(Publisert 05.06.20)

Forskningssprint er et helt nytt fenomen. En ny arbeidsmetode forskerne våre bruker for å komme fortere til målet. Og da er det ikke en fysisk målstrek med banner over vi snakker om …

– I forskningssprinten jobber vi forskere tett sammen med partnere i næringsliv og forvaltning for å løse oppgaver i fellesskap, sier forsker Marius Korsnes.

Forskningssprintens far

Den nye arbeidsmetoden er oppfunnet av NTRANS-forsker Tomas Moe Skjølsvold, som er professor og nestleder.
– Ja, det var muligens jeg som kom på det, ler Skjølsvold. – Ideen kom da vi jobbet med søknaden om å bli et senter for miljøvennlig energi (FME). Vi vil finne innovative og effektive måter å jobbe på. Tradisjonelt sett har vi lange tidshorisonter innen forskning, med stipendiater som jobber med prosjekter over tre-fire år. Men omverdenen og brukerpartnerne er vant til at ting går mye fortere, ofte med tidsperspektiver på ukesbasis. Vi vil også bidra til nye arbeidsformer som lar oss samarbeide mer effektivt. I en forskningssprint kan vi jobbe hurtig og intenst innenfor definerte områder, sier professoren.

Klimakur 2030

– Nylig hadde vi første arbeidsmøte med NTRANS-forskere i forskningssprinten «Fra klimaplan til handling» som fokuserer på Klimakur 2030. Der var det full konsentrasjon, og det trengs for å sikre god, tverrfaglig forskning. Det var mange flere enn forventet som deltok på oppstartsmøtet, sier Korsnes.

– Vi skal holde på i seks måneder med denne sprinten, og vi skal publisere en «Policy brief»-rapport med anbefalinger, sier forsker Pernille Seljom. – Miljødirektoratet var med på oppstarten, og de var veldig interessert i å dele av sin kunnskap om Klimakur 2030.  Vi har også hatt et eget formøte med Miljødirektoratet, forteller Seljom.

NTRANS forsker på tvers

NTRANS-forskerne er fra flere universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner, og alle er eksperter innen feltene fornybar energi, klima og bærekraftig omstilling.
– Vi jobber veldig bredt i NTRANS, og har mange ulike fokus: psykologi, økonomi, samfunn og internasjonale koblinger, for å nevne noen, sier Korsnes.

Kontaktpersoner: