Over halvparten av kroppen vår er vann (H₂O). Vannmolekylet består av to hydrogenatomer (H) og ett oksygenatom (O), så kroppen inneholder derfor mye av disse to grunnstoffene. Hydrogenatomene er de vi har aller flest av i kroppen, men siden hvert hydrogenatom er bittelite så blir det ikke mange kilo hydrogen til sammen likevel. Oksygenatomene er større og tyngre, og oksygen er derfor det grunnstoffet som utgjør flest kilo av kroppen din.

Karbon, med symbolet C, kalles livets grunnstoff. Det er fordi det er karbon i alt som er levende: i mennesker, dyr og planter. Karbonatomene er spesielle fordi de kan lage lange kjeder, som gir opphav til utallige molekyler. Disse molekylene er grunnlaget for oppbygningen av kroppen.

Etter oksygen, karbon og hydrogen, har vi mest av grunnstoffene nitrogen (N), kalsium (Ca), fosfor (P), natrium (Na), kalium (K), klor (Cl) i tillegg til en rekke andre grunnstoffer.

Tabellen viser fordeling av grunnstoffene i kroppen til et menneske som veier 50 kg:

Ressurser til nedlasting

• Oppgaveark til elevene: Grunnstoffene i kroppen (pdf)
  • Elevene skal prøve å plassere riktig grunnstoff ved riktig pil
• Dukka med forklaring på fargene (pdf)
• Kakediagram som viser grunnstoffene i kroppen (pdf)

Bli med på en reise gjennom periodesystemets historie!

På tidsreisegrunnstoff.no kan du bla deg gjennom ei tidslinje som viser vktige oppdagelser knyttet til periodesystemet. Ved å trykke på de ulike ikonene på tidslinja får du opp tekst og bilder, og ev. video med informasjon.

Lenke

tidsreisegrunnstoff.no

Elevaktiviteter

• Bokmål
  • 7. trinn
  • Ungdomstrinn
  • Vg1 SF
  • Kjemi 1
  • Kjemi 2
  • Word-utgave av elevaktivtetene, som kan brukes dersom du ønsker å gjøre endringer.
• Nynorsk
  • 7. trinn
  • Ungdomstrinn
  • Vg1 SF
  • Kjemi 1
  • Kjemi 2
  • Word-utgåve av elevaktivtetane, som kan brukes dersom du ønsker å gjere endringer.

Lærerveiledning

• 7. trinn
• Ungdomstrinn
• Vg1 SF
• Kjemi 1 og 2

Kilder

• Kildeliste

Her får du en oversikt over kildene som er brukt for å utvikle innhold til tidslinja.

Dette er en undervisningsmodul som kan tilpasses og brukes på ulike trinn. Målet er at elevene skal bli kjent med periodesystemet og egenskapene til noen av grunnstoffene, og at de skal kunne bruke periodesystemet som informasjonskilde.

Ressurser til nedlasting

• Last ned presentasjon (ppt)
• Last ned lærerveiledning (pdf)
• Last ned arbeidsark til elevene (doc)

Undervisningsmodulen er utviklet ved institutt for lærerutdanning, NTNU, som en del av Erasmus+prosjektet STEMkey. På STEMkeys nettside finnes flere undervisningsmoduler på engelsk.

Klarer elevene å skrive navnene sine med grunnstoffsymbolene?

Hvor mange ord klarer de å skrive?

Hvilke bokstaver mangler?

Ressurser til nedlasting

• Last ned grunnstoffkort norsk (pdf)
• Last ned grunnstoffkort engelsk (pdf)

Husk ensidig utskrift. Kortene kan lamineres for å vare lengre.

Vi er stort sett vant til å se periodesystemet framstilt i 2 dimensjoner, men det kan også fint framstilles i 3 dimensjoner på ulike måter. Her har vi instruksjoner for å lage tredimensjonale periodesystemer i papir, alt du trenger av utstyr er saks og lim/teip, i tillegg til papirmalene. Malene kan skrives ut i ønsket størrelse.

Vi har to ulike modeller:

Modellen til venstre ble presentert av den franske fysikeren M. Courtines i 1925. Modellen til høyre er utviklet av Roy Alexander, en amerikansk utstillingsdesigner, i 1965.

Ressurser til nedlasting

• Last ned mal til Courtines' periodesystem (pdf)
• Last ned mal til Alexanders periodesystem (pdf)

Tredimensjonale modeller er en effektiv måte å framheve ulike egenskaper hos grunnstoffene på. Vi har instuksjoner til å bygge tre modeller i LEGO, som viser tetthet, radius eller ionisasjonsenergi til de ulike grunnstoffene.

Ressurser til nedlasting

• Last ned periodesystem med tetthet (pdf)
• Last ned periodesystem med radius (pdf)
• Last ned periodesystem med ionisasjonsenergi (pdf)
• Last ned periodesystem med elektronegativitet (pdf)

Modeller av periodesystemet som man kan skrive ut med 3D-printer.

Legg merke til at modellene har tekst som kommer til å bli utydelig om man skalerer ned modellene. Filene er i stl-format.

• Tetthet
• Radie
• Ionisasjonsenergi

Magnetiske atommodeller er fine å bruke for å illustrere krefter som er involvert i kjemiske bindinger. Modellene er 3D-printet og har en magnet i midten. Med like sterk magnet i alle kulene, men ulik radius, får kulene ulik tiltrekningskraft, slik atomene også har.

Vi har laget oppskrift på hydrogen (hvit), karbon (svart), oksygen (rød) og et halogen (grønn).

På Skolelaboratoriet sine nettsider finner du både utskriftsklare modeller og video med beskrivelse på hvordan de kan brukes.