet ‘Case Studies on Transport Policy’ per September 2022.